Karines verden

Når boka Gøye tegneserier utgis 7. september, feirer Karine Haaland at ti år er gått siden bokdebuten Våre venner menneskene. Her er mine anmeldelser.

Først må jeg ærlig innrømme at jeg syntes Karine Haaland var bedre før. Jeg har ikke falt for Snorre, verdens sinteste mann, og synes det går lengre og lengre mellom de virkelige gode poengene i Haalands striper i dag. Hun trenger en korrekturleser eller en strengere redaktør. Mens vi håper på snarlig bedring, er det bare å gå tilbake til disse bøkene, da hun var helt på høyden. Artig nok er det bare tre år siden forrige tiårsjubileum, da boka Piray feiret at det var ti år siden Haaland debuterte i bladet Larsons gale verden.

Karine Haaland
Våre venner menneskene
Bladkompaniet 1999
4/6

Vellykket satiresamling.
I Karine Haalands verden blir sadomasochister sjalu når kjæresten skjeller ut Lånekassen over telefon, mens kåte damer er sterke tilhengere for kristelig helbredelse av homofile. Haaland har utviklet seg til en av Tegneserie-Norges sterkeste satirikere, og denne 180 sider lange boken gir et godt overblikk over karrieren hennes siden debuten i Universitas i 1995.

Haaland opererer innen to felt: Politisk satire, som fikk henne sparket ut av både Bergens Tidende og NRK, og skjemt mer basert på byhverdag og moteslaveri. Den politiske satiren er ikke fullt utviklet, og Haaland kan bli overtydelig sammenlignet med den mer treffsikre Knut Nærum. Hun er klart best når hun peker nese til trendnisser, homofile, tenåringer, innvandrere, trøndere, sadomasochister og spesialiteten – kåte, men frustrerte damer rundt 25-35 år.

Haalands satire kan være enkel, hun snur ofte ting ganske enkelt på hodet som når far innkaller sønnen til alvorlig samtale: «Dette kom brått på, Tor-Egil, men du skal vite at far og jeg er glade i deg selv om du er heterofil». Men selv om satiren kan være enkel, treffer Haaland svært ofte lattermusklene. «Norsk-islamsk ordbok» er en enkel idé, som er lattervekkende og sprekt utført.

Til tider er det lite samspill mellom tekst og tegning, og Haaland støtter seg ofte på «talking heads» hvor alle poeng ligger i teksten. Men hoveddelen sitter som det skal, og det er svært tydelig hvordan Haaland har utviklet seg som tegner. I de ferskeste stripene puster Haalands elegante, slepne og lekkert fargelagte strek mye liv inn i strekpersonene, selv om hun sjelden bruker figurene sine om igjen.

Karine Haaland er sterkest når hun er litt infam, og personlig håper jeg hun blir enda slemmere med tiden. Enda mer krutt i tusjen, så blir hun norske tegneseriers svar på Otto Jespersen.

Karine Haaland
Streng, men urettferdig
Schibsted Forlagene 2002
5/6

Siden starten i studentavisen Universitas i 1995 har Karine Haaland utviklet seg til en av Norges beste tegneserie-satirikere – selv om Knut Nærum fortsatt leder. Hun bokdebuterte med Våre venner menneskene i 1999, og nå er oppfølgeren her.

Haalands serier kan grovt deles i to: Samfunnssatire der alt fra navnløse innvandrere, homoseksuelle, tenåringsbabes og trendnisser får unngjelde, og den mer direkte politiske satiren der navngitte kjendiser i større grad er ofre. Haaland er klart best i førstnevnte sjanger, for de politiske stripene fra ukesavisa Ny Tid skyter oftere enklere og mer opplagte mål som Thorbjørn Jagland og Knut Olsen.

Haalands store styrke er hennes evne til å ta nær sagt alle, det virker som hun lager serier etter Daniel Clowes’ læresetning: ”Sannheten er at alle mennesker er noen jævla idioter”. Det er fristende å sammenligne med Lise Myhres Nemi, en serie som også byr på sine doser samfunnssatire. Haaland har ingen sterke gjennomgangsfigurer som Nemi, men det fører også til at hun favner bredere og på sitt beste angriper med like stor grad av dødsforakt og ufinhet som Otto Jespersen.

Den muslimske jenta som sender foreldrene sine på sjekker’n på Mono for å finne en passende ektemann og den urbane kvinnen som omsider innser at ikke alle homoer har ”kultivert smak og interesse for kunst og kultur” da hun møter en hårete lærhomse er bare to av svært mange eksempler. Selvfølgelig treffer Haaland ikke alltid blink, men desto viktigere er det at hun tar sjanser og sjelden blir forutsigbar.

I forordet er Waldemar Hepstein inne på at Haalands evner som tegner ofte havner i bakgrunnen, noe han har helt rett i. Men streken hennes blir bare bedre og bedre; hun har en avslepen eleganse som til tider virker enkel, men samtidig er svært uttrykksfull – og fargeleggingen er noe av det lekreste jeg har sett i norske tegneserier. Jeg savner informasjon om hvor stripene har stått på trykk tidligere, mens den ekspressive håndtekstingen tidvis er noe slomsete og vanskelig å lese. Men det kan ikke spolere en sterk samling satiriske spark med stor kraft.

12269_2_001

Karine Haaland
Superalbum
Schibsted Forlagene 2004
4/6

Karine Haaland fra Bergen har en av Serie-Norges mest elegante streker, men poengene er ikke alltid like skarpe.
Karine Haalands serier er en fest for øyet. Ta bare den åtte sider lange sekvensen om en forelsket skateboarder i dette albumet. Serien flyter, puster og lever der den utvikler seg like elegant som skateren manøvrer seg i bylandskapet. Sluttpoenget er også søtt, men i Karine Haalands verden er reisen ofte viktigere enn målet – og det føles svært forfriskende når det kommer til stripeserier.

Superalbum er Karine Haalands første album, men hun har allerede rukket å gi ut to tykke bøker med serier – så slik sett blir dette mer som en EP-utgivelse. En riktig bra ”EP”, for Haaland er i sedvanlig frekt og fornærmende humør. Hun tegner bransjens lekreste damer, mest hårete menn og de frekkeste fjortisene, og hun mestrer stripeformatet selv uten faste gjennomgangsfigurer – selv om den gretne muslimen og den enda gretnere gamle damen støtt dukker opp.

Det er visuelle lekkerbiter, men samtidig blir noen av poengene forutsigbare og det er sjelden de virkelig overrasker eller åpner latterdøren mer enn på gløtt. Taxisjåføren som ikke forstår norsk, lærkledde sadomasochister og sossete partyløver på vestkanten er enkle mål, men for hver opplagte skyteskive dukker det opp to originale – og Haalands store styrke er bredden i ”ofre”. Her spares verken muslimske jenter eller småbarnsmødre. Med Superalbum viser Karine Haaland at hun fortsatt hører hjemme blant våre mest elegante humorister og satirikere, og det er en sikker investering om du har sansen for hennes serier.

Karine Haaland
Baller av stål, hjerte av gull
Egmont Serieforlaget 2005
5/6

Karine Haalands tredje flotte bok på rad.
Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi gymtime etter pakistanerne i ”innføringsklassen”, og de tøffeste gutta i klassen min sprayet garderoben med deodorant for å bli kvitt ”pakkislukten”. Det snodige var at disse gutta var en sikh, en koreaner og en norskcanadier. I Karine Haalands verden dukker samme absurditet opp da hennes politisk korrekte kjerring med lilla inkalue i forferdelse hører noen klage over at ”det lukter pakkis av alle deodorantene.” Ergrelsen fører til psykisk sammenbrudd da hun innser at klagerne er to muslimske småjenter med hijab.

Med slike vitser bryter Karine Haaland ned våre sementerte verdensbilder. Hun bruker humor for å vise oss hvor komplisert og sammensatt samfunnet er, og slår dermed også et kraftig slag for integrering. ”Hun er dama som demokratisk og inkluderende hetser minoritetene i samfunnet,” som det heter i forordet.
Karine Haaland minner om Olav Hansson, som Arne Scheie konsekvent kalte ”stilhopperen fra Røa”. Det går kanskje ikke alltid like langt i bakken, men de gjennomfører uansett til 20 i stil.

Haaland er ikke alltid rasende morsom, og flere punchlines er i overkant forutsigbare. Hun tyr dessuten ofte til nødløsninger som å la den fornærmede gå fysisk til angrep på fornærmeren for å komme i mål. Men selv en småslapp Haaland-vits framstår som en ren nytelse, fordi de utføres så elegant. Streken er enkel, ekspressiv og ofte direkte vakker, og med farger tvers gjennom blir denne boken en fest for øyet. En svært morsom fest.

De lengre historiene hennes er stiløvelser proppet med sjarm, og når stilen står til 20 er det lett å tilgi et og annet daft sluttpoeng. At vi omsider får navngitt flere av figurene fra seriene, akkompagnert av Haalands egne skapelsesberetninger, er også et solid pluss. Ingen tvil: Bok nummer tre innebærer ekte hat trick for Karine Haaland.

Karine Haaland
Piray – 10 år med tullingene!

Egmont Serieforlaget 2006
4/6

Moro, men står i fare for å drukne i stereotyper.
Da Karine Haaland fant ut at det i år er ti år siden den da udøpte serien Piray sto på trykk i Larsons gale verden for første gang, fant hun ut at jubileet skulle feires med et skikkelig sommeralbum – på linje med Asterix- og Donald-albumene hun koste seg med da hun var liten. Vi takker og bukker, for dette er blitt et av de beste sommeralbumene, spekket med striper, halv- og helsider og tre lengre serier.

I Piray har Haaland skapt et rikt rollegalleri som savner sidestykke i norske stripeserier. Flere sterke jenteskikkelser står i front, fra søte unger via sexsultne femmes fatales og opp til gamle røyer, akkompagnert av pakistanske drosjesjåfører og mannlige bimboer. Streken er personlig og umiddelbar, mens poengene er som Brasils Ronaldo. Til tider litt lat og slapp, men giftigere enn de fleste når han slår til.

Hovedproblemet med Piray er at Haalands forkjærlighet for stereotypier er i ferd med å ta overhånd. Surtrønderen Borgny Wold tipper over i selvparodien med sin ustoppelige alarmrop om ungdommens sex og narkotika, mens de tatoverte bolepakistanerne som ustanselig roper ”morradi” også fort blir slitsomme. Når alle disse overdrivelsene bokstavelig talt kolliderer i 16 sider lange ”Isbilen”, blir det rett og slett for mye av det gode.

Advertisements

13 kommentar

  1. […] Aschehoug har allerede snust på seriebransjen i form av utgivelser med etablerte serieskapere som Karine Haaland, Lise Myhre, Tore Strand Olsen og Ola […]

  2. […] Fantomet, Spider-Man og Mandrake også samles mellom stive permer. Nasjonalhelter som Jason, Karine Haaland, Steffen Kverneland og Frode Øverli boltrer seg i bokhyllene, og Pondus-samlingene er blitt […]

  3. […] sier hun selv har sansen for Karine Haaland, men synes ikke Lise Myhres Nemi er noe godt bilde på hvordan jenter er. Kanskje derfor […]

  4. […] 1. Christopher Nielsen. 2. Jason. 3. Frode Øverli. 4. Arild Midthun. 5. Steffen Kverneland. 6. Karine Haaland. 7. Tore Strand Olsen. 8. Håkon Aasnes. 9. Jens K. Styve. 10. Tor […]

  5. […] altså koken, men det redaksjonelle grepet er heller småslapt. Nye biserier som ”Piray” av Karine Haaland og ”Radio Gaga” av Øyvind ”Flis” Sagåsen er helt greie, men sammenlignet med de […]

  6. […] kan speile seg i Pondus, mens vi kjenner igjen naboene og tilfeldig forbipasserende i seriene til Karine Haaland og Christopher Nielsen. Og nettopp fordi disse seriene ikke tar mål av seg å være så mye mer enn […]

  7. […] basert på filosof Arne Næss’ liv i fjor, og nå melder også Schibsted Forlag seg på. Karine Haalands andre samling, Streng, men urettferdig, gis ut 14. september og Blått blod av Tore Strand Olsen […]

  8. […] fem nominerte til årets «tegneserie-Oscar», Sproingprisen, er faste bidragsytere i BT: Karine Haaland, Sven Tveit og Inga-Lill […]

  9. […] 35.000 for Pondus: Andre omgang. Schibsted Forlag satset på sin første tegneserie med den andre Karine Haaland-samlingen Streng, men urettferdig, og følger opp med Ola Hegdals og Tore Strand Olsens […]

  10. […] Karine Haaland har siden 1996 tegnet stripeserier, som er samlet i flere tegneseriebøker og –album. I dag går Snorre, verdens sinteste mann i Kollektivet-bladet. Mer her. […]

  11. […] Myhre, Lars «Eon» Lauvik, Torbjørn «Kollektivet» Lien og Karine Haaland har derimot klart biffen, og leverer de morsomme langhistoriene vi er blitt bortskjemt med […]

  12. […] er nok derfor denne sommerspesialen bare føles som en oppspjåket utgave av heftet. En 16 siders Karine Haaland-spesial trekker opp, men trofaste lesere vil kjenne igjen mange av både Haaland- og Larson-vitsene […]

  13. […] bør stilne enhver kritikk. Her er eliten av norske serieskapere; Frode Øverli, Jason, Lise Myhre, Karine Haaland, InkaLill, Arild Midthun og Bjørn Ousland, her er store svenske kultfavoritter som Charlie «Arne […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: