Jan Garbarek-intervju: – Jeg er ingen drømmer

Med albumet Dresden feirer Jan Garbarek 40-årsjubileum som artist på det tyske plateselskapet ECM. Her er intervjuet jeg gjorde med ham i anledning In Praise of Dreams i 2004, som da var hans første plate på seks år.

Jan Garbarek har døpt sin første plate på seks år In Praise of Dreams. Selv insisterer den verdensberømte saksofonisten på at han aldri drømmer.

– Jeg drømmer nesten aldri. Jeg det i alle fall ikke, men så har jeg da også fryktelig dårlig hukommelse, ler Garbarek.

Saksofonisten baserer seg på ord og uttrykk som har festet seg og skapt refleksjon når han skal døpe sine musikalske «barn», og titlene gjenspeiler på ingen måte hans dagligliv. Så også med In Praise of Dreams.

–.Jeg er heller ingen dagdrømmer, jeg er ganske pragmatisk og realistisk. Det er ingen symfoni jeg drømmer om å skrive eller musikere jeg drømmer om å jobbe med.

Begrenset talent
Seks år er gått siden dobbeltalbumet Rites, men med unntak av at den karakteristiske hårmanken er blitt noe mer sølvgrå er alt som normalt i Garbarek-leiren. In Praise of Dreams er lavmælt, melodiøs, dvelende og vakker – slik som forventet.

Føler han aldri behovet for å røske sitt eget musikalske univers opp med roten? Får han aldri lyst til å lage en rockeplate eller leke seg med tunge klubbrytmer som Nils Petter Molvær og Bugge Wesseltoft?

– Nei, mitt talent er såpass begrenset at jeg stort sett bare kan gjøre det jeg alltid har gjort. Jeg finner ofte at folks begrensninger er det som definerer dem, og gjør dem gjenkjennbare. Ikke bare det de gjør bra, men tvert i mot det de ikke kan – og som vi aldri får høre eller se. Det gjelder meg også. Der kommer vi tilbake til drømmene: Jeg har aldri hatt en drøm om å gjøre noe helt annet heller.

Ingen tvangstrøye
In Praise of Dreams er gitt ut på det tyske plateselskapet ECM Records, som Garbarek har vært tilknyttet siden 1970s Afric Pepperbird. Også et selskap vi er blitt vant til hva byr på, selv om det er stor frihet under ECM-boss og -produsent Manfred Eichers regime. Garbarek føler ikke ECM-lydbildet som noen tvangstrøye.

– Nei, og du må huske på at jeg har vært med hele veien. Jeg har nesten vært med på å lage den tvangstrøyen. Det er mitt gode skinn, så jeg har ikke noe behov for å gå ut av det. Jeg har alltid fått gjøre det jeg har lyst til. ECM-musikken spenner fra Schubert via ny klassisk musikk til frijazz og forskjellige hybrider. Det har ikke så mye med genre å gjøre, men er snarere en tone man kan finne igjen i flere genre.

Ærespris
«Hans virksomhet har vært viktig for økt kulturell forståelse i dagens globale virkelighet,» het det i begrunnelsen da Garbarek denne uken ble tildelt Norsk kulturråds ærespris. Et gjennomgående trekk i karrièren er at han alltid har vendt blikket utover, og samarbeidet med musikere fra en rekke andre land og genrer.

In Praise of Dreams har han hyrt inn armensk-amerikanske Kim Kashkashian og franske Manu Katché. Førstnevnte er en av verdens ledende bratsjister, og hun har en langt større biografi på nettsiden Allmusic.com enn Garbarek. Trommeslager Katché er heller ingen smågutt, med storheter som Sting, Peter Gabriel, Dire Straits, Tori Amos og Joni Mitchell på CV-en – samt en rekke Garbarek-plater.

– Jeg blir bare en småspurv sammenlignet med disse to, men det er jeg som har lagd musikken – så da blir det rimelig at navnet mitt står alene på plateomslaget, smiler Garbarek.

Bonus: Jan Garbarek om sampling

In Praise of Dreams fortsetter Jan Garbarek å bruke synthesizere og samplere i samspill med akustiske instrumenter, etter at han ble kurset av datteren Anja under arbeidet med Rites fra 1998.

– Sampleren er en lydkilde og et instrument i seg selv. Det er visse ting man må bruke akustiske instrumenter til, jeg ville for eksempel ikke gitt ut en plate med bratsjsamplinger. Jeg kjenner dessverre ikke så mange som har sampler som hovedinstrument, og jeg bruker den mest til å skape «scenografien» på platene – lydlandskapet, sier Garbarek.

Garbarek tok tidlig i bruk synthesizer og sampler, som på 1986-soloplaten All Those Born With Wings. Han har heller ikke noe i mot i å bli samplet av andre artister – bare han blir spurt først.

– Jeg har takket ja til flere band, men vil holde på retten til å si nei. Jeg synes også man skal betale for samplinger, og bruker selv bare samplinger som er godkjent og betalt for. Da jeg ble kjent med The Hilliard Ensemble hadde de nettopp saksøkt Enigma, etter at popgruppen hadde brukt et sample fra ensemblet uten tillatelse. Hilliard-ensemblet vant, og fikk en stor erstatning.

Fakta – Jan Garbarek
* Musiker og komponist, oppvokst på Årvoll i Oslo.
* Falt for saksofonen da han som 14-åring oppdaget Giant Steps av John Coltrane. Vant NM i amatørjazz året etter, og platedebuterte med Til Vigdis i 1967 (oppkalt etter hans kone).
* Har, sammen med Terje Rypdal, siden 1970-tallet vært representant for den krystallklare og dvelende norske jazzen på det tyske plateselskapet ECM – døpt «the nordic sound».
* Har gitt ut over 50 plater, og spilt med giganter som Chick Corea, Don Cherry, Mari Boine, Keith Jarrett og Bill Frisell.
* Hans samarbeid med vokalkvartetten The Hilliard Ensemble er spesielt populære. 1994s Officium har solgt over 700.000 eksemplarer.

Opprinnelig publisert i Aftenposten.

Reklamer

9 kommentar

  1. […] Jeg har ønsket meg Jan Garbarek i hele dag. Når skal dere spille […]

  2. […] selv. Jeg kjøpte D’Sound og jazzartister som Bugge Wesseltoft, Sidsel Endresen og Jan Garbarek. Jeg hadde ikke hørt om noe annet, og vil blir ikke akkurat servert norsk musikk på fat i media. […]

  3. […] Henie Onstad ble et hjem for en fremadstormende norsk jazzgenerasjon, med navn som Terje Rypdal, Jan Garbarek og Svein Finnerud i spissen, mens norske samtidskomponister fikk verdifullt påfyll gjennom […]

  4. […] på jazz, klassisk og samtidsmusikk, og ECM har vært et viktig hjem for norske jazzmusikere som Jan Garbarek, Tord Gustavsen, Nils Petter Molvær, Arild Andersen og Terje […]

  5. […] vanket i jazzmiljøet med kommende stjerner som Arild Andersen og Jan Garbarek, og dermed strømmet jazzoppdragene også inn. Og samtidig som den norske jazzen begynte å finne […]

  6. […] også intervjuer med Jan Garbarek og Tord […]

  7. […] helt, her er min sak om Jan Garbareks drømmeuke (den første uka i desember 2004). Men les heller dette intervjuet, samt denne praten om […]

  8. […] – Norsk jazz havnet i et vakuum etter Jan Garbarek og Terje Rypdal på 70-tallet, men de tre-fire siste årene har ting for alvor begynt å skje […]

  9. […] Da den første Jan Garbarek-platen ble sluppet på ECM for 30 år siden, var det uten tanke på at det skulle selge stort. I […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: