Tegneseriefloppen Varg Veum

Etter fem av sju planlagte album med Gunnar Staalesens Varg Veum må det være lov å spørre: Er dette en av tidenes norske tegneserieflopper?

«Lovende Varg Veum», skrev jeg om De dødes dal, det første albumet i serien 7 fjell, med Gunnar Staalesens krimhelt Varg Veum. Det skal nok innrømmes at jeg la godviljen til, for jeg ville så gjerne at dette prosjektet skulle fungere. En ambisiøs norsk krimtegneserie, skrevet av en anerkjent forfatter, var nesten for godt til å være sant. Ja, Staalesen skrev til og med et helt nytt manus, og falt ikke for fristelsen å adaptere sine gamle krimromaner.

Men nå som album fem, Død mann sladrer ikke, er her, er det bare å resignere. Serien er basert på romanen Begravde hunder biter ikke, og er fortalt i en fragmentarisk, usammenhengende og forvirrende stil. Det føles mest som å møtte høre på en brisen gubbe som prøver å gjenfortelle en bok han har lest, og som Bergens Tidendes anmelder Walter Wehus presist slår fast: Tegnestilen minner mest om noirparodiene fra Tommy og Tigern.


Med en utsalgspris på drøye 200 kroner og minimal medieinteresse utenfor Bergen, er det vel ingen tvil om at Varg Veum-serien allerede har floppet totalt. Med unntak av Bergens Tidende er det knapt noen aviser som har anmeldt serien siden første album. Spørsmålet er om vi i det hele tatt kommer i mål med mysteriet om Isdalskvinnen, som etter planen skal avsluttes om to album.

Her er uansett min anmeldelse av de to første albumene i serien.

Gunnar Staalesen og Mike Collins
7 fjell bok 1: De dødes dal
Westwind forlag 2004
4/6

Bergen 1970: En ukjent kvinne blir funnet død i Isdalen, mens den unge Varg Veum jobber i barnevernet og fortviler over narkotikaen som strømmer inn over byen. Dette er utgangspunktet for Gunnar Staalesens første tegneserie, De dødes dal, den første av i alt syv nyskrevne Varg Veum-historier i albumserien 7 fjell.

Isdalsmysteriet fra virkeligheten danner bakteppet i alle albumene, og frem til 2010 skal vi følge Veum fra 1970 til 2001. Først i siste album lover Staalesen sin oppklaring av mysteriet om Isdalskvinnen (han har tidligere vært innom temaet i romanen 1999: Aftensang, men lover en alternativ løsning denne gangen).

Staalesen går til tegneserien etter 14 Veum-romaner, og kan være stolt av resultatet. De dødes dal er blitt en vellykket, om enn noe tradisjonell, kriminalserie – som fremstår som «Varg Veum: Year One». Der Frank Miller tok for seg Bruce Waynes skjebnesvangre barndom og vanskelige valg i Batman: Year One, tar Staalesen fatt i Veum før han velger å bli privatdetektiv.

I romanene har Staalesen henvist til Veums år i barnevernet, men her møter vi for første gang mannen i sin gamle jobb: En rutinemessig jakt på 15 år gamle Maria fører til at Veum vikles inn i en sak der mord og narkotikasmugling er ingrediensene. Og i bakgrunnen lurer Isdalskvinnen.

Staalesen unngår de fleste barnesykdommene i seriemediet. Albumet har god fortellermessig fremdrift, fin dramaturgi, godt samspill mellom tekst og tegning og lite redundans (tekst som beskriver akkurat det vi ser i tegningene). Irsk-walisiske Mike Collins er en profesjonell og effektiv sliter med bred bakgrunn fra angloamerikanske serier, og gir serien en tidløs og internasjonal profil.

Serien er ikke oppsiktsvekkende bra tegnet, men Collins forteller historien nøkternt og medrivende. Veum har fått en tidsriktig 70-tallslook, og minner om franske 70-tallsfigurer som Bruno Brazil og Bernhard Prince (godt kjent for gamle Tempo-lesere).

De dødes dal er en proff krimhistorie, med et underliggende mysterium som pirrer nysgjerrigheten videre. Men serien lykkes ikke med å gi Varg Veum den engasjerende og rørende opprinnelseshistorien han fortjener, og Staalesen kaster dessverre bort en strålende mulighet. Han kunne ha gitt oss historien om den unge og engasjerte barnevernsarbeideren og familiemannen, som mister tilliten til systemet på grunn av sitt håpløse sisyfos-arbeid – og derfor gjør opprør mot systemet ved å bli privatdetektiv.

Istedenfor får vi for mye av den hardkokte Veum vi allerede kjenner, kledd i barnevernsklær – men ellers like tøff og handlingsdyktig som alltid. Når Veum kommer over en myrdet narkolanger, må vi regne med at dette er det første drepte mennesket han ser. Men hvordan reagerer han? Ved høylytt å skjelle ut liket: «Og hva faen er det du glaner på? (…) Lik er sjelden pratsomme».

Dette er ikke en troverdig skildring av en ung og engasjert barnevernsarbeider, bare en klisjefylt hardkokt privatdetektiv. Derfor blir De dødes dal mest en standard krim, og ikke den engasjerende og menneskelige serien Staalesen nesten har klart å skape.

Gunnar Staalesen og Mike Collins
7 fjell bok 2: Dødelig ekko
Westwind forlag 2005
3/6 (burde ha vært 2, 2009-kommentar)

Varg Veum snubler i logiske brister og slurvete strek.

De dødes dal viste at Gunnar Staalesen taklet overgangen til tegneseriemediet med få skjønnhetsfeil, men Dødelig ekko – det andre av syv planlagte Varg Veum-album – er et stort skritt tilbake.

Vi er nå i 1977, og Varg Veum kontaktes av den norsktyske kvinnen Wilhelmina Müller. Hun vil oppklare mysteriet om sin far, en tysk soldat som deserterte i 1944 og holdt seg skjult i bergensfjellene frem til krigens slutt. Da han vendte tilbake til Bergen i 1971, forsvant han uten et spor. Hva skjedde med Wilhelminas far, hvem var han egentlig og hvordan henger forsvinningsnummeret sammen med lasteskipet som eksploderte i Bergen havn 20. april 1944?

Staalesen fletter som vanlig sammen en spennende og innfløkt intrige, men problemet er at han tar så mange lite troverdige snarveier for å komme i havn. Her har vi altså en kvinne som skal finne faren som forsvant for hele seks år siden, og så vil Staalesen ha oss til å tro at alle med tilknytning til saken tilfeldigvis er samlet på samme pensjonat i beste Agatha Christie-ånd.

Selv Fredrik Smith-Olsen, skurken fra De dødes dal, er på plass – i ferd med å fotografere en Star Wars-inspirert moteserie (med kostymer inspirert av Return of the Jedi fra 1983). Og sannelig har ikke den ene fotomodellen også et personlig motiv for å være til stede, for hun viser seg å være en jødisk kvinne i slutten av 30-årene – som flyktet fra nazistene i 1941. Hun holder seg svært godt for alderen.

De logiske bristene i manuset er ikke det eneste problemet, for Mike Collins’ tegninger kollapser ofte i en skisseaktig grøt, der detaljer og ansiktstrekk forsvinner. Mulig dette er ment å gi serien et røft og spontant preg, men for denne leser er resultatet en tidvis stygg strek som lugger og hindrer leseflyten. Dødelig ekko fremstår som venstrehåndsarbeid, og begge parter må skjerpe seg foran neste album.

Anmeldelsene er opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Les også Walter Wehus’ anmeldelse av 7 fjell bok 3: Vintermassakren, 7 fjell bok 4: Hevneren fra solbris og 7 fjell bok 5: Død mann sladrer ikke.

7 kommentar

  1. […] album. De siste har ikke akkurat vært noen publikumsvinnere. Les anmeldelsen av de to første hos Øyvind Holen og de tre neste hos Walter […]

  2. […] som Vetle Lid Larssens Anti-sex , Arne Berggren og Erik Gustavsons manus til filmen Weekend, Gunnar Staalesens enorme persongalleri fra 1900 eller Gro Harlem Brundtlands Mitt liv. Men der Kverneland virkelig […]

  3. […] påskekrim, og jeg anbefaler Ed Brubakers Criminal, 100 Bullets, Scalped og Powers. Men styr unna Varg Veum. Les hele saken her. Illustrasjon: DC Comics/Vertigo, Abrams Books, Vigmostad & Bjørke, Titan […]

  4. […] Varg Veum: De dødes dal av Gunnar Staalesen og Mike Collins (Westwind Forlag). Det første av sju planlagte album i Gunnar […]

  5. […] Er det snart slutt på Varg Veum-filmene nå? Uansett, fredag 30. mars var det premiere på Varg Veum: Kalde hjerter. Men har du fått med deg at Varg Veum også er å få som jazzplate? Og tegneserier? […]

  6. […] tok litt tid før jeg ville begi meg inn i Gunnar Stålesens franchise. Det finnes til og med en tegneserie om denne helten, og Stålesens bøker selger som varmt hvetebrød i Europa. Jeg har imidlertid alltid syntes navnet […]

  7. […] tok litt tid før jeg ville begi meg inn i Gunnar Stålesens franchise. Det finnes til og med en tegneserie om denne helten og Stålesens bøker selger som varmt hvetebrød i Europa. Jeg har imidlertid alltid syntes navnet […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: