Øyvinds julekalender, luke 15: Charles Burns

Øyvinds julekalender, 24 tegneserietips på 24 dager. Del 15: Charles Burns’ Sort hull er en moderne klassiker spekket med sex, angst og uhygge. Så tok den da også ti år å fullføre.

Charles Burns
Sort hull
Serieverket/Egmont Serieforlaget 2007
6/6

Det begynner med en kar som prøver å sjekke opp en jente mens hans dissekerer en frosk. Det fortsetter med et dophue som finner huden til en jente i skogen. Deretter blir det virkelig skummelt og ubehagelig. Charles Burns’ Sort hull er en av de mest uhyggelige, intense og forstyrrende tegneseriene fra nyere tid, og nå kommer den omfattende serieromanen ut på norsk i bokklubben Serieverket.

Det siste halvåret er det blitt skikkelig sving på Serieverket, med strålende utgivelser som franske Rabbinerens katt, amerikanske Tepper og spanske Blacksad. Muligheten for å plukke fra øverste hylle er så absolutt til stede, siden markedet for oversatte tegneserier i Norge nærmest har ligget brakk i 15 år. Men å se at man faktisk gir ut det beste, varmer hjertet til en gammel tegneserieentusiast. Senere i år kommer det franske tegneseriejournalistikkeposet Fotografen og første del av det amerikanske krimblinkskuddet 100 Bullets.

51-åringen Charles Burns slo seg opp som en av de store svart/hvitt-stilistene på 1980-tallet, og ble kjent for sitt arbeid i Art Spiegelmans antologi Raw og plateomslag som Iggy Pops Brick By Brick. Seriene hans er påvirket av popart, hardkokt krim, gamle skrekkfilmer, surrealisme og populærkultur, blant annet i seriene om den fribrytende privatdetektiven El Borbah.

Tidlig i karrieren vant ofte form over innhold, men med Sort hull, opprinnelig publisert i hefteformat fra 1995 til 2004, fikk han sitt definitive gjennombrudd. I dette vel 350 sider lange eposet kobler han 1980- og 90-tallets frykt for aids med egen tenåringstid i Seattle på 1970-tallet, og resultatet er en kollektivroman om en gjeng mer eller mindre mistilpassede tenåringer som får tiden til å gå ved hjelp av rusmidler, sex og forelskelse. Samtidig forstyrrer ryktene om en tenåringspest den halvgode stemningen, en sykdom som smitter via sex og resulterer i ekstremt uforutsigbare symptomer – en ekstra munn på halsen, en hale eller full zombiefisering.

Det er som en miks av Richard Linklaters mimring om syrete ungdomstid på 1970-tallet i Dazed and Confused og en skrekkfilm regissert av David Lynch. Burns bruker skrekksjangeren til å fortelle noe allment om hvor skummelt og uhyggelig det var å bli voksen, og hvis du ikke blir fengslet av denne, følte du deg aldri utenfor som tenåring.