Da stjernen Alicia ble født

Er The Element of Freedom Alicia Keys’ beste plate? Eller er det fortsatt The Diary of Alicia Keys? Aftenposten er i alle fall helt på trynet, mens Dagsavisen og Dagbladet er på sporet. Her er uansett min anmeldelse av debuten, med tittelen «En stjerne er født».

Alicia Keys
Songs in A minor
J Records/BMG 2001
4/6

«Do you know my name?» hvisker Alicia Keys over brokker fra Beethovens måneskinnssonate og late hiphoprytmer i innledningssporet på hennes debutalbum. Og det er bare å merke seg navnet med en gang: 20-åringen raste rett til topps på albumlistene i USA i sterk konkurranse med store navn som P. Diddy (tidligere Puff Daddy) og Aaliyah, og har på to uker solgt i underkant av 500.000 eksemplarer av Songs in A Minor.

Damen er vokst opp i New York, og som en kvinnelig D’Angelo både synger hun, spiller piano, skriver låter og produserer selv. Hun har arbeidet med materialet på debutplata siden hun var 14 år gammel, og har tidligere vist seg fram på Da Brats Unrestricted og filmmusikken fra Shaft 2000 og Dr. Dolittle 2.

Keys’ tidlige karriere utviklet seg under vingene til hiphopprodusenten Jermaine Dupri, som står bak åpningssporet «Girlfriend». Den er et stykke moderne hiphopsoul hjulpet fram av samplet grynting fra Ol’ Dirty Bastard, men etter dette legger Keys seg mer i voksensoul-land – nærmere Aretha Franklin og Luther Vandross enn Aaliyah og Destiny’s Child.

Singelvalget «Fallin’» er en lekker sak, skrevet av Keys – men den høres ut som en oppdatert versjon av James Brown-slageren «It’s A Man’s Man’s World». Legger vi til en obskur Prince-cover og Isaac Hayes’ blaxploitation-arrangement i «Rock Wit U» trer Alicias forbilder klart fram – og legger en liten skygge av uoriginalitet over albumet.

Clive Davis, tidligere sjef for Arista Records og nå leder av det nystartede storselskapet J Records, holder en myndig hånd over prosjektet – og det er ikke fritt for at lydbildet til tider blir noe glatt, kaldt og overprodusert. Men Keys levner ikke tvil om at hun er en artist med stort potensial, som vi trolig kan vente oss større ting av framover.

I morgen: Hva er 2009s beste r&b-album?