Øyvind anbefaler hiphop

Jay-Z stikker av med hiphopoppmerksomheten i Norge, men her er noen albumtips du bør sjekke ut når du er ferdig med The Blueprint 3.

Lil Boosie: SuperBad
Med en stemme som høres ut som om noen drar en spiker nedover en vindusrute (sitat: DJ Giraffo) er Baton Rouges største sønn definitivt en «aquired taste». Men SuperBad høres ut som en av hans mest gjennomførte og varierte album, og stemmen og de iskalde synthproduksjonene gjør i alle fall at Boosie skiller seg sterkt ut i mengden.

Raekwon: Only Built 4 Cuban Linx… Pt. II
Originalen fra 1995 er en av1990-tallets beste hiphopskiver, og nå har Wu-Tang-kokken sannelig klart kunststykket med å lage en verdig oppfølger. Toer’n er bekmørk, klaustrofobisk narkorap på sitt beste, og den beste wu-relaterte skiva siden Ghostfaces Fishscale. Pussig nok har Rae laget video til bonussporet «Walk Wit Me».

Killer Mike: Underground Atlanta
I Norge er Killer Mike fortsatt best kjent som gjesterapper på OutKasts «The Whole World», men i hjembyen Atlanta har han status som en av de mest innflytelsesrike rapperne i byen. Nå har han samlet stort sett hele Atlanta – bortsett fra OutKast – på denne underholdende maktdemonstrasjonen av et dobbeltalbum. Fra T.I., Gucci Mane og Pastor Troy til Soulja Boy, Travis Porter og Pill.

Beanie Sigel: The Broad Street Bully
Mens Jay-Z er mest opptatt av å rappe med Kanye, Rihanna og nye venner som J. Cole og Drake (anbefales) og Mr. Hudseon (avbefales), er hans gamle Roc-A-Fella-kompiser dypt ned i undergrunnen igjen. Beanie Sigel har klart å riste av seg sine mange problemer, og gitt ut et hardt og fint lite album. Ikke på nivå med The Reason og andre tidligere bedrifter, men helt klart verdt å sjekke ut for gamle venner.

Juicy J:Hustle Till I Die
2009 har ikke gitt oss ett Three 6 Mafia-album, men to, siden både Juicy J og DJ Paul fant tiden moden til å gi ut soloalbum i år. Hustle Till I Die er et hestehode bedre enn DJ Pauls Scale-A-Ton (som også er bra), og selv om plata ikke er helt brennfersk, gir det meg en unnskylding til å legge ut denne nye videoen.

OJ Da Juiceman: Alaska in Atlanta (mixtape)
OJ Da Juiceman er en av de sløveste knivene i den lyriske skuffen, men hans «aye okay»-drevne slagordrap er likevel forunderlig underholdende. Det er godt mulig OJs tid er over allerede, for formelen hans begynner å bli litt tynnslitt i kantene. Likevel kan jeg finne på å kose meg med denne mixtapen. Men dette er ikke en helhjertet anbefaling, mer et påskudd for å legge ut videoen, som tar lavbudsjettsmusikkvideoer til neste nivå: