R&b-prinsessen Rihanna

Forholdet mellom Rihanna og Chris Brown endte i en tragisk såpeopera, men la oss ikke glemme musikken. Blant de kvinnelige r&b-artistene er det liten tvil om at Rihanna nå puster Beyoncé tyngst i nakken.

Rihanna debuterte med monsterhiten «Pon De Replay», og etter litt hastverksarbeid befestet hun sin posisjon som r&b-prinsesse med albumet Good Girl Gone Bad. Med norske øyne er det også spesielt moro at Stargate skal ha sin bit av æren for suksessen, og skal jeg rette opp én ting i mine anmeldelser er det slakten av «Unfaithful». Den høres riktignok fortsatt mest som en Evanescence-ballade, men etter at jeg ufrivillig måtte høre monsterhiten igjen og igjen måtte jeg bukke under og innrømme at det var en bra Evanescence-ballade.

«Unfaithful» står også igjen som Stargates endelige gjennombrudd på det amerikanske popmarkedet, og brøytet veien for deres dominans på de amerikanske pop- og r&b-listene. Så den surmagede kritikken der må jeg bite i meg igjen og konstatere at Jay-Z hadde rett og jeg tok feil. Men at andrealbumet A Girl Like Me er et sprikende hastverksarbeid, det står jeg fortsatt for.

Nå skal det bli spennende å se hva de tidligere turtelduene finner på framover. Både Rihanna og Chris Brown varmer opp for nye album.

Rihanna
Music of the Sun
Syndicate Rhythm Productions/Def Jam Island/Universal 2005
4/6

R&b in a reggae style.
Hadde det ikke vært for Mariah Careys ”We Belong Together” ville “Pon De Replay” av 17 år gamle Robyn Rihanna Fenty vært den store sommerslageren i USA. Nå fester låten seg i Norge også, båret fram på en dancehall light-rytme og heftig håndklapping.

Rihanna er fra Barbados, ble oppdaget av den erfarne popprodusenten Evan Rogers (*Nsync, Christina Aguilera) og fikk platekontrakt av Jay-Z. Da er det ikke rart debutalbumet balanserer mellom karibisk pop, hiphopfarget r&b, tenåringspop og svulstige ballader. Rihanna er klart best i reggae-modus, som ”Pon de Replay” og oppdateringen av Dawn Penns eviggrønne ”You Don’t Love Me (No, No, No)”.

Hun klarer seg også fint i det melodiøse tittelsporet og når hun låner fra Clipse og Boogie Down Productions i henholdsvis “That La La La” og “If It’s Lovin’ That You Want”. Albumet svekkes av den i overkant kalkulerte flørtingen med alle tenkelige segmenter innen fjortispop, men Rihanna har sterk nok rygg til å stå oppreist midt i alt det spekulative.

Rihanna
A Girl Like Me
Def Jam/Universal 2006
3/6

Sprikende hastverksarbeid.
Noen har det travelt med å gjøre Rihanna til global popstjerne, for drøye halvåret etter den sjarmerende debuten Music of the Sun er Barbados’ store håp her igjen. Denne gangen går det for fort i svingene.

Den sparker ikke like hardt som ”Pon De Replay”, men ”Tainted Love”-samplende ”SOS”  viser at Rihanna kan skape hits. Dessverre er resten av albumet uten substans, men er en sprikende samling med popreggae, r&b-klinelåter, hiphopfargede klubblåter og melankolske powerballader.

Jeg foretrekker Rihanna når hennes karibiske bakgrunn trer fram, og selv om hennes miks av dancehall, reggae og r&b er vel glatt i kantene, er det faktisk et område med liten konkurranse og muligheter for nyskapning. Resten er bare tannløs r&b og trøtte ballader, med Stargate-låten ”Unfaithful” som et klart bunnpunkt. Den høres ut som en kassert Evanescence-demo minus gitarene, og jeg forstår ikke hvorfor Def Jam-boss Jay-Z er så begeistret for det norske produsentteamet.

Rihanna
Good Girl Gone Bad
Syndicated Rhythm Records/Def Jam/Universal 2007
5/6

Good girl gone bedre!
Den urbane popmusikken er kuppet av hvite jenter nærmere 30 enn 20 år. Gwen Stefani (37), Fergie (32), Nicole Scherzinger (28) i The Pussycat Dolls og Nelly Furtado (28) okkuperer hitlistene, mens r&b-småjentene sliter. Beyoncé er unntaket som bekrefter regelen, men nå melder hitmaskinen Rihanna seg for alvor på i kampen med sitt første gjennomførte album.

19-åringen fra Barbados kan allerede se tilbake på to album og monstersingler som ”Pon De Replay”, ”SOS” og ”Unfaitfhul”. Nå topper ”Umbrella” verdens hitlister, og følges opp med et album som ikke spriker til alle kanter. Slappe ballader og karibisk karneval er hivd til sjøs, til fordel for en moderne og gjennomført fusjon av pop, r&b, klubbmusikk og 80-tallsnostalgi. Takket være stjerneprodusenter som Timbaland, Jonathan ”J.R.” Rotem og norske Stargate (med Ne-Yo og Lene Marlin) bruker Rihanna nå Sugababes’ popformel for å ta urban pop tilbake til ungdommen.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.