Lenge leve Øystein Runde

Den ultravoldelige vikingserien Soga om Olav Sleggja viser at norske tegneserier trenger Øystein Runde. Spørsmålet er om Øystein Runde trenger norske tegneserier.

Fra han dukket opp med Rundetid og Bjartmann har Øystein Runde vist seg fram som en av de største fargeklattene i norske tegneserier. Der kollegaene er opptatt med stripeserier og sosialrealistiske voksenserier, renner Runde over av kreative og vågale innfall: Superhelter, actioneventyr med De fire store i norsk litteratur, moderniserte eventyr og nå altså vikinger.

Runde er dyktig til å benytte seg av norsk historie og kultur i sine historier, og det virker som han sitter inne med så mange gode ideer at han rett og slett får det travelt. Noen ganger skriver han bare manus, og lar Geir Moen eller Knut Solberg tegne. I Soga om Olav Sleggja tegner Runde selv, men gjennomførelsen er til tider så minimalistisk og skisseaktig at det ser ut som han har hatt det travelt med å bli ferdig.

Men den røffe stilen passer som hånd i hanske til den blodsprutende og groteske historien om trellen Olav Sleggja, som får i oppdrag av Kong Olav Tryggvason å drepe kongens halvbror. Olav spiser opp en av sine fiender i åpningsscenen, og får du får sagt «blodhevn» serverer Runde noen av de mest intense voldsscenene jeg har sett i noen norsk fortelling – uavhengig av sjanger. Dette er Snorre gjenfortalt som ultravoldelig japansk manga. Lone Wolf and Cub møter Slàine, og drar på tokt til vestlandsfjorder og forblåste vikingutposter.

Runde har mer i ermet, og lover både oppfølgeren De fire store: Bukk fra bunnen og en boksamling med Bjartmann-materialet. Men spørsmålet er hvor lenge dette fortellertalentet blir værende i seriemiljøet? Han kan fort ta en Knut Nærum, Siri Dokken, Lars Elling eller Christopher Nielsen, ved å finne mer lukrative utløp for talentene sine innen tv, film, animasjon eller lignende.

La oss håpe Øystein Runde tross alt er for sær for resten av denne verden, for norske tegneserier trenger fantasien og fortellergleden hans. Les også Tor Arne Hegnas grundige anmeldelse på Seriekritikk.no.

I anledning Sleggja, her er mine tidligere Runde-anmeldelser. Dessverre fikk jeg aldri anmeldt De fire store: Når de døde våkner, Rundes norske vri på Alan Moores underholdende litterære lek i The League of Extraordinary Gentlemen. Den anbefales også.

Bjartmann1
Øystein Runde
Forresten presenterer nr. 21: Bjartmann
Jippi Forlag 2004
3/6

Mestrer ikke balansen mellom superheltliv og tenåringsrealisme fra Ulsteinvik.
Øystein Rundes Bjartmann er i norsk presse blitt presentert som den første norske superhelten, noe som selvsagt er sludder. Det finnes flere forsøk på, og ikke minst parodier av, de erkeamerikanske superheltene, men Bjartmann skal være den første norske helten som har gitt navnet til et eget hefte.

Det kan stemme, men Bjartmann er ingen superheltserie. For Runde bruker superhelten i parodisk og metaforisk øyemed, og hovedserien her handler om klassefester, ungdomsforelskelse og pubertet i Ulsteinvik. Superhelten som følelsesmessig metafor fungerer fantastisk i Chris Wares Jimmy Corrigan, men hos Runde blir det verken fugl eller fisk. Bjartmann-seriene er ikke bra som superheltserie, ikke spesielt dyptpløyende som ungdomsskildring og ikke særlig morsomt som parodi.

Med serier i Forresten, Smult (Kristopher Schau-samarbeidet Margarin) og Rundetid i ungdomsbladet Spirit har 24-åringen fra Ulsteinvik vist seg frem som en av norske seriers mest originale nye talenter. Forventningene er store, og derfor ender hans første solohefte opp som en skuffelse. Årsaken er at han på linje med Ronny Haugelands heftedebut Torden Gorgon har valgt en hovedperson som fungerer dårlig. Streken er god, uttrykksfull og kontrastrik, mens biseriene ”Sleggja” og ”Piåkno” også er gode. Men skal Bjartmann-figuren forfølges videre, må Runde gi ham mer retning og dybde. Bedre lykke neste gang!

B2

Øystein Runde
Bjartmann nr. 2
Jippi Forlag 2004
5/6

“Superhelt uten retningssans” var undertegnedes dom over det første heftet med Bjartmann, Øystein Rundes lettere forvirrede superhelt fra Ulsteinvik. Den gang virket det ikke som den talentfulle Runde helt hadde bestemt seg for hva han ville bruke superhelten sin til, men nå er det definitivt andre boller.

Julehistorien ”Vesle Bjartmann” er blitt en hverdagsfabel med truende toner, der vår vesle superhelt slett ikke har det bra. Pappa spiser av fleskepannekakene hans, og bestefar slår når Bjartmann vil leke med romskipet hans.

Dette er uhyggelig surrealisme et sted mellom Rundes egen Margarin (skrevet av Kristopher Schau) og Chris Ware. ”Bjartmann i butikk” er en artig og leken stiløvelse med trist slutt, mens ”Bjartmobilen”  er en morsom bagatell. Rundes reisebrev fra New York, derimot, er verken spesielt bra eller morsomt, men hva gjør vel det når han har spandert det definitive høydepunktet til sist.

”Vi utanfor rognposen” er et smart, morsomt og suverent timet eventyr om et lite rogn og dens utrettelige kamp for ikke å bli spist. Etter en ustø start har Øystein Runde klart å lansere Bjartmann som sin egen høyst personlige og innholdsrike antologi, og fortsetter han slik kan vi snart plassere bladet hans ved siden av Christopher Nielsens Weltschmerz og Jasons Mjau Mjau.

Kristopher Schau og Øystein Runde
Margarin
Seriehuset 2006
4/6

Guffen surrealisme uten nettkjenning.
Vinteren står i Kristopher Schaus tegn. Han har gitt ut boken Et Norge i krig og The Cumshots-platen Just Quit Trying, og her er en griselekker samling av tegneserien Margarin fra antologien Smult – med rubbel, bit og flere upubliserte episoder i stive permer.

Serien passer som hånd i hanske inn i Schaus større prosjekt om å sprøyte mest mulig ubehag inn i hverdagen vår, og enkelte scener er noe av det ekleste og mest forstyrrende jeg har lest i norske serier. Øystein Runde viser seg igjen fram som en av Norges mest lovende serieskapere, og klarer å gi liv til den særeste logikk og de mest groteske scener.

Problemet er at serien aldri kommer forbi introduksjonen av universet for å fortelle en skikkelig historie, samtidig som inspirasjonen fra amerikaneren Dave Cooper blir vel tydelig. Dermed får Margarin noe uforløst over seg, men jeg håper dette ikke blir duoens svanesang.

I tillegg må selvsagt Futen, tegnet av Knut Solberg, nevnes. Her kan du lese min anmeldelse av det første albumet i serien.

Reklamer

33 kommentar

  1. […] innlegg Lenge leve Øystein RundeJævla bra bylineEventyrlig actionheltBøkene mineHør meg på P2 og Radio NovaJævla bra byline […]

  2. […] av funny animal-naivismen i Ronny Haugelands Downs Duck og den syke kroppsvæskesurrealismen i Margarin av Kristopher Schau og Øystein […]

  3. […] seg også over tre høyst fortjente tegneserienominasjoner, til Flu Hartberg, Bendik Kaltenborn og Øystein Runde. Måtte de alle […]

  4. […] av Bergens Tidende, men Klassekampen intervjuer Tom Egil Hverven og Trond Blindheim. Ja, selv Øystein Rundes superhelt Bjartmann har hivd seg […]

  5. […] serier: Robert Crumbs Genesis, Bendik Kaltenborns Serier som vil deg vel, Jim Woodrings Værverk, Øystein Rundes Soga om Olav Sleggja, Martin Ernstsens Fugløya, Andrew Pages Kunsten å knyte en knute og Egmonts […]

  6. […] meet the American cartoonist at 16.00, and also at Galleri Briskeby alongside Norwegian cartoonist Øystein Runde. This is my short interview with the man, done for a little story about his toys in […]

  7. […] Haugeland fikk mulighet til å nå et større publikum enn via Jippi Forlag. Kristopher Schau og Øystein Runde fikk mulighet til å lage Margarin, en sterk søknad om mer surrealisme og ubehag i norske […]

  8. […] tegner enorme maskiner, groteske våpen og knallharde voldsscener som Geir Moen. I år er han og Øystein Runde aktuell med andre bok om De fire store. Dette  monsterintervjuet stammer fra […]

  9. […] opp i en amerikansk mainstreamsuksess. Man ser knapt sjangere som fantasy og skrekk i Norge. Men Øystein Runde er en av dem som bryter ut av alle regler, og tar fatt i urnorske ting på en unorsk […]

  10. […] Jippi Forlag slipper intet mindre enn tre tegneseriebøker: Konstfack-kollega Martin Ernstsen gir ut sin mest ambisiøse serie til dags dato med «Fugløya», engelskmannen Andrew Page albumdebuterer med «Kunsten å knyte en knute», mens den amerikanske kulthelten Jim Woodring gir ut sin nye bok, «Vårverk», i Norge før den slippes i hjemlandet i 2010. Woodring er en pioner innen såkalte pantomimeserier, og et forbilde for hjemlige helter som Jason og Øystein Runde. […]

  11. […] der sistnevnte kan deles i tre: Nytt og spesialbestilt (Steffen Kverneland, Tor Ærlig, Øystein Runde), artig Bellona-relatert arkivmateriale (Christopher Nielsen, Frode Øverli) og oppsop fra folk som […]

  12. […] til å lese en av heltene til Kristopher Schau og Øystein Runde – og et klart forbilde for deres Smult-serie […]

  13. […] fram nye navn, og her gjør spesielt Inga Sætre (som også har gitt ut soloheftet Møkkajentene), Øystein Runde og Christian Hartmann svært gode figurer, mens halvveteraner som Tor Ærlig og Ronny Haugeland […]

  14. […] laget jo Margarin, og det funka som faen da din svenske krimkollega Jens Lapidus laget Gjengkrig 145. For første […]

  15. […] er en pioner innen såkalte pantomimeserier, og et forbilde for hjemlige helter som Jason og Øystein Runde. Opprinnelig publisert i D2. Lik dette:LikeBli den første til å like denne […]

  16. […] blir langt fra alene. På Pecha Kucha får vi selskap av Inga Sætre, Sindre Goksøyr, Øystein Runde, Flu Hartberg og tegneseriedebutanten Odd-Magnus […]

  17. […] Øystein Runde og Geir Moen lager finfine tegneserier forkledd som barnebøker. […]

  18. […] med en liten kontigent fra Bergen, inkludert serieskaperne Ida Neverdahl og Øystein Runde, var jeg og Frøken Dyd i Moskva for å besøke tegneseriefestivalen Kommissia. Ja, vi var faktisk […]

  19. […] og Jens K. Styve – med plass til utvikling av ferske talenter som Henry Bronken, Mads Eriksen og Øystein Runde – i et såpass høyt månedlig opplag som 25.000 ved inngangen til […]

  20. […] Skateboard-Fantomet, Frode Øverlis Tanga-Trond, Josef Yohannes’ The Urban Legend og Øystein Rundes Bjartmann. Når sistnevntes eventyr nå samles mellom to permer, tror jeg sannelig at Ulsteinviks […]

  21. […] 2007 ga Øystein Runde og Geir Moen ut tegneserieromanen De fire store: Når de døde våkner, der Kielland, Ibsen, Lie […]

  22. […] lover Moen, som har levd med dikteren siden han begynte å tegne ham som beinknusende actionhelt i Øystein Rundes tegneserie De fire store i […]

  23. […] Hammerstad, Trond Ivar Hansen, Andrew Page, Rui Tenreiro, Ronny Haugeland, Lars Aurtande og Øystein Runde, som pustes «i nakken av en rekke sterke yngre serieskapere som leverer minst like solide […]

  24. […] Så følger Ida Neverdahls stripeserie Gele, en av de flinkeste og mest fantasifulle av Norges mange fremadstormende serieskapere, og som burde ha vært Sproing-nominert i fjor for Moskva, som hun laget med Øystein Runde. […]

  25. […] Han har nettopp fullført storverket Futen – skrevet av nettopp Runde. […]

  26. […] helgen gjester Futen-forfatter Øystein Runde og Solberg  Raptusfestivalen i […]

  27. […] bestemt Corto Maltese, science fiction fra Sigbjørn Lilleeng, improvisert steampunk fra Øystein Runde, hardkokt krim fra Ed Brubaker og Sean Philips, selvbiografi fra Jason og Michel Rabagliati, […]

  28. […] med tegneserier som regel bare er synlig for serieskaperne. Men dette er ett eksempel, for når Øystein Runde tok over både tekst og tegning etter to Geir Moen-tegnede bøker med troll- og zombiebekjemperne […]

  29. […] er uvisst om Schau har andre lesevaner i dag, men han har både skrevet tegneserie og bøker siden den gang. Mer om Schau […]

  30. […] som har kommet nærmest superheltsjangeren før The Urban Legend dukket opp i 2012 var utvilsomt Øystein Runde, som skapte den hjemmekjære muskelbunten Bjartmann fra Ulsteinvik, mens Futen fremsto som en miks […]

  31. […] Lyst til å lese en av Kristopher Schaus helter – og et klart forbilde for hans Smult-serie Margarin? Amerikaneren Dave Cooper er i støtet for tiden med sine sterkt surrealistiske og ikke så rent […]

  32. […] høst er Ida Neverdahl og Øystein Runde tilbake med reiseskildringen Hvordan kan Los Angeles knuse hjertet mitt?, men har du lest […]

  33. […] Mer om Ida Neverdahl her. Mer om Øystein Runde her. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: