Tusen norske dager i den spanske borgerkrigen

Det er gitt ut rundt 15.000 bøker om den spanske borgerkrigen, tror Rolf Sæther. Da var det på høy tid å skrive boka om Norges rolle i krigen.

tusendager

(Gyldendal har i høst gitt ut Tusen dager: Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939 av Rolf Sæther og Jo Stein Moen. Denne saken skrev jeg i Ny Tid i 2007, mens forfatterne fortsatt var på jakt etter forlag.)

– Det finnes ingen bøker om Norges rolle i den spanske borgerkrigen. Slike bøker er gitt ut i de fleste andre land, men merkelig nok har ingen norske historikere tatt opp tråden. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive en roman fra borgerkrigen, men verden er full av romaner og dette ble et kall, forteller Rolf Sæther.

Han er tidligere direktør i Norges Rederiforbund, og innehaver av Norges største samling av litteratur om den spanske borgerkrigen. Hjemme på Bygdøy guider han oss gjennom hyllemetre med originalbøker, flyveblader, dokumenter, kunst og anarkistisk propaganda. Han er i innspurten med boka, som han skriver sammen med Jo Stein Moen og håper å få gitt ut alt til høsten.

– Jeg vet alt hvordan den skal slutte: Med appelsinaffæren i 1947.


ROLF SÆTHER, FOTO: OSM.NO

Et speilbilde
Mer om appelsinaffæren senere, men klarer Sæther å komme i mål er det god timing. 18. juli er det 70 år siden borgerkrigen brøt ut, og denne uka har Antony Beevor fått stor oppmerksomhet rundt Kampen om Spania, en oppdatert utgave av hans første krigshistoriske verk fra 1982.

– En sprø samler som meg må prioritere, og jeg har valgt vekk de militært orienterte bøkene. Jeg kjøpte Beevors bok da den kom ut, men selv om han er både grundig og skikkelig, synes jeg ikke den er mer enn ok. Nettopp fordi jeg ikke er så opptatt av de militære og strategiske sidene av krigen.

Sæther beskriver borgerkrigen som en fillekrig i et av Europas mest tilbakestående land, utkjempet mellom to av Europas mest tilbakestående armeer. Så hvorfor fascinerer den fortsatt så kraftig? Sæther mener krigen var et speilbilde av alle politiske og sosiale motsetninger i Europa på 1930-tallet, og at den også ble en generalprøve på andre verdenskrig.

– Spania ble ikke bare en treningsleir for tyske, italienske og sovjetiske soldater, men skapte også et voldsomt folkelig engasjement i Vest-Europa og USA, som gikk på tross av regjeringenes syn. I Norge var for eksempel Ap.-regjeringen veldig opptatt av nøytralitet og ikke-intervensjon, og kriminaliserte det å verve seg. De 200-300 nordmennene som dro til Spania for å kjempe var faktisk lovbrytere.

Romantisering
Krigen trakk også til seg intellektuelle som George Orwell, Arthur Koestler, Ernest Hemingway og Pablo Neruda, noe som førte til ekstra oppmerksomhet, romantisering og heroisering. Det var også den første propagandakrigen, mener Sæther.

– Men jo mer du leser om krigen, desto mer tragisk blir den. I samtiden ble den skildret som en kamp mellom demokrati og fascisme, men da glemmer man at det første offeret var den borgerlige republikken og at det spanske folket var delt på midten. Sentrum ble knust, mens ekstremister fra høyre- og venstresiden gikk amok.

Sæther skildrer Franco som en hevngjerrig og slu mann, som styrte sine styrker med fast hånd. Motstanderne ble splittet av uenighet, og den interne volden preget manges syn på kommunismen i årene etter – blant annet i bøkene til Koestler og Orwell. I splittelsene ligger også noe av grunnen til bokflommen, tror Sæther.

– Det var så mange som tapte krigen, og de hadde alle behov for å gi sin versjon, der de forklarte at det ikke var deres skyld: Kommunistene, sosialistene, trotskistene, de baskiske nasjonalistene og venstrerepublikanerne for bare å nevne noen. Spanjolene har aldri tatt det endelige oppgjøret med borgerkrigen, og det er først nå de spanske historikerne kommer for fullt.

Gerda Grepp, ifølge boka den første norske krigsreporteren.

Norge og borgerkrigen
Borgerkrigen ble internasjonalisert da omverdenen blandet seg inn, og blant nordmennene var det også enkelte som ønsket å kjempe på Francos side.

– Dette var antikommunister og folk fra miljøet rundt Nasjonal Samling. Men Franco var en beinhard nasjonalist og skeptisk til utlendinger, selv om han paradoksalt nok vant krigen takket være marokkanske leiesoldater, portugisiske fremmedlegionærer og tyske og italienske styrker.

De fleste nordmennene kjempet mot Franco, og her finner vi de få skildringene av Norges rolle i borgerkrigen. Yngvar Ustvedt ga i 1975 ut Arbeidere under våpen, mens journalisten Lise Lindbæk i 1938 skildret kommunistiske Bataljon Thälmann i en bok med samme navn – som Sæther beskriver som et lærestykke i propaganda. Det er også gitt ut et knippe romaner, biografier og dagbøker.

– Spania dominerte utenriksnyhetene i Norge på 1930-tallet, og der venstresidas aviser var mot Franco, ble han støttet av Aftenposten og Nationen. Vi må huske at det var revolusjonære tilstander, drevet fram av kommunister og marxister, og at det var mye forlangt at den borgerlige pressen umiddelbart skulle støtte kommunister.

Etter andre verdenskrig regnet derimot hele Norge med at Francos tid snart var omme, hvilket bringer oss tilbake til appelsinaffæren i 1947.

– Da bryggeriarbeiderne nektet å losse appelsiner fra Spania, organiserte noen kloke hoder en husmoraksjon der skipene ble bordet av husmødre som selv bar appelsinene i land – og satte streikekomiteen i sjakk matt. Hendelsen illustrerte hvordan verdenssamfunnet ble nødt til å godta Francos diktatur i Spania.

Videre lesning
Rolf Sæther anbefaler:

Bok: The Spanish Civil War av Hugh Thomas (1962).
– Stor, omfattende og veldig god. Det første balanserte storverket om krigen, og skjelt ut fra både venstre- og høyresiden da den kom ut i 1962. Over 1100 sider lang, men like bra om du bare leser det som interesserer deg.

Biografi: Men In Battle av Alvah Cecil Bessie (1954).
– Forfatteren var kommunist og deltager i Abraham Lincoln-brigaden under borgerkrigen, og dette er en av de aller beste personlige fortellingene fra krigen. Bessie er ærlig, og unngår både skjønnmaling og heroisering.

Roman: Klokkene ringer for deg av Ernest Hemingway (1940).
– Uslåelig! Både kjærlighetshistorien, den ensomme helten som slåss for det han tror på i et fremmed land og de skremmende beretningene om hvordan de røde oppførte seg. George Orwells Hyllest til Katalonia er også svært god, mens Hilmar Iversens ensomhet av Jan Jakob Tønseth er den eneste norske romanen fra borgerkrigen jeg vil anbefale.

Fotografi: Heart of Spain av Robert Capa (2003).
– En strålende bok viet Robert Capas verdensberømte fotografier fra borgerkrigen. Det var disse bildene som gjorde ham til en av verdens mest kjente fotojournalister.

Film: Klokkene ringer for deg av Sam Wood (1943).
– Ingrid Bergman i hovedrollen fascinerte, og etter at jeg så denne dro jeg til Spania og ble fascinert av borgerkrigen. Jeg liker også godt Ken Loachs Land og frihet fra 1995, som handler om POUM-militsen

2 kommentar

  1. Takk for informativ og god artikkel om et glemt emne.. Egentlig burde D2 tatt en runde med Sæther til Spania – DN hadde jo en helside da han i 2002 ble pensjonist, der avisen skrev at han ville skrive bok om Spania. Nå er han «i havn» 🙂

  2. Saethers bok maa vaare en god bok aa faa for de som var i brigadene og for deres etterkommere. Trist at at ideologien trumfer selv i forsöket paa aa vaere nyanser. Forfatteren synes ikke aa skille mellom Franquismen og nazismen. Som hengiven demokrat, maa jeg likevel vedstaa at Franco gjorde seg for eksempel fort av med Hitler, ot takket väre det kunne engelskmennene beholde Gibraltar og dermed bestemme mye av krigens gang. Det blir i boken lagt svärt lite vekt paa at «pöbelen» og menneskene som skjöt vilt om seg var nettopp maalet for Largo Caballero, ogsaa kaldt den spanske Lenin. Mon om noen av de norske som reiste ned og ble innkvartert paa Palace hotell tenkte paa alle de rike som tidligere vanket der og da muligens var skutt – eller blitt tatt haand om av Schlayer? Takk for en bok full av opplysninger, fremfor alt om norsk mentalitet. MVH Kirsten Milnes

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: