Maus: En av tidenes beste tegneserier

I et anfall av svimmelhet utropte Vinduet tidligere i år Watchmen skråsikkert til tidenes beste tegneserie. Art Spiegelmans Maus, som nå kommer i ny norsk utgave, er en av mange verdige konkurrenter til den tittelen.

Alan Moore og Dave Gibbons’ Watchmen er riktig nok en gjenganger på lister over tidenes beste tegneserie, men der mange kan være enige om at den er tidenes beste superhelttegneserie, er det ikke vanskelig å finne sterke konkurrenter hvis vi beveger oss utenfor den trikotkledde sjangeren. Første del av Art Spiegelmans Maus, hans biografi over faren som overlevde Auschwitz, ble utgitt på norsk av Cappelen i 1987 – samtidig som Semic ga ut Watchmen (eller Vektere som den het da).

Dessverre trøblet det seg til mellom forlaget og Spiegelman, som ikke var fornøyd med den norske utgaven. Derfor kom del to aldri ut i egen oversettelse på norsk, men vi måtte vente helt til 1993 – da Cappelen ga ut del en og to i samme bok. Nå slipper Cappelen Damm denne klassikeren på ny, og her er mine anmeldelser av den amerikanske Maus II og den norske 1993-utgaven.

Art Spiegelman
Maus – A Survivor’s Tale II: And Here My Troubles Began
Pantheon 1991

I 1987 kom den amerikanske tegneserien Maus ut på norsk. I disse dager kommer endelig fortsettelsen på serien ut i samlet utgave, foreløpig bare på engelsk.

Maus er skrevet og tegnet av Art Spiegelman. Han begynte med serien i 1978, og den ble ferdig i år. Serien er en autentisk beskrivelse av opplevelsene til Spiegelmans far, Vladek, under 2. verdenskrig. Første bok beskrev Vladeks liv i Polen før krigen, jødehatet mot ham og familien, hans opplevelser som krigsfange hos tyskerne og de desperate forsøkene på å unngå nazistenes konsentrasjonsleirer. Boken slutter med at han og konen, Anja, kommer til Auschwitz.

Andre bok handler i hovedsak om Auschwitz. Samtidig er serien en beskrivelse av forholdet mellom Art og faren, mens tegneserien ble laget.

Det som gjør Maus unik er i første rekke at det er en av de få tegneseriebiografier som er blitt laget. Den beviser også at tegneseriemediet kan fortelle en historie like godt som for eksempel en film eller bok. Men det som virkelig gjør Maus til noe spesielt, er et virkemiddel bare tegneserien kan gjøre bruk av .

Tegneserien er nemlig utført i den såkalte «funny animal» – formen, som i serier som Donald, Bamse og en rekke andre. I Maus er jødene fremstilt som mus, tyskere som katter, polakker som griser, amerikanere som hunder osv. (I siste kapittel dukker også noen svensker opp, som elger.)

Alle som har lest første bok av Maus og likte den, vil utvilsomt ha lyst til å lese slutten. Foreløpig har de siste kapitlene vært trykket i bladet Raw, og de har også kommet i en luksusutgave til 180 kroner. En billigere utgave vil komme, og man kan håpe på en norsk oversettelse.

maus254

Art Spiegelman
Maus
Cappelen 1993

Da Art Spiegelman tok fatt på å lage sin fars biografi i tegneserieform i 1978, kunne ingen forestille seg hvilken milepæl det skulle bli innen sjangeren. Maus, som han kalte serien, har blitt bejublet fra alle mulige og umulige kanter. Den har nå endelig kommet ut på norsk i en samlet utgave.

Maus forteller Vladek Spiegelmans historie. Han var polsk jøde, og etter fortvilte forsøk på å slippe unna nazistene under 2. verdenskrig, ble han og kona, Anja, sendt til Auschwitz i 1944. Parallelt med Vladeks historie fra krigen forteller Maus om sønnen Arts problematiske forhold til faren under arbeidet med serien. Art synes faren er smålig, egoistisk og gjerrig. Etter hvert skjønner han at de egenskapene hos faren som han misliker, er de samme som hjalp ham å overleve i konsentrasjonsleiren.

Spiegelman har valgt et fortellerteknisk trekk som er spesielt for tegneserien. Personene i serien er tegnet som dyr, og basert på nazistenes raseideologi. I andre serier blir dyr brukt for å understreke personligheter» en rev er lur for eksempel. I Maus representerer dyrene raser: jødene er tegnet som mus, tyskerne som katter, polakkene som griser og så videre. På den måten får serien et uvirkelig og distansert preg, samtidig som du virkelig føler med personene i serien.

maus255

Samtidig manipulerer formen leserens fordommer. Jødene er blitt en egen rase, som det er mulig å skille ut kun fra utseendet. Og når Spiegelman bryter illusjonen helt på slutten av boka gjennom å trykke et fotografi av faren i fangedrakt, kollapser, hele rasebildet fullstendig. «Han ser jo helt normal ut» er den umiddelbare reaksjonen. Leseren har ubevisst latt seg fange av de inngrodde stereotypene av jødene, og blir overrasket over at faren ser ut som en hvilken som helst mann. Man innser hvor lite som skal til for å gi grobunn for fordommer.

Maus er en triumf for tegneserien som medium. Vi får være takknemlig overfor Cappelen, som har gitt ut serien i en praktutgave. Det negative med seriens suksess, er paradoksalt nok, de overstrømmende kritikkene den har fått. Mange kritikere i «seriøse» amerikanske aviser synes at Maus var så god at den sipelthen ikke kunne være en tegneserie, men en helt ny form for «tegnet litteratur». Maus er en tegneserie, og uten tvil en av tidenes beste. Årets julepresang!

Anmeldelsene er opprinnelig publisert i Bergens Tidende.


Reklamer

31 kommentar

  1. Hvorfor var ikke Spiegelman fornøyd med den norske oversettelsen?

  2. Det var ikke oversettelsen som var problemet. Er ikke helt sikker her, men jeg tror det var innpakningen som var problemet. Design, papir, innbinding og den slags. Den første norske versjonen var i softcover, mens den andre versjonen kom med bedre papir og stive permer.

  3. tykkjer og det var ganske spenstig av vinduet å utrope watchmen til tidenes teikneserie. sjølv om som det er som du seier, at den er ei av dei betre superheltbøkene, så treng ein ikkje kike lengre enn resten av bibliografien til moore for å finne noko betre og meir interessant enn watchmen.

    det har vel kanskje noko med at når superheltfans får grep om noko som er legitimt i resten av kulturen og litteraturens auger så klamrar dei seg så fast til det at andre verk blir oversett?

    ps. visste ikkje at den norske utgåva av maus var på nynorsk! den må sjekkast ut

  4. Finfin nynorsk oversettelse ja. Av ingen ringere enn Lars Amund Vaage.

    «Tidenes beste»-utropet er blitt sagt så mange ganger om Watchmen at det som regel bare brukes i diskusjonen «tidenes beste superhelttegneserie».

  5. Tidenes beste er heller «Den sorte ordens falangister» eller et av de andre samarbeidene til Bilal og Christin. Jeg gremmes over at den europeiske dimensjonen så ofte neglisjeres i slike debatter.

    • Jeg er enig i at europeiske tegneserier ofte går i glemmeboka når vi snakker om tidenes beste tegneserier. En av grunnene er nok at amerikanerne er veldig flinke til å lage slike lister, og at vi kjapt lener oss på dem. En annen er at det har vært dårlige tider for oversettelser av europeiske serier til norsk de siste 20 årene (med noen ferske hederlige unntak for Serieverket).

      Men om Den sorte ordens falangister er helt der oppe blant de aller, aller ypperste er jeg litt usikker på. Den er dritbra, men er den så bra? Da holder jeg heller en knapp på Jacques Tardi, men jeg føler at jeg må grave fram mine gamle Christin/Bilal-serier snart.

  6. […] seg opp som en av de store svart/hvitt-stilistene på 1980-tallet, og ble kjent for sitt arbeid i Art Spiegelmans antologi Raw og plateomslag som Iggy Pops Brick By Brick. Seriene hans er påvirket av popart, […]

  7. […] titlene som vi håper å dissekere finner vi Art Spiegelmans Maus, Joe Saccos Fotnoter i Gaza, Mikael Holmbergs 26. november, Craig Thompsons Tepper, David […]

  8. […] er sterkt påvirket av Art Spiegelmans Maus, tegneseriebiografien om faren som overlevde nazistenes konsentrasjonsleire. Persepolis er ikke […]

  9. […] til Tegneserier.no ble det oversatt 38 voksenalbum til norsk det året alene: John Difools eventyr, Maus og Vindens passasjerer for å nevne […]

  10. […] at vi var påvirket av amerikansk undergrunn og alternativserier fra 1970- og 80-tallet, folk som Art Spiegelman og Robert Crumb (som også var en merkbar innflytelse på de yngre amerikanske serieskaperne. […]

  11. […] Det svenske tidsskriftet Bild & Bubbla er ute med nummer 184, et temanummer om Art Spiegelmans Maus. Men det er ikke bare mus i bladet, jeg bidrar også med et intervju med Bendik Kaltenborn. Mer […]

  12. […] seriebransje tok vingene fatt midt på 1980-tallet, med en bonanza for oversatte kvalitetsserier: Maus, Watchmen, John Difools eventyr, Vindens passasjerer, Batman: The Dark Knight Returns og lignende. […]

  13. […] avisserier: Charlez Schulz’ Knøttene og Walt Kellys Pogo, mens resten av topp ti ser slik ut: Maus av Art Spiegelman, Little Nemo In Slumberland av Winsor McCay, Sick, Sick, Sick av Jules Feiffer, […]

  14. […] Maus vols. I + II av Art Spiegelman (Pantheon […]

  15. […] da han tegnet en munnsexscene mellom Minni og Mikke, mens Art Spiegelman i 1972 innledet livsverket Maus, om faren som var fange i konsentrasjonsleiren Auschwitz. Verken dagens frekke avisserier eller […]

  16. […] og inspirert til å lage mine egne serier av den hellige treenigheten Robert Crumb, Harvey Pekar og Art Spiegelman. Jeg var inspirert av Crumbs skissebøker da jeg lagde mine første selvbiografiske serier, og den […]

  17. […] trekker fram Maus som en personlig favoritt innen faget, og Art Spiegelmans biografi over sin egen far fullførte […]

  18. […] Maus av Art Spiegelman. 2. Blood of Palomar av Gilbert Hernandez. 3. From Hell av Alan Moore og Eddie Campbell. 4. The […]

  19. […] Alt om min far! Vladek Spiegelman var polsk jøde og overlevde Auschwitz, og sønnen Art brukte over ti år på å fullføre denne tegneseriebiografen om sin far. Første del ble utgitt på norsk i 1987, en samlet utgave dukket opp i 1993, og nå er en av de sterkeste kandidatene til tittelen «tidenes beste tegneserie» her igjen i ny utgave, fortsatt i Lars Amund Vaages nynorske oversettelse. Mer om Maus her. […]

  20. […] Maus av Art Spiegelman. Verket som for alvor gjorde tegneserien stueren på 80-tallet. I tegneserieform forteller […]

  21. […] mindre da Ware vant, noe som setter Jimmy Corrigan i selskap med storverk som Art Spiegelmans Maus, Neil Gaimans Sandman og Joe Saccos Palestine – som alle har stukket av med tunge […]

  22. […] du bare lese tre tegneserier i ditt liv vil jeg anbefale Maus av Art Spiegelman, Jimmy Corrigan av Chris Ware og Skyttergravskrigen av Jacques Tardi,» skrev […]

  23. […] Splendor begynner serieskaperen Art Spiegelman å grave i sin egen familiehistorie i tegneserien Maus. Begge foreldrene hadde vært fanger i Auschwitz, og Spiegelman ble selv innlagt på mentalsykehus […]

  24. […] straks ryddet plass for ensiderne i sin skoledannende antologi Raw, som også trykket hans egen Maus som føljetong, om farens opplevelser som polsk jøde under andre verdenskrig. I motsetning til […]

  25. […] er den samme som ”comics are not for kids anymore”-fasen som fulgte i fotsporene til Maus og Watchmen på […]

  26. […] Spiegelmans Maus satte en standard for tegneserie-memoarer om holocaust, som det nesten er blitt umulig å følge […]

  27. […] Cancer er ingen ny Maus eller Palestine, men et solid bevis for hvordan tegneserien på enkelt og allment vis kan brukes […]

  28. […] trendmagasiner satser nå på tegneserier. Details har ansatt Art «Maus» Spiegelman som serieredaktør, og satser på journalistiske reportasjer i […]

  29. […] må lese Maus, men hvor mange har sjekka ut Miriam Katins selvbiografiske […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: