Maus: En av tidenes beste tegneserier

I et anfall av svimmelhet utropte Vinduet tidligere i år Watchmen skråsikkert til tidenes beste tegneserie. Art Spiegelmans Maus, som nå kommer i ny norsk utgave, er en av mange verdige konkurrenter til den tittelen.

Alan Moore og Dave Gibbons’ Watchmen er riktig nok en gjenganger på lister over tidenes beste tegneserie, men der mange kan være enige om at den er tidenes beste superhelttegneserie, er det ikke vanskelig å finne sterke konkurrenter hvis vi beveger oss utenfor den trikotkledde sjangeren. Første del av Art Spiegelmans Maus, hans biografi over faren som overlevde Auschwitz, ble utgitt på norsk av Cappelen i 1987 – samtidig som Semic ga ut Watchmen (eller Vektere som den het da).

Dessverre trøblet det seg til mellom forlaget og Spiegelman, som ikke var fornøyd med den norske utgaven. Derfor kom del to aldri ut i egen oversettelse på norsk, men vi måtte vente helt til 1993 – da Cappelen ga ut del en og to i samme bok. Nå slipper Cappelen Damm denne klassikeren på ny, og her er mine anmeldelser av den amerikanske Maus II og den norske 1993-utgaven.

Art Spiegelman
Maus – A Survivor’s Tale II: And Here My Troubles Began
Pantheon 1991

I 1987 kom den amerikanske tegneserien Maus ut på norsk. I disse dager kommer endelig fortsettelsen på serien ut i samlet utgave, foreløpig bare på engelsk.

Maus er skrevet og tegnet av Art Spiegelman. Han begynte med serien i 1978, og den ble ferdig i år. Serien er en autentisk beskrivelse av opplevelsene til Spiegelmans far, Vladek, under 2. verdenskrig. Første bok beskrev Vladeks liv i Polen før krigen, jødehatet mot ham og familien, hans opplevelser som krigsfange hos tyskerne og de desperate forsøkene på å unngå nazistenes konsentrasjonsleirer. Boken slutter med at han og konen, Anja, kommer til Auschwitz.

Andre bok handler i hovedsak om Auschwitz. Samtidig er serien en beskrivelse av forholdet mellom Art og faren, mens tegneserien ble laget.

Det som gjør Maus unik er i første rekke at det er en av de få tegneseriebiografier som er blitt laget. Den beviser også at tegneseriemediet kan fortelle en historie like godt som for eksempel en film eller bok. Men det som virkelig gjør Maus til noe spesielt, er et virkemiddel bare tegneserien kan gjøre bruk av .

Tegneserien er nemlig utført i den såkalte «funny animal» – formen, som i serier som Donald, Bamse og en rekke andre. I Maus er jødene fremstilt som mus, tyskere som katter, polakker som griser, amerikanere som hunder osv. (I siste kapittel dukker også noen svensker opp, som elger.)

Alle som har lest første bok av Maus og likte den, vil utvilsomt ha lyst til å lese slutten. Foreløpig har de siste kapitlene vært trykket i bladet Raw, og de har også kommet i en luksusutgave til 180 kroner. En billigere utgave vil komme, og man kan håpe på en norsk oversettelse.

Art Spiegelman
Maus
Cappelen 1993

Da Art Spiegelman tok fatt på å lage sin fars biografi i tegneserieform i 1978, kunne ingen forestille seg hvilken milepæl det skulle bli innen sjangeren. Maus, som han kalte serien, har blitt bejublet fra alle mulige og umulige kanter. Den har nå endelig kommet ut på norsk i en samlet utgave.

Maus forteller Vladek Spiegelmans historie. Han var polsk jøde, og etter fortvilte forsøk på å slippe unna nazistene under 2. verdenskrig, ble han og kona, Anja, sendt til Auschwitz i 1944. Parallelt med Vladeks historie fra krigen forteller Maus om sønnen Arts problematiske forhold til faren under arbeidet med serien. Art synes faren er smålig, egoistisk og gjerrig. Etter hvert skjønner han at de egenskapene hos faren som han misliker, er de samme som hjalp ham å overleve i konsentrasjonsleiren.

Spiegelman har valgt et fortellerteknisk trekk som er spesielt for tegneserien. Personene i serien er tegnet som dyr, og basert på nazistenes raseideologi. I andre serier blir dyr brukt for å understreke personligheter» en rev er lur for eksempel. I Maus representerer dyrene raser: jødene er tegnet som mus, tyskerne som katter, polakkene som griser og så videre. På den måten får serien et uvirkelig og distansert preg, samtidig som du virkelig føler med personene i serien.

Samtidig manipulerer formen leserens fordommer. Jødene er blitt en egen rase, som det er mulig å skille ut kun fra utseendet. Og når Spiegelman bryter illusjonen helt på slutten av boka gjennom å trykke et fotografi av faren i fangedrakt, kollapser, hele rasebildet fullstendig. «Han ser jo helt normal ut» er den umiddelbare reaksjonen. Leseren har ubevisst latt seg fange av de inngrodde stereotypene av jødene, og blir overrasket over at faren ser ut som en hvilken som helst mann. Man innser hvor lite som skal til for å gi grobunn for fordommer.

Maus er en triumf for tegneserien som medium. Vi får være takknemlig overfor Cappelen, som har gitt ut serien i en praktutgave. Det negative med seriens suksess, er paradoksalt nok, de overstrømmende kritikkene den har fått. Mange kritikere i «seriøse» amerikanske aviser synes at Maus var så god at den sipelthen ikke kunne være en tegneserie, men en helt ny form for «tegnet litteratur». Maus er en tegneserie, og uten tvil en av tidenes beste. Årets julepresang!

Anmeldelsene er opprinnelig publisert i Bergens Tidende.