Det vanskelige world music-begrepet

I dag går startskuddet for Oslo World Music Festival, men visste du at begrepet «world music» ble unnfanget i 1987? Samlesekken er ubrukelig som sjanger, men ypperlig som PR-triks.

[Oppdatert: Dagsavisen har intervjuet Nick Gold, en av opphavsmennene til world music-begrepet. Artig! – Ja, jeg var der. Og jeg beklager!, sier Gold.]

«Noe man har funnet på for å tjene penger», lyder den algeriske raï-stjernen Khaleds fnysende dom over begrepet «world music», men han er selv vant til å stille opp på slike festivaler. Søndag 8. november spiller han på Oslo World Music Festival, som startet under navnet Verden i Norden i 1994.

Som vanlig viser årets program igjen hvorfor begrepet world music er så problematisk. For hva har Khaled felles med den nigerianske afrofunk-trommisen Tony Allen eller brasilianske Gilberto Gil? Bortsett fra at de ikke er fra «Vesten»?  Og hva med de spanske sjangersurferne Ojos de Brujo?

Samtidig skal vi være takknemlige for at en gjeng engelske bransjefolk en junikveld i 1987 samlet seg på London-puben Empress of Russia for å diskutere hvordan de kunne markedsføre musikk fra andre verdenshjørner. Resultatet av møtet var bruken av begrepet Khaled misliker.

Paul Simons 1985-album Graceland skapte en voldsom interesse for afrikansk popmusikk, men i platebutikkenes hyller forsvant artister som King Sunny Ade og Bhundu Boys mellom ABBA og David Bowie. Etterspørselen var der, men musikken manglet et samlende begrep.

Forslag som «worldbeat», «roots» og «ethnic» ble ifølge The Guardian forkastet, før grupperingen gikk for «world music» – som ble solgt inn til platebutikkene via en kampanje som kostet 3500 pund fordelt på 11 plateselskaper.

Kampanjen ble raskt en gedigen PR-suksess. Bivirkningen var designet world music, påkostede og pretensiøse album skrudd sammen av afrikanske råvarer, franske produsenter og krydder fra Peter Gabriels Real World-studio. «World music» ble en coffee table-sjanger for den europeiske middelklassen, mens popmusikken i Afrika, Asia og Latin-Amerika utviklet seg videre – sterkt påvirket av hiphop, r&b, techno og boyband-pop.

Det er derfor viktig å huske at «world music» sier mer om geografi enn musikalsk innhold, og heldigvis gjenspeiler det varierte programmet på Oslo World Music Festival nettopp dette. God festival!

(Opprinnelig publisert i Aftenposten, men oppdatert til 2009 uten store problemer.)

Bonus: Intervju med den norsk-ivorianske gitaristen César Bolly.


FOTO: WWW.MYSPACE.COM/CESARBOLLY

– «World music» er et utbrukt begrep. Det generaliserer all ikke-vestlig musikk og plasserer det på museum, mener musiker César Bolly.

Når César Bolly fra Elfenbenskysten forteller at han er musiker, tror ni av ti nordmenn han spiller trommer. Nå er gitaristen lei av nordmenns uvitenhet om musikk fra Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Ghetto
– Samlebegrepet «world music» plasserer ikke-vestlig musikk i én ghetto, det signaliserer laber interesse for musikk fra andre verdensdeler.

Bolly er lei av å måtte forkle musikken sin bak merkelapper som «world», «etnisk» og «latin jazz med afrorytmer» for å selge. Det César Bolly Band spiller er en moderne variant av musikkformen aloukou fra Elfenbenskysten.

– Afrika er akkurat som Europa, det er like meningsløst å snakke om europeisk musikk, som det er å snakke om afrikansk musikk. Afrika rommer alt fra aloukou, raï og reggae til hiphop og pop.

– Blant annet Rikskonsertene ser på den tredje verden som et musikalsk museum, mens utviklingen i virkeligheten går i rasende fart.

Bolly understreker at han ikke er forarget på nordmenn, men skulle nok ønske vi var litt mer nysgjerrige.

– Sjekk ut ting, da jeg kom til Norge ante jeg ingen ting om norsk musikk. Men i dag elsker jeg både Geirr Tveitt, Edvard Grieg og Jan Garbarek.

Ikke gammeldags
Tom Gravli i Rikskonsertene tilbakeviser en del av kritikken fra César Bolly.

– Rikskonsertene prioriterer moderne musikk, og er ikke gammeldags. World music rommer nettopp ny musikk som popbølgen fra Afrika. Jeg er enig i at «afrikansk musikk» er en båssetting som kan virke unyansert, men averterer vi med «aloukou» vet ikke folk hva det er for noe.

Rikskonsertene prioriterer heller ikke gammeldags musikk, ifølge Gravli.

– Av de tiltakene vi støtter er det snarere en overvekt av moderne musikk, men i skolekonsertsystemet er det få afrikanske popmusikere.

Undersak: Urban verdensmusikk
César Bolly får støtte fra musikkjournalist Arne Berg i at vi nordmenn har en noe antikvarisk oppfatning av musikk fra «den tredje verden».

– Vi sliter med en noe antropologisk holdning, i den grad at musikk fra den tredje verden skal være folkemusikk. Men da glemmer vi at musikken fra Afrika, Asia og Latin-Amerika springer ut fra urbane kulturer i millionbyer.

Berg, som har skrevet i musikkavisa Puls siden 1989, nevner hiphop fra Senegal som et eksempel på noe av det spennende som skjer nå.

– Vi bruker «world music» som forsvar, fordi vi ikke orker å forholde oss til så mange forskjellige genrer som finnes. Vi har behov for å plassere hele den tredje verden i en bås, vi vil ikke ha det inn i hverdagen vår.

Men musikken kryper inn i hverdagen, også her i Oslo. Allerede i 1977 fantes en egen reggaeklubb i Oslo, og i dag satser utesteder som Cosmopolite, Belleville, Exodus, Afro International Nightclub, Las Palmeras og Nomaden på all verdens musikk.

(Opprinnelig publisert i Osloposten.)

7 kommentar

  1. […] 5, 2009 by oyvindholen Fredag 6. november spiller Toumani Diabaté på Rockefeller i anledning Oslo World Music Festival. Jeg bruker anledningen til å varmt anbefale det siste albumet til Diabatés gamle […]

  2. […] november 6, 2009 by oyvindholen I dag, fredag 6. november, spiller afrofunkhelten Tony Allen på Oslo World Music Festival. Her er min anbefaling av hans […]

  3. […] Posted on november 7, 2009 by oyvindholen I dag, lørdag 7. november, spiller Ojos de Brujo på Oslo World Music Festival. Her er min avbefaling av albumet […]

  4. […] Gotan Project vant BBCs pris for beste world music-plate i 2002, og er ikke de eneste som krysser tradisjonsmusikk med moderne rytmer. De gjør for tango det samme som Ojos De Brujo gjør for flamenco, Oi Va Voi gjør for jødisk klezmer-musikk og Gåte gjør for norsk folkemusikk. Selv er Solal mest begeistret for ny, digital world music. […]

  5. […] historien bak det vanskelige world music-begrepet her. Les mer om den norske bransjens forhold til world music […]

  6. […] år gamle Cesária Évora kommer fra Kapp Verde-øyene, og er sterkt tilknyttet world music-bølgen som blomstret opp via Europa på […]

  7. […] Gilles Peterson, der har du en DJ! Og dette er min world music. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: