Øyvinds julekalender, luke 4: Arne And

Øyvinds julekalender, 24 tegneserietips på 24 dager. Del 4: Donalds svenske fetter og onkelen til Rocky: Den arbeidsledige og forfylla storbypoeten Arne And. Aktuell som julehefte i år, og i 2010 får han sannelig sitt eget månedsblad. Det er mer enn Rocky har!

Etter comebacket i 2004 har Arne And gått fast som biserie i Larsons gale verden, men etter at sistnevnte omsider blir avviklet med 2009s nummer 13, er det ingen ringere enn Sveriges bitreste and som tar over hovedrollen og mange av biseriene.Første nummer kommer 4. januar, på min bursdag, så takk for presangen.

Det loves masse nytt stoff fra Charlie Christensen, både korte striper og lengre historier. Blant biseriene er gamle travere som Foxtrot, Dilbert, Monty og Duplex, samt norske stripeseriers svar på kryptonitt, Singel og Sugen. I tillegg er Far på ferde, svenske Hans Lindström og danske Statsministeren blant nykommerne. Ikke akkurat dynamitt, så la oss også håpe at vi får flere album eller bøker utelukkende med Arne And. Og når kommer bind to av Røde Orm, Schibsted?

Anyway, her er mine Arne And-anmeldelser opp gjennom årene, helt tilbake til hans norske premiere i 1992.

Charlie Christensen
Arne And
No Comprendo Press 1992

Hva får du om du plasserer Donald Duck i Sverige som arbeidsløs og forfylla poet med dame- og pengeproblemer? Da får du Arne And, og årets hittil beste tegneserieutgivelse i Norge.

Arne er opprinnelig svensk, Arne Anka, og lages av svensken Charlie Christensen under pseudonymet Alexander Barks. Serien så for første gang dagens lys i den svenske avisa 399. I 1988 dukket Arne opp i fagforeningsavisa Metallarbetaren, hvor han fortsatt holder til. Serien er blitt en stor suksess i Sverige og har fått svensk tegneserieverdens største pris Urhunden to ganger, for albumene Arne Anka og Arne Anka del II.

Mislykka sjekkinger, depresjoner og bakrus skal en ekte Arne-serie inneholde, ifølge forfatteren. Så bli med Arne og hans gode venn Krille Krokodille ut på byen en kveld. Se Arne sikle etter damer og «drikke seg tilbake til apestadiet for tusen spenn», og gå på desperat jakt etter penger til frokost. Arnes liv har også sine lyse sider, men de unngår helst forfatteren å skrive om. Det er Arnes problemer som gjør seg best på papiret. «Livet er bare en periode man må overleve», som Arne selv sier.

På grunn av Arnes likhet med en viss annen and, så skiftet Arne identitet en gang. Det var Christensen som fikk et sint brev fra Disney-konsernets advokater om at han ikke kunne bruke Donalds utseende. Det førte til at Arne skiftet nebb (plastisk operasjon) og kalte seg Arne X. Men det viste seg at leserne foretrakk den gamle Arne, så etter en stund ble han den gode, gamle Arne And igjen (ved hjelp av løsnebb).

Arne And er den første utgivelsen til det nystartede forlaget No Comprendo Press. No Comprendo drives av studentene Espen Holtestaul og Hallvard Bratberg, som også har oversatt og håndtekstet serien. De har selv lenge vært interessert i tegneserier, og har lekt med tanken om å utgi serier selv. Da de oppdaget Arne Anka i Sverige i fjor ble planene satt ut i livet. Resultatet ble altså albumet Arne And som ble utgitt ved påsketider i år. Albumet samler de beste seriene fra de to svenske albumene, og er finansiert av studentenes sparepenger.

No Comprendo Press har i skrivende stund ingen umiddelbare planer om flere utgivelser, men de håper på å kunne fortsette i forlagsbransjen dersom Arne And selger godt nok. De vil også forsøke å utgi norsker serier, og tar gjerne imot tegninger og manus.

