Øyvinds julekalender, luke 7: The Best American Comics

Øyvinds julekalender, 24 tegneserietips på 24 dager. Del 7: Den prestisjetunge antologien The Best American Comics kommer i år med sin fjerde utgave, med Charles Burns som redaktør. Her er min anmeldelse av debuten.

Harvey Pekar og Anne Elisabeth Moore (red.)
The Best American Comics 2006
Houghton Mifflin 2006

Du kan knapt få et klarere signal om tegneseriens innmarsj i kulturparnasset: Siden 1915s The Best American Short Stories har «Best American»-serien definert amerikansk samtidslitteratur og journalistikk, og er siden utvidet med årlige antologier innen essays, krim, sports- og reisejournalistikk med mer.

I 2002 ble The Best American Nonrequired Reading en suksess, med fokus på humor, satire og tegneserier, og i år har forlaget Houghton Mifflin tatt skrittet helt ut, og lansert The Best American Comics med stive permer og et førsteopplag på 50.000 eksemplarer.

«At en slik ære skulle tilkjennes det tradisjonelt laverestående tegneseriemediet, er en krenkelse av lovene innen både tegneseriehistorien og litteraturen,» skriver redaktør Anne Elizabeth Moore i forordet, og avslutter: «Jeg bare håper vi blir ferdig før Houghton Mifflin finner ut dette.»

Opp fra undergrunnen
Moore og medredaktør Harvey Pekar ble ferdig med boka, og The Best American Comics gir et glimrende innblikk i kreativiteten og mangfoldet som blomstrer i den amerikanske seriebransjen, i underskogen som er delvis skjult av det massive superheltmarkedet. Men det er i USA som andre steder, tegneserien som massemedium i form av velfylte butikk- og kioskhyller med billige hefter er på retur. Isteden ruster bransjen opp til et smalere og mer eksklusivt liv i bokhandlernes hyller – side om side med romaner, dikt og novellesamlinger.

Harvey Pekar er en av gigantene innen selvbiografiske tegneserier, med røtter i 1960-tallets motkultur og den første generasjonen undergrunnsserieskapere. Han har hatt siste ord i antologien, og hans tegneseriesyn preger utvalget. Tradisjonelle sjangerserier er så godt som fraværende, mens gamle travere som Robert Crumb, Lynda Barry, Kim Deitch, Jaime Hernandez og Gilbert Shelton er opplagte valg. Like fullt er det et imponerende spenn i alder, temaer, sjangre og uttrykksform, med serier hentet fra stensilerte minihefter, alternative avisserier, antologier og klassiske hefter som Zap! og Love & Rockets til Dave Eggers’ litteraturantologi McSweeney’s og Joe Saccos Irak-reportasje for The Guardian Online.

Antologien konsentrerer seg naturlig nok om korte historier, men presenterer også utdrag fra noen av årets beste serieromaner: La Perdida av Jessica Abel, Dogs and Water av norskamerikanske Anders Nilsen og Tricked av Alex Robinson. I USA skrumper heftesalget inn, mens en ny bølge ambisiøse serieromaner inntar bokhandlernes hyller.

Minibølge i Norge
Houghton Mifflin står ikke alene i den tradisjonelle bokbransjens tegneseriesatsing, for forlag som Pantheon, Penguin og Hyperion, samt barnebokforlagene Scholastic og Roaring Brook Press, ønsker alle å tjene på den økende populariteten.

Serieromaner som Alison Bechdels Fun Home, American Born Chinese av Gene Luen Yang, Can’t Get No av Rick Veitch, Ghost of Hoppers av Jaime Hernandez og Lost Girls av Alan Moore og Melinda Gebbie får gode kritikker, bred oppmerksomhet og fine salgstall. Sistnevntes førsteopplag på 10.000 ble umiddelbart utsolgt, og i løpet av noen måneder var det samlede opplaget for den pornografiske serieromanen, med en utsalgspris på hele 75 dollar, oppe i 40.000 eksemplarer.

Hva så med Norge? I 2006 kom tegneserieromanen for alvor til våre breddegrader, og vi fikk oversatte kvalitetsserier i en slik mengde at vi må tilbake til boomen for voksenserier midt på 1980-tallet for å finne maken. Navnene er de samme som brøyter vei for serieromanen internasjonalt: Marjane Satrapi, Daniel Clowes, Joann Sfar, Jeff Smith, Neil Gaiman og Joe Sacco, og neste år kommer andre tunge isbrytere: Epileptisk av David B., Blankets av Craig Thompson og Black Hole av Charles Burns.

Norske serieskapere er derimot fortsatt mest fokusert på stripeserier, men vi fikk da utgivelser som Tor Ærligs Ser du meg nå?, Jasons Hemingway, Manuele Fiors Ikaros og Lene Asks Hitler, Jesus og farfar. Men i motsetning til USA og Frankrike følger ikke norske bokforlag, bokhandlere og media med i timen.

Blant de norske bokforlagene er det bare Gyldendal som har meldt seg på, men de gjorde en sørgelig dårlig jobb med presentasjon, innpakning og markedsføring av den moderne klassikeren Palestina av Joe Sacco. Boka var dessuten tilknyttet barne- og ungdomsavdelingen, noe som førte til at late kulturjournalister ikke fikk med seg at denne banebrytende tegneseriereportasjen omsider kom på norsk.

Ifølge tekstarkivet Retriever er Palestina, med unntak av undertegnedes anmeldelser, bare anmeldt i Dagens Næringsliv, Dagbladet (i form av en trendartikkel i Dagbladet Søndag) og ungdomsmagasinet Spirit, mens årets beste tegneserie, Rabbinerens katt av franskmannen Joann Sfar, er anmeldt av Dagens Næringsliv, nettsiden Tegneserier.no og Spirit. At en av USAs mest populære serier, den kreative fantasysagaen Fables kom på norsk i høst, var det ingen som fikk med seg.

Det norske tegneseriemarkedet ble kanskje voksent i 2006, men mediedekningen – spesielt av oversatte serier – er fortsatt sporadisk og infantil. Dermed må vi leve med titler som «Kvakk!» (Adresseavisen-tittel i sak om seriebølgen) og vinklinger som «noen grafiske romaner står ikke tilbake for det beste innenfor vanlig skjønnlitteratur» (Johan Harstad i Klassekampen 6. oktober) når de unntaksvis omtales. Underforstått: En gang iblant gis det ut tegneserier som kan kalles skjønnlitteratur.

Det er på høy tid å innse at tegneserien er et selvstendig medium, og ikke en undersjanger av litteraturen. En tegneserie må ikke settes på hylle med romanen for å bli godtatt. Ville man ha skrevet at «noen filmer står ikke tilbake for det beste innenfor vanlig skjønnlitteratur» i en omtale av årets beste filmer?

Opprinnelig publisert i Ny Tid.


Én kommentar

  1. […] Best American-serien har siden 1915 samlet årets beste skjønnlitteratur, essays og reise- og sportsjournalistikk mellom to permer, og dette er fjerde gang amerikanske tegneserier også får være med på moroa. I år er Charles Burns, mannen bak mesterlige Sort hull, gjesteredaktør, og utvalget gir som vanlig et solid innblikk i hva som skjer. Peter Bagge, Robert Crumb, Art Spiegelman, Kaz, Gilbert Hernandez, Adrian Tomine og Chris Ware er de mest kjente bidragsyterne. Mer om antologien her. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: