Kategorier
Musikk

Øyvind angrer 3: Billig lykke-skandalen

Jokke-uka, dag 3: Mine Jokke-anmeldelser, inkludert fadesen som burde ha ført til at jeg fikk inndratt anmelderlisensen: Terningkast 3 til Billig lykke!?!!?

Jokke med Tourettes
Positiv kjærlighetssang
Sonet/PolyGram 1997

Min gamle helt Joachim Nielsen er tilbake som Jokke etter et lite sidespill under fullt navn med plata Nykter. Valentinerne er byttet ut med Tourettes, men ellers er det ikke så mye nytt. «Gjennom mitt liv / Har jeg vært så negativ / Aldri et ekte smil / Bare et sarkastisk flir», synger Jokke, men glemmer sin store sommerslager «Sola skinner».

Tittellåta legger seg opp i samme stil, men har ikke den samme spruten og energien. Låt to, «Johnny Nonsens», er røffere og fungerer langt bedre. Ikke noe nytt, men det er godt at Jokke stadig henger med.

Jokke med Tourettes
Trygge Oslo
Slagerfabrikken/PolyGram 1997

Etter et kort mellomspill som Joachim Nielsen er Jokke tilbake, og Trygge Oslo er hans beste plate siden Spellemannpris-vinneren Frelst!. Og med «Bestevenner» har Jokke kanskje laget sin vakreste og tristeste låt noensinne, en seks minutters beskrivelse av to venner på full fart utfor stupet. Sangen er Jokkes gamle slager «2 fulle menn» ti år etter, og et bevis at han fortsatt kan levere virkelige perler.

Personlig synes jeg Jokke & Valentinerne var morsomst på sine to første plater. Alt kan repareres og Et hundeliv var proppfull av pønkenergi, entusiasme og fengende låter i et skramlende lydbilde. I tillegg kom Jokkes store styrke, hans ærlige og morsomme tekster. Jokke var en rølpa motpol til det velstriglede deLillos som dukket opp samtidig. Men i 1994 var gruppa fullstendig utbrent, og deres femte plate Alt kan repeteres var en sørgelig historie. Derfor er det godt å høre at Trygge Oslo tar opp tråden etter Frelst!, og selv om lite har forandret seg trives jeg fortsatt i Jokkes selskap.

Han er i langt bedre humør enn på den dystre Nykter, men kan ikke akkurat kalle seg nyskapende. Mannen som sammen med deLillos, Raga Rockers og DumDum Boys var forbilde for dagens norske bølge i rock er trygt plantet i musikken fra tidlig 80-tall og bakover. Trygg norsk rock, men variert og ærlig. Jokke er en av norsk rocks mest personlige låtskrivere og med Trygge Oslo har han funnet igjen formen. Ikke like moro som for ti år siden, men jeg tar heller dette enn Postgirobygget, Trang Fødsel og deres likemenn.

Jokke med Tourettes
Billig lykke
S2 Records/MNW 1999
3/6

«Jeg er ingen stjerne, dessuten er jeg stygg / Men så lenge du spanderer er saken grei». Joda, Joachim Nielsen er tilbake igjen. På hans andre plate med Tourettes er det mye god, gammel Jokke-rock, med gitaren trygt festet i 60- og 70-tallet.

Men selv om Jokke fortsatt kan skrive gode låter, hemmes Billig lykke av flatt lydbilde og daff produksjon. Her er verken den rølpete energien fra Jokke & Valentinernes første plater eller tidligere produsent Jørn Christensens krystallklare popteft. Dermed sitter en potensiell popslager som «Halv» ikke som den skal, mens ballader som «Ingen har skylda» og «(Da har du) driti deg ut igjen» blir for glatte.

Musikerne virker også noe slappe, og klarer ikke å tilføre noe særpreg til Jokkes såre tekster. Petter Baarli (Backstreet Girls) tilfører litt country-twang på gitar, mens Martin Kaspersen gir oss blinkskudd av tangentarbeid på en sang som «Verdiløse menn», men som helhet høres Billig lykke altfor daff og uinteressert ut. Synd, for her er det flere gode låter, og personlig synes jeg Jokke som låtskriver på sitt beste holder bedre standard enn dagens utgaver av både Raga Rockers, DumDum Boys og deLillos.

Jeg får slutte meg til anmelderkollega Vegard Waske i Klassekampen, og be om at noen gir denne mannen sjansen til å skrive en bok. Det kan bli bra!

(2009-kommentar: Når jeg hører igjen Billig lykke i år, skjønner jeg på ett vis hva jeg prøver å si her. De fleste låtene er sterke, men noen bommerter er det jo, og lyden er grumsete og uinspirert. Så ble da også albumet relansert i remastret utgave i 2006. Men karakter 3 er skivebom. Albumet er en uslipt juvel, javel, men en juvel like fullt.

Det er også interessant å se tilbake til slutten av 1990-tallet, da Jokke på ingen måte hadde samme legendestatus som han har i dag. Trygge Oslo lå tre uker på VG-lista, med 14. plass som beste plassering. Billig lykke fikk fem uker, med 22. plass som beste plassering. Billig lykke fikk for øvrig også terningkast 3 av både Håkon Moslet i Dagbladet («det er noe litt forslitt og repeterende over den gitarbaserte partyrocken») og Stein Østbø i VG («Du har nådd slitasjegrensen nå, Jokke (…) ‘Billig lykke’ heter plata di. Pass deg heller for uløkka. Veien dit er langt fra billig, iallfall ikke med ditt forbruk.» – ja, dette var fra anmeldelsen), samt 4 av Svein Andersen i Aftenposten, så det er flere som bør bli med med på min lille kanossagang ti år etter.)

Diverse artister
Det beste til meg og mine venner – En hyllest til Joachim Nielsen

JEPS/Big Dipper/Sonet/Universal 2005
4/6

Ingen synger Jokke-låter som Jokke selv.
Det er ikke vanskelig å finne noe positivt å si om denne 50 låter sterke hyllesten til Joachim ”Jokke” Nielsen. Det er artig å høre Biff Malibu og Hank Von Helvete synge på norsk. Det er sterkt å høre liveopptak av Motorpsychos ”Sola skinner”, spilt inn tre dager etter at Jokke døde.

Vi får mange solide versjoner av skatter fra Jokke-arkivet, men i lengden blir det en overvekt av plankekjøring fra band som springer ut fra Oslo-miljøene rundt Backstreet Girls, Tourettes, Gamlebyen og Blitz – og for få overraskelser som hiphop fra Tungtvann, croonerjazz fra Frank Znort Quartet og black metal fra Nattefrost.

Dermed blir hyllesten både en bekreftelse på hvor mange sterke låter som finnes i Jokke-katalogen, og en bekreftelse på at ingen gjør Jokke-låter bedre enn Jokke selv. Det sier sitt om mannens evner som låtskriver når halvparten av disse låtene ikke er med på den doble cd-samleren Prisen for popen. Derfor bør alle andre enn oss med komplett Jokke-samling heller kreve Prisen for popen II.

(Anmeldelsene er opprinnelig publisert i Osloposten og Bergens Tidende.)

Jeg angrer også her og her.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

6 svar på “Øyvind angrer 3: Billig lykke-skandalen”

[…] 5. Osloposten-anmeldelser av Positiv kjærlighetssang (1997), Trygge Oslo (1997) og Billig lykke (19… «Trygge Oslo er hans beste plate siden Spellemannpris-vinneren Frelst!. Og med ‘Bestevenner’ har Jokke kanskje laget sin vakreste og tristeste låt noensinne, en seks minutters beskrivelse av to venner på full fart utfor stupet. Sangen er Jokkes gamle slager ‘2 fulle menn’ ti år etter, og et bevis at han fortsatt kan levere virkelige perler.» […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..