Oversett artist: Center of the Universe

Se etter mannen med Prins Valiant-sveisen på Øyas klubbkveld på Internasjonalen i kveld. Jørgen Skjulstad, aka Center of the Universe, har i over ti år vært en av våre mest originale og morsomme elektronikaartister.

Nøyaktig hvor mange plater Jørgen Skjulstad har gitt ut med balkanmusikk, jungle, dubstep, arabisk musikk, gresk rebetika, fransk progrock og lo-fi har jeg rett og slett ikke oversikten, men jeg benytter anledningen til å minne om hans bittelille touch med mainstreamen. Tidlig på 2000-tallet grep Sonet/Universal-systemet tak i Rune Lindbæks vesle plateselskap Drum Island, og ga oss fine plater med Moonflowers, Cato Canari og Center of the Universe – før det bar rett ned i undergrunnen igjen kort etter.

Center of the Universe
The Sounds of the Center of the Universe
Drum Island/Sonet/Universal 2003
4/6

Hjemmelaget og velsmakende.
Ekskollega Torbjørn Brundtland fra Those Norwegians er blitt verdensstjerne med Röyksopp, men Rune Lindbæk fortviler ikke. Isteden er han i ferd med å bygge sitt plateselskap Drum Island opp til et av Norges fineste hjem for eksentrisk elektronika.

Vi har allerede fått Moonflowers og Cato Canari, og her kommer 22 år gamle Jørgen Skjulstad fra Skjetten like ved Lillestrøm. Han kaller seg Center of the Universe, og Skjulstads lille univers består av computere, trommemaskiner, fløyter og annet rart. Sangstemmen sprekker og er til tider ganske sur, men passer som hånd i hanske til det hjemmesnekrede prosjektet.

Albumet består av bearbeidet musikk fra EP-er Skjulstad selv har gitt ut og er en plate helt i punkens DIY-ånd – full av bittersøte melodier og eksentriske stemninger. Arkiver ved siden av de lovende debutplatene til andre soveromseksentrikere som St. Thomas og Safariari.