MTVs testamente

MTV er blitt 28 år, og nærmer seg 30-årskrisen. Vi gjør som kanalen: glemmer musikken og ser på kanalens generelle innflytelse innen film, tv, litteratur, videokunst og mote.

(Denne teksten er skrevet for Dagsavisen i forbindelse med MTVs 20-årsjubileum i 2001.)

– MTV har alltid ligget langt etter når det gjelder det musikalske. Kanalen måtte presses til å spille Michael Jackson, var ekstremt redd for hiphop og var også veldig trege i forhold til elektronika. Men kanalen har ligget langt framme på den visuelle siden, mener forfatter John Erik Riley.

Riley hadde sin første MTV-opplevelse da han bodde i USA som barn, og ble raskt fanget. Gjennom 20 år har snart to MTV-generasjoner vokst opp med kanalens formspråk, og Riley mener noe av det viktigste MTV gjorde var å snu opp ned på tradisjonelle fortellerformer og fremme det rent visuelle.

– Tidligere tilhørte ikke-narrativ billedkunst elitesjiktet, men MTV gjorde det folkelig.

Kjappe klipp
Fjernsynsapparatet har «skylden» for å føre Vesten fra en tekstkultur over til en mer visuell kultur, og ingen har trukket dette lengre enn MTV. For der tradisjonelle fortellerformer fortsatt regjerte i film, tv og reklame, brøt musikkvideoene på MTV alle regler.

– MTV har lært folk å se film og bilde på en helt annen måte enn tidligere; med kjapp klipping, nonlineære fortellerformer og store mengder kompleks visuell informasjon. En musikkvideo kunne godt ha fire parallelle handlingsforløp, og Quentin Tarantinos filmer hadde ikke eksistert uten MTV, mener Bård Torgersen, redaksjonssjef i Kreativt Forum.

Han støttes av forfatter Tore Renberg:

– Følgen av MTV er at min generasjon og de etter leser bilder på en helt annen måte enn tidligere. Vi er blitt sykt flinke til å tolke visuell informasjon, og ville trolig fått strålende karakterer i kunsthistorie. Men vi er blitt ditto dårligere på å lese tekster.

Litterær zapping
Renberg ble selv sammenlignet med MTV da han debuterte med Sovende floke i 1995.

– Begrep som «zapping» og «klipping» gikk igjen i anmeldelsene, og flere anmeldere ga uttrykk for at de syntes det gikk for fort. Flere forfattere bruker i dag høyt tempo, klippeteknikker og hyppige sceneskift – virkemidler vi kjenner fra musikkvideoer.

John Erik Riley ser også MTV-innflytelsen i innholdet i flere nye romaner.

– MTV har klart hatt en tematisk betydning for litteraturen, som uttrykk for en livsholdning. Mange forfattere skildrer folk som ser på MTV, som en passiv kontrast til det oppjagede 80-tallet. For eksempel har Douglas Coupland et kapittel som heter «MTV, Not Bombs» i Generation X.

MTV er blitt kalt postmodernismens triumf, og det er ikke vanskelig å være enig i kritikeren Andrew Goodwins definisjon:

* Godtar ikke kulturelle grenser.

* Gir opp de store fortellerstrukturene.

* Lån av andre tekster, intertekstualitet.

* Tap av fortid, nåtid og framtid i et potpurri av bilder.

* Skapelsen av et nihilistisk, amoralsk univers.

– MTV benyttet seg fra starten av alt som ble kalt postmoderne i akademia på 70- og 80-tallet. MTV er blitt tv-ens avantgarde på godt og vondt. Men i dag er MTV mest frampå i humorprogrammer som «Tom Green Show» og «Jackass». Måten Green lagde tv-show av sin egen testikkeloperasjon på, gjorde i alle fall meg helt målløs, sier Riley, som også påpeker at MTV var tidlig ute med virkelighets-tv.

«The Real World» – om en gjeng mennesker som delte leilighet – startet allerede i 1992, og siden har kanalen fulgt opp med flere lignende prosjekter.

Fritt og alternativt
Tore Renberg mener MTV er mer fantasifull enn det meste av norsk kunst og litteratur, og da mener han spesielt de første årene.

– MTV var sinnssykt alternativt da det kom, men er blitt mer streit og mindre spennende med årene. Men egenreklamen og flere videoer er fortsatt svært eksperimentelt, og det er ekstremt inspirerende for meg å se friheten kanalen opererer med. Jeg synes det er mer inspirerende å strekke meg mot MTV på sitt beste, enn den mindre fantasifulle norske kunsten. Norsk videokunst har jo så godt som mista sin berettigelse som følge av MTV.

Riley beskriver musikkvideoene som visuelle mediers svar på poesien, mens Renberg beskriver de som en øyeblikkelig kunstform – overflatisk, men går rett i magen.

– MTV har i det hele tatt ført til en mye sterkere fokus på det visuelle. Jeg tror trangen hos folk til å bruke piercinger, tatoveringer og sterke farger er en følge av dette, massekulturen er blitt mer visuell, mener Bård Torgersen.

Også motejournalist Hilde Marstrander mener MTVs innflytelse de siste 20 årene er umulig å komme utenom.

– MTV har vært en budbringer og prosjektør for mote, musikk og andre trender for hele verden. Uansett hvilken trend man snakker om fra midten av 1980-tallet og framover, så har MTV hatt mye å si.

Utseendekrav
Men Marstrander er ikke redd for at MTV har innført noe skjønnhetstyranni.

– MTV har sluppet fram mange som verken er strømlinjeformet eller spesielt billedskjønne, se på Supergrass, Eminem og Macy Gray. Og samtidig har kanalen hatt en del å si for kvinnefrigjøringen ved å fronte sterke og tøffe artister som Madonna, Spice Girls og En Vogue – som nok har betydd mye for mange jenter.

Bård Torgersen ser saken fra en noe annen side:

– Artistenes utseende blir bare viktigere og viktigere. Tidligere holdt det med én karismatisk frontfigur; nå må alle medlemmene i et band se godt ut, kle seg godt og vise fram kroppene sine. Selv et rockeband som Crazy Town står fram i lettkledde positurer og fleksende muskler, mens vakre jenter og gutter i stadig større grad brukes som rekvisitter i videoer. Folk på MTV ser kort sagt veldig bra ut, synes Torgersen.

– Men hvor går MTV? Har kanalen noen framtid eller har den utspilt sin rolle?

– MTV har nå dreid rock, indie og alternativ musikk over i MTV2, mens hovedkanalen mest handler om homogen pop som spiller på sex og kropp – noe jeg synes er kjedelig, sier Torgersen.

– MTV var råere og mer amoralsk tidligere. Nå er det snart over. Kanalen har vært svært viktig for kunsten, men i dag er den ikke det lenger, synes Renberg.

– MTV kjøper opp ungdomskulturen, og personlig klarer jeg ikke å bli kvitt Nirvana-erfaringen – en følelse av at det man liker plutselig blir brukt til å selge Pepsi. Min bursdagshilsen til MTV er som følger: Jeg har hatet deg og elsket det, men du har alltid vært med meg, sier Riley.

– Jeg håper MTVs storhetstid er forbi, og tror ikke det er en kanal folk føler de må ha lenger. MTV utfordrer ikke seg selv lenger, og tar ikke sitt kulturelle ansvar helt alvorlig, mener Marstrander.

Sagt om MTV

«MTV betraktes i dag som talerør for den oppvoksende slekt».
Kabelselskapet UPCs hjemmesider.

«Det er vårt ansvar å fortelle ungdommen hva de skal like».
Brent Hansen, adm. dir. i MTV Networks Europe.

«MTV er isolert sett den sterkeste kraften i popmusikken, men også den mest ødeleggende».
Musikkanmelder Greg Kot, Chicago Tribune.

«I dag holder MTV på med et slags ekkelt monopol der de fire-fem største artistene spilles hele tiden. Den opprinnelige ideen om å være et forum for musikk som vanligvis ikke spilles på radio og tv, er borte. Nettet har tatt over friheten og kraften».
Videoregissør Jonas Åkerlund.

«I MTV bruker de ikke stil for å trenge inn i noe. De gjør det alltid for stilens egen skyld».
Filmregissør Darren Aronofsky.

«Jeg blir oppgitt over mange av videoene på MTV. De er ødeleggende. Bare bikinier og kropp. Simulerte samleie-, orgasme- og orgiescener. Det er nesten så man vil mane til kamp».
Carola Häggkvist.

«I de fleste menneskers hoder er globalisering blitt ensbetydende med verdenssuksessen for Nike, Gap og MTV».
Salman Rushdie.

«Foreldre bør sette seg og se på MTV en lørdag formiddag, for å vite hva barna blir fôret med».
Sosiolog Trond Blindheim.

«Musikkmoten og videoene på kanaler som MTV har stor betydning. Barna vil gjerne ligne på stjernene».
Anne Brit Haug, rådgiver ved Likestillingssenteret, Dagbladet.

«MTV, if you read this, YOU’RE A BUNCH OF SELL-OUTS TO POP CULTURE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!»
Flame Boy på nettsiden Antimusic.com

Bonus: Min kommentar om ZTV vs MTV

Hva er forskjellen på popmusikkdekningen til tv-kanalene NRK og ZTV? Bare én av kanalene satser på å spille musikk.

I sommer fikk vi endelig et seriøst tv-program om popmusikk på NRK. Lydverket har misjonsiver, originale innfall, givende reportasjer og vilje til å ta popmusikk seriøst, men det er fortsatt noe viktig som mangler på NRK: Musikk.

For jeg var ikke blant dem som tørstet så voldsomt etter kritisk musikkjournalistikk på tv; det kan jeg lese nok av i blader og aviser. Jeg vil tilfredsstille enklere lyster: Jeg vil se videoer med favorittene mine og oppdage nye artister. Og her henger NRK fortsatt sørgelig etter, for musikkvideoer er fortsatt forvist til listeprogrammer, og brukes som fyllstoff i rene ungdomsprogrammer. Et mer nisjebasert videoprogram med klare redaksjonelle valg savnes dypt.

Slikt har vi jo MTV til, sier du kanskje? Og jo da, MTV spilte en viktig rolle i min musikkutdannelse. For i tillegg til strømmen av hits, var MTV også hjem for flere smale programmer. Jeg husker fortsatt da Paul King introduserte Nirvana på sensommeren 1991 i MTVs alternativ-program «120 Minutes» – for ikke å snakke om da The Fall spilte live i studio. Og «C.R.E.A.M.» med Wu-Tang Clan så jeg bare en gang på «Yo! MTV Raps», men husker videoen fortsatt. Og hvem kan glemme Vanessa Warwick, programleder for metalprogrammet «Headbanger’s Ball»?

Men MTV hjalp ikke akkurat på min forståelse for det som skjedde i norsk musikk tidlig på 90-tallet, for norske musikkvideoer var det svært sjelden plass til. Slik er det fortsatt, og når artister som Equicez, Paperboys, Satyricon, Palace Of Pleasure, Beezewax og en rekke andre i dag lager videoer, er det med forsvinnende lite håp om at de skal settes på rotasjon noe sted.

NRK prøvde i 1998 å lansere ambisiøse nisjeprogrammer som «Poptv», «Jazz og heavy», «Klubb 7» og «Oppgang B». Det ble for dyrt for ledelsen, som ønsket seg billige videoprogrammer isteden. Det nektet U Musikkredaksjonen, og det kan i etterkant trygt kalles en gedigen tabbe. For isteden fikk vi en NRK-virkelighet der «Da Capo», «Topp 20» og «Beat» ble de eneste musikkprogrammene.

Det er ikke gratis å lage musikkvideoprogrammer. Du må betale Tono-avgifter, og selv om du kutter ut programlederen, er noen nødt til å velge ut videoene og sette sammen sendeflaten. Men det er heller ikke spesielt dyrt, og derfor satser en av de fattigste norske tv-kanalene på musikkvideoer for å skape seg en identitet.

ZTV var tidligere kjent som søppelkanalen Viasat Plus, som stort sett sendte gamle TV 3-serier i reprise. Det gjør den i og for seg fortsatt, men ved nyttår fikk kanalen en ansiktsløftning som gleder et musikkhjerte. «Z» med programleder Henriette Bruusgaard er kanskje ikke like journalistisk profesjonelt som «Lydverket», men byr på mer musikk og mindre prat. Og 30. oktober starter «ZTV Spesial», som to ganger i uka skal sende intervjuer og konsertopptak.

Men enda viktigere er det at ZTV har tatt opp ånden etter mine gamle MTV-favoritter. For i tillegg til mer hitlistebaserte programmer som «Hits» og «Party», er det også rom for smalere musikk. «Metal», «Betong» og «Crossfade» spiller hardrock, numetal, indie, r&b og hiphop.

ZTV gjør også et viktig redaksjonelt valg ved bevisst å satse på sjangere som numetal, r&b og hiphop, som blir sørgelig oversett i norsk musikkpresse generelt. Det er ungdomsvennlig, samtidig som det viser en vilje til å ta ungdom seriøst ved å ha troen på at de er åpne for nye impulser – og ikke bare vil f«res med listefyll og kritikerrost rock. Hadde jeg vært 19 i dag, er det liten tvil om hvor jeg hadde fått mine viktigste musikalske impulser fra.

Reklamer

2 kommentar

  1. […] i tenårene var Robin Miriam Carlsson en hyppig husgjest hos venner som fikk inn MTV. Hun hadde bare svensk tv og radio hjemme, og var sultefôret på ny musikk. Hun tok opp programmer […]

  2. […] om musikkvideoer i det siste. Så må kritikerne skjerpe seg – igjen? Mer om musikkvideoer her og […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: