Gatas Parlament: Revolusjonære posører

Gatas Parlament har balansert mellom alvor og tøys, politikk og dans i over 15 år. Nå har de skrevet bok om seg selv

Boka Gatas Parlament – Røverhistorier & raptekster er en forbilledlig bandbiografi, når vi snakker om musikere som skal skrive om seg selv. Passe selvironisk, passe respektløs og passe nerdete, gutta klarer å holde balansen gjennom en rik samling anekdoter, bilder, detaljer og mimringer. En gjennomgang av alle tekstene appellerer nok mest til deres hardeste fans, men samtidig passer det for en gruppe som alltid har vært såpass kompromissløs, innbitt og engasjert som Gatas Parlament.

Jeg har fått æren av å bidra med ett bilde i boka, et snapshot av gutta i Tommy Tees studio sammen med den svenske rapperen Promoe en gang i 2004. Jeg får poste intervjuet mitt med Promoe senere, men i dag er det tid for en reprise på mitt første intervju med Gatas Parlament (fra Aftenposten 2002).

Jeg bestemte meg for å teste ut guttas politiske sympatier. Var det overflate eller alvor? Da passet det bra med en knallhard kommunistquiz.

Les også min biografi over bandet her.

– Nå kommer fader’n til å bli sur, sukker Elling.

– Jeg har kommet til spørsmål 7, og har fortsatt ikke noe riktig. Jeg håper du redder æren, stønner broder Aslak.

Brødrene Borgersrud har agitert for revolusjon gjennom hiphopgruppen Gatas Parlament siden stiftelsen på Blitz i 1993, de er sønner av historiker Lars Borgersrud og vokste opp med revolusjonære arbeidersanger som «Sangen om Stalin». Elling har vært revolusjonær så lenge at han ble registrert av Overvåkingspolitiet da han ble født (helt sant!).

1. mai (selvsagt) 2002 albumdebuterer duoen med Holdning over underholdning, men akkurat nå er det Aftenposten Aftens spesialkomponerte kommunistquiz brødrene sliter med.

– Får jeg lov til å ringe pappa? Slik som i «Vil du bli millionær?», ber Elling.

Han står fast på spørsmål 6: Hvilken tidligere NKP-formann skrev boken Bittert oppgjør? Aftenposten godtar søknaden og Elling ringer…

På stedet hvil
Mens Elling venter på far, skrur vi tiden tilbake. Gatas Parlament angrep EU på den første norskspråklige hiphopplaten Autobahn til union i 1994. Siden har de preket revolusjon, kritisert parlamentarismen og skreket «fuck Kronprinsen» til Haakon Magnus. Politiske? Erru gær’n!

Nå vil Gatas Parlament vise at de også duger musikalsk med albumet Holdning over underholdning.

– Vi har stått på stedet hvil siden vi startet. Det er fortsatt antirus, antirasisme og politikk som er det viktigste for oss. Men etter mange år med lite politikk, er politisk hiphop på vei tilbake i Skandinavia, tror Elling.

Han viser til at Tungtvann kritiserer Bodø-politiet, Apollo engasjerer seg i Göteborg-opptøyene og svenske rappere som Timbuktu og Looptroop.

– Dessuten er den amerikanske rapperen Paris på vei tilbake. Platen hans skal hete Sonic Jihad. Det må bli bra, skoggerler Aslak.

Samtidig vinner danske L.O.C. Danish Hip Hop Awards med «Drik din hjerne ud». Fyll, fest, damer og dop er en langt viktigere del av norsk hiphop i dag enn for ti år siden.

– Vi er aktivister, gateparlamentarikere. Rapping er sideprosjektet vårt; noe vi gjør når vi ikke deler ut løpesedler. Og vi skjeller ut folk for hva de sier, ikke hvem de er, sier Aslak.

– Storkjeftede scenehelter
I 1999 ble Gatas Parlament intervjuet av Klassekampen i anledning singelen Stem Gatas Parlament. I avisen slang duoen følgende melding: «Parlamentarismen er en sykdom, og dette pseudodemokratiets eksistens er partiene på venstresida med på å legitimere gjennom å stille til valg».

Reaksjonene fra venstresiden lot ikke vente på seg: På debattsiden KK-forum ble Gatas Parlament kalt valpekjekkaser, rrrrrrevolusjonære posører, storkjeftede scenehelter, antidemokratiske og barnslige. Og en debattant lurte på følgende: «Korleis i svarten vil dere få i stand ein revolusjon med slikt skvalder???».

– Ja, hvordan vil dere det?

Lengre tids roing, fliring og spøking følger, før Elling samler seg til svar – og karen kan snakke når han først bestemmer seg for det.

– Jeg bør vel ta det på nynorsk: «Eg veit ikkje, vi får gjere så godt vi kan utifrå marxistisk tenkning».

Spøk til side:

– Hvis en skal se på verden dialektisk, altså se at det er sammenheng mellom basis og overbygging, så vil en se at kulturen er en viktig arena for politisk kamp. For eksempel vil streikevåpenet bli mye morsommere dersom du har en hiphopgruppe som kan stå for underholdning i streiketiden.

Eller som Aslak svarte på KK-forum i 1999: «Vi har hele tiden agitert for revolusjon. Det betyr at vi har pratet revolusjon til veldig mange tusen ungdommer, som har kommet for å høre på oss. Det er, slik jeg oppfatter det, viktig revolusjonært arbeid.

Tranmæl og Knutsen
Vi setter tilbake til Elling i samtale med far:

– Hei! Jeg sitter her med en journalist som vil vite hvor mye vi vet om kommunismens historie, og det er ikke så mye, sier Elling – og får vite at det var Martin Gunnar Knutsen som skrev Bittert oppgjør.

Så jukser Elling seg til enda et spørsmål, nummer ni, og slår seg i pannen da far forteller svaret.

– Martin Tranmæl. Så klart.

– Tiden er ute – vi må be om svarene.

Inkludert hjelp fra sin historikerpappa imponerer Elling. Han bommer på når 1. mai ble høytidsdag i Norge, men treffer ofte blink. Til sammen 8,5 av 10 poeng. Imponerende!

Da er det verre med lillebror. Vi gir ham av godvilje et halvt poeng for svarene på spørsmål 1 (Aslak svarte «altfor seint») og 3 (svarte «Trykk: Aktiv Trykk, Trondheim»), men ellers står det skralt til. Til sammen 3 poeng – og da var vi snille!

– Vi er så opptatt av å posere at vi ikke har tid til å lese historie, er Aslaks unnskyldning.

Gatas Parlament: Rrrrrrevolusjonære posører eller ivrige revolusjonære? Begge deler, kan det se ut som.

Martin Tranmæl

Kommunist-quiz
Her er spørsmålene vi stilte Gatas Parlament. Hvor mange klarer du?

1. Når ble 1. mai offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge?

2. I 1888 bestemte fagforeningene i et land å avholde generalstreik i kampen for åttetimersdag 1. mai 1890. I hvilket land?

3. Hva er den første setningen i «Det kommunistiske manifest»?

4. Når dannet Arbeiderpartiet regjering første gang i Norge og hvem ledet den?

5. Har representanter fra Norges Kommunistiske Parti noen gang sittet i en norsk regjering?

6. Hvilken tidligere NKP-formann tok et voldsomt oppgjør med Sovjet-kommunismen i boken «Bittert oppgjør» i 1990?

7. Hvem var Peder Furubotn?

8. Hvem var de to første partiformennene i AKP (m-l)?

9. Hvilken nordmann sa følgende i 1912: «Enn om det lå noen dynamittpatroner igjen i borehullene som bare de streikende visste om, tror man ikke da streikebryterne ville betenke seg på å oppta arbeidet?»

10. Hvem skrev «Staten og revolusjonen»?

[Edit: Svarene er lagt ut]

1. 1947.

2. USA.

3. «Et spøkelse går over Europa – kommunismens spøkelse».

4. Christian Hornsrud, januar 1928.

5. Ja, i Einar Gerhardsens samlingsregjering i 1945 – og frem til høsten.

6. Martin Gunnar Knutsen.

7. Han var generalsekretær i NKP og ledet det kommunistiske undergrunnsarbeidet under krigen. Han ble sparket ut av partiet i 1949.

8. Sigurd Allern og Pål Steigan.

9. Martin Tranmæl under et foredrag i Kristiania Arbeiderparti.

10. Lenin.