Historien om Kristopher Schau

Kristopher Schau-uka, siste dag: Vi går tilbake til begynnelsen, og en sak jeg skrev i forbindelse med 2001s Forfall, Schaus opphold i et butikkvindu på Karl Johans gate.

FOTO: ERLEND AAS/TV 2

Kristopher Schaus intellektuelle, moralske og fysiske forfall startet ikke i et butikkvindu forrige fredag. Det startet på Ulsrud videregående skole for 15 år siden.

I dag mellom kl. 17 og 18 avslutter Kristopher Hugh Martin Schau det ukeslange prosjektet «Forfall».

– «Schau die Zukunft – tenk fremover» er et fint slagord, sa an selv til Dagbladet i sommer.

Vi går bakover.

Lyrikk og gardiner
Ulsrud videregående skole 1986: Kristopher Schau møter Egil Hegerberg og starter multimediaprosjektet Økern Fiskebar. Våren 1987 spiller begge i Ulsrudrevyen.

– Kristopher og Egil hadde annerledes og sprø ideer, og det var en pionérånd over det de gjorde. De viste at en kunne fleipe med det meste, minnes tekstforfatter Arne Gulliksen, instruktør for Ulsrudrevyen ’87.

Onde tunger vil hevdet duoen ikke kom over skolerevystadiet, og i skoleårene gjør bandet Gartnerlosjen sine første famlende konserter, og får sin første avisomtale i 1989, på en rockemønstring holdt av tensingkoret Crux – et forsøk på å bygge bro mellom kirke og rock.

«Spørsmålet var om gitaristen i Gartnerlosjen hadde sydd buksene sine av gardiner», skrev Aftenposten. Etter så mange år får vi endelig svar.

– Ja, men det var vokalist Kristopher som hadde gardinbukse, røper Egil.

Spørsmålene og oppslagene skulle bli flere.

Spiser til han spyr
Etter russetiden treffer Kristopher tvillingsjelen Aslag Guttormsgaard på Romerike folkehøgskole. De stifter Spiseklubben Stappa og bandet Penis Inferno.

– Ideen bak klubben var enkel: Vi møttes for å spise – helt til vi spøy. Og i Penis Inferno dundret Kristopher løs på en havresekk med stokk, mimrer Aslag.

Tilbake i Oslo: Gartnerlosjen gjenoppstår fra asken av Lille Pepre Benklærs Campingbag i 1992, og består nå av Kristopher, Egil, Harald Hegerberg, Lars Lønning og Per Aanonsen. Gruppen viser høy showfaktor på Oslos rockescener; med Kristopher med kalkun på hodet, kyllinger på hendene og barberskum over hele kroppen som høydepunkt.

Samtidig blir hver lille idé til et nytt band: I november 1993 arrangeres Duplex-festivalen på Sentrum Scene; med Gartnerlosjen, hvitvarepunkerne Hurra Torpedo, visesangeren Bare Egil Band med flere på plakaten. Alle gruppene består av losjemedlemmer.

Kort etter får Gartnerlosjen platekontrakt med bransjeveteran Audun Tylden, og debutalbumet Krem Fjes slippes våren 1994.

– Voices of Wonder tipset meg om et band som var «for langt ute» for dem (Voices hadde blant annet Greven, Varg Vikernes, i stallen fra før, journ.anm.). Jeg falt pladask for herrenes intellektuelle anarki og generelle betraktninger – enda mer enn for det musikalske, husker Tylden.

Lurer pressen trill rundt
Sommeren 1994 sender Kristopher ut en pressemelding om den naivistiske og genierklærte engelske kunstneren Hugh Martin – Kristophers mellomnavn. VG presenterer de banale strektegningene over to sider, og setter Hugh Martin inn i den pågående debatten om figurativ versus non-figurativ kunst.

– Dagbladet hadde sendt en sommervikar som kjente til Gartnerlosjen, og ble ikke lurt. Jeg lo godt av debattene mellom VGs og Dagbladets redaktører i ettertid, for Dagbladet brukte saken for å hevde at de var mer seriøse enn VG, humrer Tylden.

Året etter braker det løs igjen: TV-kjendis Ragnar Otnes saksøker Arbeiderbladet for injurier på grunn av et svært fargerikt leserbrev signert NRK-journalist Terje Kojedal. Avsender er Kristopher, men Otnes taper saken.

Sommeren 1995 får Jens Book-Jenssen-inspirerte Reidar Roses Orkester sendetid i tv-programmet «Camping for Gud og Herman» – med Kristopher i spissen. En norgesturné fremstår i ettertid som en viktig forløper for «Forfall».

– Vi var en uke på Sørlandet uten spillejobber, overnatting, klesskift eller personlig hygiene. Vi tisset på oss og skjulte stanken med aftershave. Jeg fikk skrittsopp etter fire dager, skratter Egil.

Høsten 1995 knaker Gartnerlosjen i sammenføyningene. Kristopher og broren Aleksander slipper til med «Karate» på NRK Petre, mens Egil annonserer at han går solo som Bare Egil Band.

1996 er Egils år: Han selger ut Sentrum Scene, Aftenposten utroper Egil til «den ironiske generasjonens fremste representant» og han blir nominert til Spellemannprisen.

– Jeg fikk et kolossalt ego, og måtte jobbe mye med meg selv for å komme ned på bakken igjen, sier Egil i dag.

I 1997 spiller Gartnerlosjen på Roskilde, men arbeidet med tredjealbumet skrinlegges. Medlemmene hevder i dag hardnakket at gruppen ikke er oppløst, og en samleplate kommer våren 2002.

Mat og identitetskrise
I 1998 og 1999 vender Kristopher kulinarisk tilbake via Espen Thoresens «XL», «XL-TV» og «TVTV». Han spiser softis med ansjos, fisk i miksmaster og melkesjokolade med pålegg, synger D.D.E. på tysk i gruppen D.D.R., bor en uke i en Opel Rekord 1981-modell og er generelt ufyselig.

– Førsteinntrykket av Kristopher var veldig usjarmerende; dette var ingen jeg kunne tenke meg å vanke med. Slik føles det fortsatt, minnes Thoresen.

Samtidig sliter Egil, Aslag og Lars med identiteten. De danner LYD og blir tegneseriefigurene «Familien Ost» i 1998. Året etter gjenoppstår trioen som de politiske rockerne Black Debbath.

Men Gartnerlosjen tar fortsatt vare på hverandre: I februar 2000 gir Kristopher Spellemannprisen for beste hardrockplate til Black Debbath, selv om juryen mener den skal gå til Kovenant. Og samme år holder Kristopher, Egil og Aslag avskjedskonsert med Hurra Torpedo – der Kristopher spiller på hvitevarer – for tredje år på rad.

Hva blir det neste?

– «Forfall» er det mest ekstreme Kristopher har gjort, så nå bør han gå i helsestudio og ta magistergrad ved Universitetet. Med tiden blir han nok den nye Fredrik Skavlan, tror gartnerkollegene.

Espen Thoresen har et annet forslag:

– I «XL» diskuterte vi prosjektet «En mann, en legning, en uke» – der Kristopher er homofil i en uke. Det begynner med forsiktig petting mandag og ender i full gangbang søndag. «Forfall» er pysete, synes Thoresen.

Gartnerlosjen i dag (anno 2001)
Egil Hegerberg, Lars Lønning og Aslag Guttormsgaard spiller i dag sammen i Black Debbath og LYD, og skriver tegneserien «Familien Ost». I tillegg spiller Egil bass i Thulsa Doom, og gjør solojobber som Bare Egil Band. Alle er småbarnsforeldre.

Harald Hegerberg hoppet av musikerkarrièren for å starte opp web-selskapet Razorfish i USA. Er i dag tilbake i Norge.

Per Aanonsen flyttet tilbake til Mandal, og er nektet fra Gartnerlosjen helt til han slutter å flørte med reggae og hiphop.

Gartnerguttas gale galaxe (anno 2001)

Album:

* Gartnerlosjen: Krem Fjes (1994), Due (1995).

* Bare Egil Band: Absolutt ikke Bare Egil Band (1996).

* Aasen: Jubileumsplate for Ivar Aasen (1996).

* Sinsen: Just Like A Girl.

* Diverse: Best of Duplex samlekassetter så langt vol. 1 (1997).

* LYD: Takk for Kniven (1998).

* Datsun: Preachin’ The Gospel of Porn (1998).

* D.D.R.: Über alles (1998).

XL-CD (1999).

* Black Debbath: Tung, tung politisk rock (1999),

Welcome To Norway (2001).

* Thulsa Doom: The Seats Are Soft, But The Helmet Is Way Too Tight (2001).

* The Cumshots: Last Sons of Evil (2001).

* Gartnerlosjens beste kommer våren 2002.

Bøker: Banan ta trikk, Økern Fiskebar, Bøss, Vår ukjente flora.

Tegneserier: Familien Ost nr. 1 og 2.

Teater: Nissens latter, Han i trappa, Epletreet, Fluene.

Radio: «Kvegpels» på Radio Nova, «XL», «Karate» og «Hybel» på NRK Petre.

TV: «Reidar Roses Orkester», «Las Vegas 14», «XL-TV», «TVTV», «Oppgang B», «Forfall», «Oslo Today».

* Fotonovelle i Rock Furore i 1993.

Flere band: Hurra Torpedo, Caliban Allstars, Den erotiske picnic, Kåper Gjete, X-tra Lars, Reidar Roses Orkester, Curtains Of Wool, Cowboy-Per, Honduras, Stjerten, AslaGitar, Kul Ful Driv Jøn, Iron Metal Hat, Paven, Black Zappa Mother, Bare Bare Band, Ikke Bare Bare Egil Band Band, The Flames, Flasketuten Peker På, Nøgleknebe, Marilyn Rønsen, Bluecifer, Én Omdreining, Manitu, Duplex Uavhengige Teatergruppe, Sykkelløyve, Jonathans, Biffbaronen, Redrum, Æsj, Saus,Nilsen, Lars og Egils Rhythm’n, Lille Pepre Benklærs Campingbag, Grossist Sløse, Trommer’n & Egil, K. Lund, Norge, Sin egen Onkel, Penis Inferno, Floden, Glansen og Masten.