Øyvinds julekalender, luke 21: Rabbinerens katt

Øyvinds julekalender, 24 tegneserietips på 24 dager. Del 21: Franske Rabbinerens katt er en av 2000-tallets klokeste tegneserier.

Joann Sfar
Rabbinerens katt
Egmont Serieforlaget
6/6

Gourmet-tegneserieklubben Serieverket begynte vel trygt med Will Eisner, Sandman og Bone, utgivelser de fleste seriefans alt har lest. Nå begynner det derimot å bli fart i sakene, med glimrende ferske serier fra nye talenter på serieglobusen.

Joann Sfar tilhører en ny generasjon franske serieskapere, som har forkastet den episke, sjangertro og naturalistiske fortellertradisjonen til fordel for en mer personlig miks av selvbiografi, ekspressiv strek, amerikansk undergrunn og fransk eleganse. Rabbinerens katt samler tre album fra 2001 til 2003, og sammen med Joe Saccos Palestina er dette 2006s beste og mest tankevekkende tegneserie.

Sfar tar utgangspunkt i sin egen jødiske familiebakgrunn, tar oss med til Algerie og Paris på 1930-tallet, og gir oss stimulerende tankesprang, smart hverdagsfilosofi og kløktig religionsdebatt via et så enkelt grep som en snakkende – og kverulerende – katt. Morsomt, sjarmerende, rørende og klokt.

Joann Sfar
Rabbinerens katt 2: Paradis på jord
Serieverket/Egmont Serieforlaget 2007
5/6

Religion, historie og filosofi gjennom katteøyne.

Med tegneserieromanene Epileptisk, Fotografen og Rabbinerens katt kom det siste tiårets revolusjoner i Tegneserie-Frankrike til Norge. Joann Sfar vant Sproing-prisen for sistnevnte bok, som  samlet de tre første albumene i serien. Denne oppfølgeren samler de ferske albumene Paradis på jord (2006) og Afrikas Jerusalem (2007).

Sfar holder stilen, men historien Paradis på jord går litt på tomgang og føles mindre viktig enn forgjengerne. Manus er mer fragmentarisk, mens tegningene føles mer skisseaktige.

Heldigvis finner serieskaperen igjen formen i Afrikas Jerusalem, der katten, rabbineren og hans muslimske fetter, samt to russere reiser gjennom Afrika for å finne de mytiske svarte jødene i Etiopia. Dette er derimot ingen reise til ”mørkets hjerte”, men en tur der målet er å finne et menneskelig fellesskap bak barrierene av religion, hudfarge og fordommer. Eller som eks-soldaten Vastenov formulerer det: ”Vennskap mellom folkeslagene er pølsevev! Leve vennskapet mellom mennesker!”

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.