Kategorier
Intervjuer Litteratur Musikk Sakprosa

Lykkelig som liten

Oppfølgeren til min 2006-sak om innkjøpsordningen: Gasspedal og H Press (R.I.P.) er noe så unorsk som mikroforlag med stor litterær prestisje. Gasspedalist Audun Lindholm drømmer om flere konkurrenter. H Press legges ned 31. desember 2009.

Norsk kulturråds innkjøpsordning domineres av forlagsgigantene, men Gasspedal og H Press er to mikrober som de siste årene har kjempet seg inn i varmen.

– Innkjøpsordningen har tilført norsk språk og litteratur enormt mye, men samtidig har ordningen noen mindre heldige bivirkninger: En standardisering av bokformater og sjangre og dyre bøker, mener Audun Lindholm, redaktør i Gasspedal.

I 2005 fikk de to forlagene innkjøpt bøker som Z av Pål Norheim og Vanlig av Kristine Næss, samtidig som de også har fått produksjonsstøtte gjennom Norsk kulturfond. Utgivelsene utmerker seg med lekker design, sterk redaksjonell profil og nyskapende innhold; med andre ord samme tankegang som preger små plateselskap som Rune Grammofon og Smalltown Supersound. Men der Kulturrådets innkjøpsordning prioriterer de minste plateselskapene, er det de etablerte forlagene som forsyner seg mest av bokkaka.


– Flere nisjeforlag
– Alternativet er ikke å endre innkjøpsordningen, men at flere gjør det samme som Gasspedal og H Press har gjort. Kulturrådet har også midler man kan realisere andre typer prosjekter gjennom. Jeg skulle gjerne sett flere forlag med utgivelser som går utenom storforlagenes standardtenkning: Flere nisjeforlag, flere litterært orienterte redaktørprosjekter og flere litterært utforskende tekster. De store forlagene pleier forfatterskap over lengre tid; Gasspedal arbeider prosjektorientert. Våre aktiviteter og tenkemåte ligger nærmere tidsskrifter enn store forlag, mener Lindholm.

Han driver bergensbaserte Gasspedal sammen med Susanne Christensen, og de har siden 1999 gitt ut fanzinen Grønn kylling (arb.tittel), bokserien Biblioteket Gasspedal og andre prosjekter som tøyer grensene mellom bok, hefte og kunstprosjekt, med bidrag fra folk som Øyvind Ådland, Monica Aasprong og danske Claus Beck-Nielsen. Formålet er å utfordre og gå utenom de litterære institusjonene og konvensjonene.

– Det kan virke som forfattere oftere ikke tenker over at de forholder seg til en rekke rammevilkår når de skal skrive bøker – vilkår de selv kunne endret på. God norsk sedvane er jo å tilpasse seg normer og institusjoner, og ha tillit til det systemet som finnes, som var det noe gitt. Men dette er ikke den beste oppskriften på en vital litterær kultur.

Et supplement
Både Gasspedal og H Press ser på seg selv som et supplement til de etablerte forlagene, noe som kommer tydelig fram hos H Press, et oslobasert forlag drevet av Jørn H. Sværen og Espen Grønlie. De har utgitt den påkostede utgivelsen Serie A og Serie Imperativ, med bøker fra etablerte forfattere som Thure Erik Lund, Tone Hødnebø og Øyvind Berg.

– H Press er et forlag uten forfattere. Det er ingen konkurranse om den smale litteraturen i mitt hode. H Press er et pompøst og idiotisk prosjekt, forteller Sværen.

– Hvorfor er det mer troverdig for musikere å gis ut på små selskap?

– Jeg vet ikke, og jeg tviler på om troverdighet er poenget. Kanskje er svaret at det ikke finnes reelle alternativer i det lille landet Norge. De små forlagene er for små og de store plateselskapene er for store, mener Sværen.

– Fordi indieselskapene har en tradisjon og en katalog å vise, som garanterer for integriteten deres. Utgivernavnet blir et tegn på seriøsitet og artisten får ta del i den symbolske kapitalen i selskapet, sier Lindholm.

Lindholm mener de etablerte forlagene trenger sterkere konkurranse innen den eksperimentelle litteraturen.

– Mange av de store norske forlagene pusser den perleporten de vokter med påfallende dårlig tilpasset pussemiddel. De satser på konkurranser og påkostede fester i stedet for en dagsordendefinerende, litterær og selvbevisst utgivelseskatalog. Hvorfor har Gyldendal ikke en pocketkatalog med sentrale bøker som Svein Jarvolls En Australiareise? Hvorfor har ikke Aschehoug en kritikkserie? Hvor er filosofiutgivelsene? Vi er mange som ville følt en sterkere tiltrekningskraft til storforlagene om de satset tyngre på initiativer som disse.

Undersak: Kulturrådet: – Vi må prioritere
Hvorfor prioriterer Norsk kulturråd plater fra små selskap når situasjonen er stikk motsatt i bokbransjen? Liv Sandven, leder for innkjøpsordningen for fonogram, forteller at utvalget bevisst prioriterer de små, fordi de store selskapene har stor markedstilgang.

– De store selskapene produserer i stor grad utgivelser som er ment å treffe et stort marked. Dette gir dem stor markedstilgang. Det betyr ikke at utgivelsene ikke innehar kvaliteter, men valget kan stå mellom å kjøpe inn utgivelser som har stor markedstilgang og utgivelser som kun er tilgjengelige i et fåtall av landets utsalgssteder for musikk.

Innkjøpsordningen for fonogrammer er langt mindre enn den for bøker. Der Kulturrådet kjøpte inn cd-plater for 8,8 millioner kroner i 2005, var det samlede bokinnkjøpet på 74 millioner kroner, inkludert sakprosa, oversatt litteratur og barne- og ungdomsbøker.

– Vedtak i Kulturrådet er i første rekke basert på kvalitet. Men med de økonomiske rammene som innkjøpsordningen for fonogram har, er det ikke mulig å kjøpe inn alle utgivelser som holder høy kvalitet. Vi er nødt til å foreta prioriteringer, forteller Sandven.

Denne avveiningen mellom marked og kvalitet er mindre synlig i litteraturen. Der blir bestselgere som Jo Nesbø, Unni Lindell og Anne B. Ragde innkjøpt, mens mindre og ferske forlag sliter med å nå opp.

– Når det gjelder avvisningsprosenten i forhold til innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur, ser den statistisk dårligst ut for små forlag. Men går man bak tallene, ser man at mange av de såkalte små er enkeltmannsforetak, og svært ofte er forfatter identisk med forlegger. Da blir det vanskelig å få fram et redaksjonelt kritisk arbeid med manus, tror vi i Kulturrådet. Så med andre ord er det ikke stort eller lite forlag som er avgjørende for utfallet, men den redaksjonelle innsatsen, mener Mari Finess, seksjonsleder for litteratur i Kulturrådet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..