Charlie Christensen
Arne And del II
No Comprendo Press 1993

Tegneserien Arne And kom inn som et friskt pust i Tegneserie-Norge i fjor. Albumet ble raskt utsolgt, og la grunnlaget for at forlaget No Comprendo kunne utgi flere tegneserier. Arne feirer i år sitt tiårsjubileum, og dette feires med et nytt album.

Serien har på ingen måte mistet sin kraft siden sist vi traff Arne. Han er stadig mislykket poet med store penge- og dameproblemer. Christensen henter stadig inspirasjon fra det litt mistrøstige svenske storbylivet, fylt av fremmedgjøring og meningsløshet. Dette er svart humor i ordets beste forstand, og storbylivet i Sverige er ikke stort forskjellig fra bylivet i Norge. Kvinnene i serien er fortsatt bare uoppnåelige objekter for stakkars Arne, så dette er en serie fortalt fra mannens synspunkt.

Aktuelle samfunnsforhold har fått en større plass i serien. Oppblomstrende nynazisme i Sverige og krigen i det tidligere Jugoslavia setter sine spor i serien. I en historie om en ungdomsgjeng som banker opp en mørkhudet mann, skriver Christensen at visse ting er for alvorlig til å spøke med. Serien er blitt langt dystrere siden forrige album, selv om det fortsatt er de mindre problemer som bekymrer Arne mest.

Den norske utgaven er prikkfritt utført. Men noen av seriene har vært presentert på norsk før, i blader som Fidus og Den store kjærligheten. Dette er positivt for de som kun kjøper albumene, men negativt for Arne And- komplettister. Det finnes en god del Arne-serier som ikke er blitt oversatt til norsk.

Charlie Christensen
Arne Anka: Bombad & sänkt
Tago forlag 1994

Bombad & sänkt er tittelen på den nylig utgitte selvbiografien til Arne And. Denne selvbiografien er på mange måter spesiell. For det første er Arne bare ti år gammel, og for det andre er han en av tidenes mest populære svenske tegneseriefigurer. Arnes bohemliv i Stockholm har gjort anden svært populær også i Norge.

Skjønt selvbiografi: boken er delt i to deler. Den første handler om hvordan Arne ble unnfanget i sin skaper Charlie Christensens badekar i november 1983. Christensen hadde prøvd å selge en serie om en liten foreldreløs gutt i Russland, men ideen ble forkastet av Stockholms hippe tidsskrifter. Christensen ble forbannet og bestemte seg for å snekre sammen en serie basert på børst, damer, rock’n’roll og ironi.

Röda rummet het utestedet i Stockholm som huset alle byens misforståtte kunstnere og selvutnevnte genier. Alle disse misforståtte geniene minnet Christensen om Donald Duck. På hvert bord på Röda rummet satt Donalder og kvekket sine klageviser om systemet som hindret dem i å blomstre opp som kunstnere. Og dermed var den misforståtte poeten og kynikeren Arne And født.

Den andre delen handler om Arnes første møte med sine venner Krille Krokodille, Sigge Pigg og Mikke Misere. Denne delen er ikke annet enn vanlige Arne And-serier i prosaform.

Tegneserien Arne And er av de absolutt beste seriene vi har fått på norsk på lang tid, men selvbiografien til Arne er nok bare interessant for fansen. Den finnes det også mange av, og kanskje av størst interesse i boken er utdrag fra Arnes refuserte diktsamling Spyor & Mandelblom. Inkludert er slike lyriske perler som «Rövblomma», «Elegi over en innehållslos tillvaro» og «Bellman goes hip-hop».

Charlie Christensen
Arne And I
Bladkompaniet 1999

Mesterlig og kullsvart svensk satire.
«Men uansett hva folk måtte si og mene om saken, var virkeligheten for de impliserte et bevis på menneskehetens svarte natur. Alt var svart.» Sitatet fra en serie med Gulf-krigen som tema beskriver den svenske kultserien Arne Anka bra.

Det som er mest slående med Bladkompaniets bokutgave er hvor kullsvart satiren er, hvordan Charlie Christensen nådeløst sparker til høyre og venstre; opp og ned, og hvordan serien blinker inn svensk tungsinn og dysterhet med nærmest brutal humor.

I den tidligere norske utgaven av serien fra forlaget No Comprendo Press var Arne flyttet til Oslo og de mest politiske episodene luket vekk. Det ga serien et lettere preg, med mislykkede sjekkekvelder, depresjoner og fylleangst som hovedingrediensene, men røvet samtidig serien for store biter av dens politiske dimensjon.

Nå har altså Bladkompaniet samlet den første halvdelen av serien, flyttet Arne tilbake til Stockholm, oversatt og håndtekstet serien på nytt. Frustrerende for de av oss som har de norske albumene fra før, men boken er utvilsomt den beste norske utgaven av serien. Dermed får vi gjensyn med utsagn som «det er ikke noe som gjør damene vakrere enn alkohol og stengetid» og «livet er bare en periode man skal overleve» i tillegg til ny satirisk innsikt i svensk politikk, i form av en rekke episoder som aldri er oversatt før.

Det eneste som er å utsette på denne utgivelsen er at norske lesere hadde hatt behov for noen flere fotnoter, som kan sette enkelte Arne-episoder inn i den politiske sammenhengen de opprinnelig ble skrevet til. For det er ikke så mange av oss som kjenner det politiske livet i Sverige rundt 1990. Dessuten håper vi at bok to også kommer, slik at vi får Arne i komplett norsk oversettelse.

For Arne And er en mesterlig satireserie. Christensen tar den svenske (og norske) folkesjelen på kornet på en imponerende måten. Men dette er guttenes verden, damene fremstår kun som uoppnåelige perfekte vesener. Les den for både å gråte og le.

Charlie Christensen
Arne And II
Bladkompaniet 1999

90-tallsmannens testament.

På tampen av århundret har bøker som Fittstim, RåTekst og Matriark forsøkt å forklare hvordan det er å være ung kvinne på 1990-tallet. Når det gjelder 80- og 90-tallsmannen, er det få som har tatt ham så grundig på kornet som svenske Charlie Christensen og hans fordrukne, forvirrede og frustrerte poet Arne And (1983-1995). Med denne boken er Arnes komplette eventyr endelig å få i norsk oversettelse.

I 1995 la Christensen ned serien fordi Arne ble etablert og kjedelig. Han fikk omsider gitt ut sin diktsamling, ble akseptert av kultureliten, fikk draget på damene og vurderte å uttrykke seg klart og tydelig i spørsmål om kjønnskvotering. Dette i skarp kontrast til den misforståtte og forfyllede mannsgrisen, som i nesten ti år stavret seg gjennom Stockholms kalde vinterslaps og skapte ubehagelig déjà vu-følelser hos de fleste av sine mannlige lesere. For Arne var et produkt av det kalde nord, med sine vinmonopol og sterke kvinner, hvor velstand og depresjon går hånd i hånd.

Arne And er utvilsomt en gutteserie, de få jentene som er med er nesten uten unntak uoppnåelige kjønnsobjekter eller skyteskiver for Arnes frustrasjoner. I en episode går Arne fullstendig av konseptene i frustrasjon over nyfeminismen, og skriker ut sin vrede til alle kvinner på kroen han drukner sorgene i: «Det er jeg, oss menn, som ene og alene står for verdens samlede ondskap! Det var jeg som var halliken til Maria Magdalena, jeg som brente Jeanne D’Arc på bålet, jeg som sa til Eva Braun at hun skulle sjekke opp en liten østerriker».

Christensen har en herlig svart humor, og på sitt beste svinger han en knivskarp satirisk penn. Serien er en av de virkelig få som kan leses igjen og igjen og gjenfortelles til venner og uvenner uten å miste gnisten. Oversetter Tom Ostad har gjort en meget god jobb, og klokelig unngått å fornorske serien. Flere av episodene er så sterkt knyttet til svensk samtidshistorie at en fornorsking blir ødeleggende.

Dette er pliktlesning! Virkelige feinschmeckere bør skaffe seg den svenske praktboken Jag, Arne Anka (samme format som de klassiske kjempebøkene med Disney-serier), supplert med selvbiografien Bombad och sänkt.

Charlie Christensen
Humor-album nr. 3: Arne And
Schibsted Forlagene
3/6

Pass på! Skånselløs melking av Nordens morsomste kyniker.

En av reglene i Serie-Norge er å skvise sitronen til den er knusktørr, for så å sette på melkemaskinen. Gudene vet hvor mange ganger Bill Wattersons Tommy og Tigern-striper er utgitt på norsk, og nå er melkemaskinen festet til løsnebbet til Arne And.

Charlie Christensense kyniske utlevering av kjønnslivet og fyllevanene til kultureliten i Stockholm parret med hissige sosialpolitiske utbrudd er fortsatt en glimrende tegneserie. Problemet er et han satte sluttstrek for den bitre poetanden allerede i 1995, og seriene er utgitt på norsk gjentatte ganger. No Comprendo Press har gitt ut fire album, Bladkompaniet fulgte opp med to bøker og serien er fortsatt fast gjest i månedsbladet Larsons gale verden. I tillegg kan du lese verket samlet mellom to permer i svenske Jag, Arne Anka.

Har du ingen Arne And-samlinger fra før, er dette albumet ganske grei skuring: En sammenrasket lavbudsjettssamling av noen av Arnes beste eventyr, uten tanke på sammenheng eller kontinuitet. Derfor skifter Arne utseende fra side til side, og det eneste som er nytt med albumet er fargeleggingen. Det forsvarer ikke utgivelsen, så jobb heller litt ekstra for å skaffe deg de tidligere Arne-utgivelsene. Du kommer ikke til å angre!

Charlie Christensen
Konrad K. i Larsons gale verden nr. 5
Schibsted Forlagene 2006
4/6

Arne And vender tilbake.
Mange gråt en skvett da Charlie Christensen la ned Arne And i 1995, og overlot samtidssatiren til Martin Kellermans Rocky. Etter adapsjonen av vikingromanen Røde Orm vendte Christensen tilbake til politisk satire i 2004, i form av føljetongen Konrad K. i månedsmagasinet Dagens Arbete.

Opplegget var mistenkelig likt Arne And-seriene både i form og innhold, men med en aggressiv journalist i hovedrollen istedenfor en alkoholisert og nebbete poet. Men Christensen klarte i lengden verken å lure seg selv eller publikum, og etter bare ti episoder dukket Arne And opp igjen og kuppet hele serien.

De 11 første episodene innleder nå Arnes comeback i bladet Larsons gale verden, og selv om de er litt utdaterte, i overkant politisk aggressive og uten Arnes bohemliv som bakteppe er det god grunn til å glede seg til fortsettelsen.

Charlie Christensen
Arne And & Co
Schibsted Forlagene 2007
4/6

Velkommen tilbake, Arne And.
I 1995 fikk den forsofne poeten Arne And sitt gjennombrudd, og kronet suksessen med å innta småborgeridyllen med nystiftet kjernefamilie. Tegneserien ble nedlagt, men i 2004 gjorde en bitter og kynisk Arne comeback som nyskilt tobarnsfar i Charlie Christensens tegneserie om den hardkokte journalisten Konrad K. Arne kuppet umiddelbart hele serien, og dette albumet samler de første Konrad- og Arne-seriene, samt den nært beslektede ”Bar Nero” (de fleste er alt publisert i Larsons gale verden).

Vel og bra, men bare halvveis sammenlignet med det 80 siders svenske albumet Arne Anka: Återuppståndelsen. Arne er i storform, der han sparker mot feminister, sunnhetsdisipler, klimaforskere, røykeloven og den katolske kirken, men får bare halvparten av sidene. Konrad K. er politisk korrekt pekefingersatire, mens ”Bar Nero” er barbabbel uten noen bærende stjerne.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.