Få med deg M.O.P.

New Yorks hissigste rappere, M.O.P., er i byen igjen – nærmere bestemt på Rockefeller i kveld. Gå for all del ikke glipp av Lil’ Fame og Billy Danze hvis du ikke har sett dem før. Her er min anmeldelse av galskapen fra Rockefeller i 2001.

M.O.P.
Rockefeller 22. oktober 2001
Publikum: ca. 1300
Aktuell CD: «Warriorz»
5/6

* Hip-hop-duoen M.O.P. fikk et lettere skremt Rockefeller til å koke.

M.O.P. setter i gang sitt blinkskudd «Ante Up». Publikum fra scenen og helt tilbake til miksepulten jumper opp og ned, mens resten av salen begeistret veiver i luften med høyrearmen. Men etter knappe 20 sekunder er det stopp. «You want some more? Then make some motherfuckin’ noise» oppfordrer gruppen – og får konsist og øredøvende svar. En fullstendig «Ante Up» serveres som belønning, og responsen er så god at M.O.P. like godt gjør et kjapt da capo rett etter.

Etter to utsolgte, men halvgode hiphopkonserter fra Xzibit og D12 på Rockefeller tidligere i høst, skulle M.O.P. i går reise kjerringa – og vise oslopublikummet hvordan en slik konsert skal gjøres. Li’l Fame, Billy Danze og deres medbragte venner og venninner er på ingen måte spesielt originale, men de gjør det de gjør med en energi og innlevelse få kan overgå.

Gruppens dj er kanskje ikke så heldig med sin innledning, der han prøver å formidle M.O.P.s inntrykk av terrorangrepet mot New York: «I wanna give a super-shoutout to the people who died in the World Trade Center». Men slik er det på M.O.P.-konsert: Legg igjen hjernen og meloditeften ved døren, og la deg isteden rive med av de harde rytmene og den ustoppelige energien.

Klisjeene florerer: Vi får mengder med «throw your motherfuckin’ hands in the air», «make some motherfuckin’ noise», «bitches» og «niggas» – men når det leveres med en slik ustoppelig energi er det bare å nikke med og slenge armene i været – eller forlate lokalet. Såpass hard hiphop som M.O.P. leverer kan best sammenlignes med rock av det hardeste slaget. Her er det om å gjøre å hoppe høyest, skrike mest, «headbange» hardest og slippe løs all innestengt adrenalin.

Og M.O.P. leker ikke. Konserten starter med deres største slager i Norge, den Foreigner-samplende «Cold As Ice». Men etter et knapt minutt er det brått slutt. «No more radio songs», proklamerer gruppens dj – og så kaster rapperne seg inn en så intens periode at publikum nærmest blir overkjørt.

For det er tydelig at brorparten av publikum kjenner best til duoens siste album Warriorz – eldre klassikere som «Downtown Swinga», «How About Some Hardcore» og «Stick To Ya Gunz» vekker ikke helt den samme begeistringen som de ferske «Ante Up» og «Cold As Ice». «You’re wearin’ these niggas out», sier dj-en til rapperne, som svarer: «Our music is war. It’s blood, sweat and motherfuckin’ tears».

Men heldigvis løsner M.O.P. litt på snippen etter hvert, og gir oss et lynraskt r&b-innslag, enda et minutt med «Cold As Ice», en seksjon med disko (!) og sannelig to brølende ekstranumre også. Etter litt for mange og slappe 50 minutters konserter med bortskjemte hiphopstjerner, er det deilig å oppleve noen som virkelig leverer fra scenen.

Opprinnelig publisert i Aftenposten Aften.


Bonus: Anmeldelser av Marxmen Cinema, Mash Out Posse, Ghetto Warfare og samleplata 10 Years and Gunnin‘, men sjekk helst ut duoens fire første album.

M.O.P.
10 Years and Gunnin’ – Greatest Hits
Epic/Sony 2003
5/6

Lil’ Fame og Billy Danze i Mash Out Posse debuterte i 1993 med å stille spørsmålet ”how about some hardcore”, og har brukt ti år på selv gi svaret. Etter suksessen med ”Ante Up” og ”Cold As Ice” går M.O.P. nå til Jay-Zs Roc-A-Fella Records, og da er det tid for å spa inn noen ekstra kroner på den obligatorisk halvslappe hiphopsamleren.

Men selv om Sony bare gidder å samle ti spor fra skrikhalsenes rike katalog, er disse låtene om ”hell-raising, gun blazing” så bra at de tvinger deg til å nikke med hodet og veive med armene som den ivrigste hiphopfjortis. Men fy så bra samleren kunne ha vært om selskapet hadde lagt mer hjerte i den! Albumet Warriorz er for øvrig et soleklart alternativ.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

M.O.P.
Marxmen Cinema – The Official M.O.P. Mixtape
Family First Productions/Play It Again Sam/Playground 2004
4/6

Mash Out Posse
Mash Out Posse
Family First Productions/Play It Again Sam/Playground 2004
2/6

Aggressive New York-rappere i det hyperaktive hjørnet. For de som ikke klarer å vente på det offisielle femtealbumet Ghetto Warfare.

Billy Danze og Lil’ Fame i M.O.P. har sammen med Mobb Deep representert New York med mørk og aggressiv gangstarap gjennom hele 1990-tallet. Begge duoene har bygget seg opp en solid fanbase med en lang rekke solide og kompromissløse album, men nå tester M.O.P. tålmodigheten til sine fans i påvente av Ghetto Warfare – den offisielle oppfølgeren til fulltrefferen Warriorz (2000).

Marxmen Cinema er en dobbel mixtape med sjeldne, uutgitte og ferske M.O.P.-låter, remikser og bidrag fra kompiser. Den bidrar definitivt til å slukke tørsten blant fansen, men blir for oppstykket og variabel til å overgå noen av deres ”skikkelige” album. Men sjekk ut den Tommy Tee-produserte låta ”All of the Above”.

Mash Out Posse kom tidligere i sommer, og er M.O.P-rappernes forsøk på å lage et rapmetal-band. En vakker dag vil noen rappere lage et blodtøft metalalbum, men denne resirkuleringen av M.O.P.-klassikere med drøvtygde metalriff er dessverre ikke i nærheten.

Opprinnelig publisert i Aftenposten Aften.

M.O.P.
Ghetto Warfare
Coppertop Entertainment/Traffic/Indie Distribution 2006
4/6

M.O.P.s femte album gjenoppstår fra de døde.

Det er seks år siden forrige album fra Lil’ Fame og Billy Danze, og i ”Got To Go” gir de nedlagte Loud Records skylden for problemene. Men her er flere syndebukker. Ghetto Warfare skulle ut på Roc-A-Fella Records for tre-fire år siden, men havnet i skvis da Jay-Z og Damon Dash delte selskapet i to. Så tok 50 Cents G-Unit Records over, uten annet enn litt gjesterapping å vise til. Heldigvis har hissigproppene nå fått lov til å gi ut Ghetto Warfare på indieselskap.

M.O.P. har skapt sin egen sjanger, ekstremt aggressiv, tøff-i-trynet og skrikende gangstarap, perfeksjonert på singler som ”How About Some Hardcore”, ”Ante Up” og Foreigner-samplende ”Cold As Ice”. Ghetto Warfare har ikke lignende hitsingler, men er et solid album fansen kan glede seg til.

Noen melodiske soulsamplinger og to gjestevers fra Jay-Z avslører Roc-A-Fella-båndene, mens et knippe låter fra Marxmen Cinema-mixtapen dukker opp, blant annet Tommy Tee-produserte ”Muddy Waters”.  La oss håpe det ikke går seks år til neste album.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

13 kommentar

  1. […] SJekk også Øyvind Holens rapport fra forrige gang M.O.P. var i Oslo […]

  2. […] bare på to av årets virkelige store artister; M.O.P. og Jay-Z – alle fra New York. I ”Takeover” skjeller Jay-Z ut sine fiender over musikk hentet […]

  3. […] noen klyper Dr. Dre-produksjon, tilsett Nate Dogg-refrenger og berømte gjester som Eminem, M.O.P. og Snoop Dogg. Krydre med r&b-sangere og en tvilsom sample (“Africa” av Toto), og […]

  4. […] med albumet Regulate… G Funk Era. New York settes på gangstakartet igjen med To The Death av M.O.P. og ikke minst Ready To Die av The Notorious B.I.G. på Bad Boy Records, plateselskapet til Sean […]

  5. […] Sist M.O.P var på Rockefeller for åtte år siden gikk det, mildt sagt, av hengslene. Salen var fullstappet av en fanskare pumpet på 2000-utgivelsen Warriorz og listebangeren “Cold as ice”, man kunne fortsatt “hyge bomber” på innekonsert og stemningen lå tjukt over rekkverk og dypt inne i mølja foran scenen. Og hard hip hop ble levert til jubelbrus, ølpælming og aggressiv gnukking på mindreårige chicks som ikke visste hva de gikk i møte. (Øyvind Holen leverte en femmeranmeldelse dagen derpå, les den her). […]

  6. […] Der kulturen tidligere var preget av avhold og antirus, står artister som Eminem, Xzibit, M.O.P. og D-12 nå på Rockefellers scene og skryter av sitt forbruk av rusmidler på konserter som […]

  7. […] i New York stakk innom, fra KRS-One til Guru. Da jeg kom dit første gang fløy gangstaduoen M.O.P. rundt og var gærne, og maste om hjelp til sine beats. Det var en familiestemning som gjorde at man […]

  8. […] musikalske programerklæring – med snutter av spor fra Diana Ross, Michael Jackson, G. Dep, M.O.P. og The Notorious B.I.G. De viste både hvor Keys kommer fra og hvor hun føler seg hjemme. Hun er […]

  9. […] virkelige høydepunktene mangler er det flere godbiter her fra flotte artister som Mary J. Blige, M.O.P., Justin Timberlake, Freeway, Snoop Dogg og ikke minst mixtapeklassikeren ”Realest Niggas” av […]

  10. […] ble «big business» i Oslo i år, med utsolgte konserter med Eminem, Xzibit, D12 og M.O.P. Men på Norwegian Hood stiller alle artistene opp […]

  11. […] DJ Shadows Endtroducing …, Ghostface Killahs Ironman, Jeru the Damajas Wrath of the Math og M.O.P.s Firing […]

  12. […] opp et klassisk brygg av tilbakelente beats, et minimalistisk meloditema, forsiktig scratching og M.O.P.-sampling, mens Termanology slenger ut breiale meldinger som ”I see myself as the holy […]

  13. […] annet begynner han å høre på hiphop og reggae med mer familievennlige verdier. Ut med M.O.P., inn med Sizzla og hans mamma-hyllest ”Thank U Mamma”. Mange er basert på Martin Johansson, […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: