Kategorier
Hiphop Musikk

Ali Farka Tourés Sahara-blues

Fredag 6. november spiller Toumani Diabaté på Rockefeller i anledning Oslo World Music Festival. Jeg bruker anledningen til å varmt anbefale det siste albumet til Diabatés gamle samarbeidspartner, Ali Farka Touré (1939-2006).

Ali Farka Touré
Savane
World Circuit Records/Playground 2006
5/6

Et verdig farvel fra blueskongen fra Mali.

I dokumentarfilmen The Blues – A Musical Journey dro regissør Martin Scorcese på jakt etter bluesens historie, og overraskende for flere bluespurister stoppet han ikke i Mississippi-deltaet. Scorcese fortsatte østover, til Vest-Afrika, der han blant annet intervjuet gitaristen Ali Farka Touré fra Mali.

Touré, best kjent for sitt samarbeid med Ry Cooder på albumet Talking Timbuktu (1994), og kalt “kongen av ørkenblues-sangerne” og ”den afrikanske John Lee Hooker”, døde av kreft i mars, 66 eller 67 år gammel. Heldigvis rakk han å spille inn dette albumet først.

Savane utgjør finalen i Hotel Mandé-trilogien, som også omfatter Grammy-vinneren In the Heart of the Moon med Ali og Toumani Diabaté og Boulevard de l’Indépendance med Toumani Diabaté’s Symmetric Orchestra. Dette er derimot en soloplate, spilt inn i Bamako med Tourés faste medmusikanter, og for en hypnotisk plate det er. Her dykker Touré dypt ned i sine musikalske røtter, samtidig som båndene til den amerikanske bluesen sjelden har vært tydeligere.

Omslaget viser Touré dypt tilbakelent i en stol, med gitaren over lårene, en sigarett i munnviken og ansiktet delvis skjult bak en hatt og mørke solbriller. Musikken har det samme mystiske og tilbakelente preget, med 13 stykker Sahara-blues preget av Tourés minimalistiske, men ekspressive gitarstil, drømmende melodiskisser og afrikanske harmonier.

Hans faste samarbeidspartner, produsenten Nick Gold, gir god plass og tid til Tourés stemme og gitar, samtidig som han lekkert danderer det hele med suggererende perkusjon, melodisk koring, afrikanske strengeinstrumenter som njarka og ngoni, munnspill fra engelske Little George Sueref og den såre saksofonen til Pee Wee Ellis, kjent fra James Browns band.

Tekstene er også pur Afrika-blues, der den tidligere bonden Touré ber om flere jordbruksredskaper og færre våpen, og synger om den afrikanske diasporaen, ørkenspredningen og ødeleggelsen av savannene i en miks av originale låter og malisk tradisjonsmusikk.

Savane er et bemerkelsesverdig musikalsk testamente, og vi har heldigvis ikke hørt det siste fra Touré-klanen. Til høsten får vi igjen høre hans magiske gitarspill på debutalbumet til sønnen Vieux Farka Touré.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..