Glemt antologi 1: Den første kjærligheten

1990-tallet var høysesong for statssubidierte tegneserieantologier. Den første kjærligheten var en av de første. Det ble litt for snilt og søtt.

Måns Gahrton (red.)
Den første kjærligheten – En nordisk antologi
SEMIC/Nordisk Forlag 1993

Den første kjærligheten er en tegneserieantologi gitt ut med støtte av Nordisk Kulturfond. Mange av Nordens talentfulle tegneserietegnere er blitt invitert til å bidra med sin versjon av temaet.

Rundt halvparten av seriene tar temaet ganske bokstavelig, og forteller om ungdomskjærlighet i forskjellige former. En slik stor dose av uskyldig og søt underholdning blir kanskje litt for mye av det gode. Det er de mer utradisjonelle vinklingene på temaet som hevder seg.

Jan Åke Winqvist tar temaet bokstavelig og forteller en kjærlighetshistorie for 3,7 millioner år siden. Knut Nærum og Boro Pavlovics beretning om gutten som blir forelsket i barne-tv-tanten er også vellykket, og Charlie Christensen er som vanlig i god form når han forteller om Arne Ands skjebnesvangre dag på Nasjonalgalleriet.

Albummet markerer også at det er 25 år siden det første seriealbummet kom ut i Sverige. Det var et Tintin-album, og Tintin har fått stor plass i albummet. Måns Gahrton forteller om sin første kjærlighet, som nettopp var til Tintin-albumene, og serieveteranen Jan Lööf har laget en Tintin- hommage med «Det siste oppdraget».

Den første kjærligheten er en tegneseriesamling man kan glede seg over, men som helhet blir albumet litt for snilt og søtt. Jeg skulle ønske flere tegnere som Ulf Lundkvist var blitt invitert. Lundkvists røffe stil er som en uslipt juvel blant de mer strømlinjeformede tegningene til kollegene, og hans «Love Story» er antologiens beste bidrag.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.