2009s beste hiphop-album

Jeg har tidligere kåret 2009s ti beste r&b-album og ti beste reggaeartister. Når jeg avslutter med å oppsummere hiphopåret 2009 må vi opp i 20 artister for å komme i mål.

Som i reggae handler det ikke så mye om album og singler i hiphopverdenen, men man er nødt til å manøvrere i en stri strøm av offisielle studioalbum, enkeltlåter, mixtapes, gatealbum og til og med uoffisielle album som artisten selv ikke vet om. Men det slippes fortsatt album, så jeg holder meg i hovedsak til dem. Og 2009 var et bra hiphop-år.

1. Gucci Mane
Gucci Mane eide 2009 på samme måte som Lil Wayne kontrollerte 2007 uten en gang å gi ut noe offisielt album. Jeg har snappet opp over 200 Gucci-låter i 2009, og da studioalbumet The State vs Radric Davis omsider dukket opp på tampen av året hadde Atlanta-rapperen sluppet fire – 4! – strålende mixtapes på rappen som oppvarming: The Movie 3-D: The Burrprint, The Cold War: Brrrussia, The Cold War: Grrreat Britain og The Cold War: Gucciamerica (de tre siste attpåtil sluppet samme dag). En maktdemonstrasjon uten like, og da har jeg ikke en gang regnet med alle gjesteversene. Det eneste som manglet var en crossoverhit à la Lil Waynes «Lollipop», for det maktet ikke Gucci, selv om han prøvde med «Spotlight». Kongen av idiotrappen (sitat: Dagbladet), evt. mongorappen (sitat: Lars Vaular). Burr!

2. G-Side: Huntsville International
Det beste i livet er gratis, og Alabama-duoen G-Side befestet sin stilling hos bloggerne og alle andre som fulgte med i 2009, især med dette utrolig gode album til gratis nedlasting. Kort sagt: Den mest lovende hiphopduoen siden OutKast dukket opp midt på 1990-tallet.

3. Raekwon: Only Built 4 Cuban Linx Pt. II
Jeg startet for alvor min karriere som plateanmelder (i Klassekampen) med Raekwons 1995-mesterverk Only Built 4 Cuban Linx…, som jeg da kalte gangstarappens svar på Sergio Leones Once Upon A Time In America. Kanskje var det mer presist med Gudfaren, for her kommer gangstarappens svar på Gudfaren II. Det beste oppfølgeralbumet innen hiphop noensinne, når vi egentlig hadde gitt opp håpet.

4. Drake: So Far Gone (mixtape)
Strømmen av mixtapes er både en glede og en forbannelse for ferske og sultne rappere. På den ene siden er det en snarvei til suksess og oppmerksomhet, men samtidig er publikums sult på det nye og utålmodighet så sterk at mange har mistet dampen når det offisielle albumet omsider kommer. Både OJ Da Juiceman og Wale har merket dette på kroppen, og Drake har faktisk ennå ikke albumdebutert. Når det er sagt, er oppmerksomheten rundt canadieren høyst fortjent, der han genspleiser hiphop og r&b så dyktig at du ikke ser noen sømmer. So Far Gone ble sluppet offisielt som en voksen EP høsten 2009, men spor for all del opp den originale mixtapen.

5. Lil Boosie: SuperBad
Hiphops mest slitsomme stemme ga oss en av 2009s mest personlige, innholdsrike og mest fascinerende album. Han høres ut som negler som skraper på en tavle, men sammen med iskald produksjon, kreative videoer og en bra miks av selvinnsikt og selvskryt henger det likevel sammen.

6. Pill: 4180: The Prescription og 4075: The Refill (mixtapes)
De siste årene har mixtapes tatt steget opp av undergrunnen, og rappere uten platekontrakt risikerer nå å bli omtalt og anmeldt i alt fra The New Yorker til New York Times. I 2009 var Pill den skarpeste nykommeren i dette gamet (Drake har faktisk vært med oss siden 2006), med to mixtapes med intelligent, original og innholdsrik gangstarap.

7. UGK: UGK 4 Life
Etter Geto Boys, 2 Live Crew og OutKast er nok Texas-duoen UGK den mest innflytelsesrike sørstatsgruppa innen hiphop, som i 2007 ble rammet av tragedie da Pimp C døde. Dette albumet ble et høyst verdig testament, og setter punktum for en svært helhetlig og imponerende diskografi som strekker seg helt tilbake til 1992.

8. Three 6 Mafia
Vi fikk ikke noe nytt album fra Memphis’ stolthet i 2009, men hva gjorde vel det når medlemmene var så aktive på hver sin kant? Juicy Js soloplate Hustle Till I Die vant den interne kampen, et hestehode foran DJ Pauls Scale-A-Ton. Men det stoppet ikke der. Vi fikk også Project Pats Real Recognize Real, den strålende Juicy J/Pat-mixtapen Play Me Sum Pimpin Mane Pt. 2, mens Juicy også rakk å introdere V-Slash for verden (se video).

9. Killer Mike: Underground Atlanta
OutKasts gamle kompis («The Whole World») har gurustatus i hjembyen Atlanta, og på dette dobbeltalbumet samlet han hele byen – med unntak av OutKast og Cee-Lo. Et glimrende innføringskurs i hva som skjer i en av USAs viktigste hiphopbyer: B.o.B, Grip Plyaz, Khujo Goodie, OJ Da Juiceman, Pastor Troy, Pill, S.L. Jones, Soulja Boy, Travis Porter og så videre, og så videre.

10. Z-Ro
Ved siden av Scarface er Z-Ro den store helten i Houston, og i 2009 slapp han den doble mixtapen Cocaine, en Greatest Hits-samling, mixtapen Relvis Presley og albumet The Rain (sammen med Chill). Og i 2010 kan det se ut som det kommer et nytt album med Lil’ Flip, så her er det bare å henge seg på.

11. The Jacka: Tear Gas
Etter at hyphybølgen la seg, ble 2009 et litt stille år for hiphopscenen i Bay Area, California, med få nasjonale suksesser. Det kom ut flere ok album, men det klart beste sto The Jacka fra Mob Figaz for. Og med gjester fra hele distriktet (E-40, Andre Nickatina, Ap.9, Mistah F.A.B., J. Stalin og så videre) er dette det eneste Bay Area-albumet du må ha i år.

12. Zaytoven: Zaytown I og II (mixtapes)
Bølgen av trap-rap fra sørstatene har også sine nye produsenthelter, folk som Vaeda Boy V-12, Drumma Boy og Zaytoven. Sistnevnte er mannen bak de enkle synthblippene bak rappere som Gucci Mane og OJ Da Juiceman. På disse to mixtapene samles flere av hans største hits, men selv om dette er lyden av 2008 og 2009, må nok fyren lære seg noen nye triks om han skal holde ut. Men han viser vilje, og i 2010 kan vi forvente oss mer fra gruppa hans, The Eragance.

13. DJ Quick and Kurupt: BlaQKout
De klassiske California-rapperne hadde ikke noe strålende 2009. Vi venter fortsatt på Dr. Dres Detox, The Game overbeviste ikke, Snoop gikk på autopilot med Malice N Wonderland og Tha Dogg Pound overrasket heller ikke med That Was Then This Is Now. Men dette uventede samarbeidet mellom Dogg Pound-halvdel Kurupt og ringreven DJ Quick var en positiv overraskelse.

14. OJ Da Juiceman: The Otha Side of the Trap
Young Juice hadde en god boost da 2008 gikk over i 2009, men etter en strøm morsomme låter og gode mixtapes ble det bråstopp etter denne offisielle albumdebuten. Dette er typisk for mixtaperapperne, for da OJ Da Juiceman endelig slapp debutalbumet sitt hadde fansen en følelse av gammelt nytt. Låtene var gode de, men vi hadde allerede spilt dem ihjel. 2009 ble dermed en aldri så liten nedtur for Juiceman, som nok må komme opp med noen flere gimmicks enn «aye okay» hvis han skal holde seg i toppen.

15. Lil Wayne: No Ceilings (mixtape)
Etter et fantastisk 2008 gikk det litt i ball for Weezy i 2009, med brysomme dokumentarfilmer, slitsomme rockelåter og mye surr. Rebirth var et varslet antiklimaks, men i mellomtiden rakk han å slippe denne mixtapen. Ingen gitarer, gjester eller familiemedlemmer, bare spytting. Og det er slik jeg liker Lil Wayne.

16. J. Cole: The Warm Up (mixtape)
Dette supertalentet tråkker i fotsporene til Lupe Fiasco og Drake, og som forgjengerne ble han raskt omfavnet av Jay-Z (sjekk The Blueprint 3 for gjestevers). En strålende rapper, og denne mixtapen er forhåpentligvis bare oppvarmingen. La oss håpe Jay-Z lar ham få sjansen på Roc Nation.

17. L.E.$.: Settle 4 LE$ (The Fixtape)
Hiphop har alltid vært drevet framover av fansens sult etter å høre det nye, oppdage de nye stortalentene før røkla, og jeg er selvsagt intet unntak. Det er egentlig litt for tidlig til å si om L.E.$. fortjener en plass på topp 20, eller om han faktisk burde vært plassert mye høyere opp, men i skrivende stund er jeg begeistra. Før oktober hadde jeg ikke hørt om fyren, og denne mixtapen dukket først opp rett før julaften. Jeg vet faktisk null og niks om ham, bortsett fra at jeg liker hans tilbakelente «get high»-musikk som gir meg lyst til å cruise rundt i Houston-gatene i sakte tempo. Han må jo være fra Texas, eller? Han har i alle fall vokst opp med UGK, DJ Screw, Lil Keke og en solid dose californisk g-funk fra 90-tallet.

18. Freddie Gibbs: Midwestgangstaboxframecadillacmuzik (mixtape)
2009s andre store mixtaperapper viste at han var det beste som hadde kommet fra Gary, Indiana siden Michael Jackson, men dette sier nok mer om Gary enn om amerikansk hiphop. Gangstarapperen lener seg på storheter som OutKast og Lauryn Hill i innpakningen av sine låter, men musikalsk er det ennå ikke like visjonært. Men dette er uansett solid vare.

19. Waka Flocka Flame
Waka Flocka tok over rollen til OJ Da Juiceman i 2009, som Gucci Manes nærmeste allierte og hyppig brukt gjesterapper. En stri strøm av mixtapes og heftige enkeltlåter fikk oss til å glemme at karen trolig fikk sjansen fordi han er sønn av Gucci Manes manager, men fyren har teft for å plukke de rette instrumentalene og tilfører dem energi, heftige slagord og fengende refrenger. Og ifølge videosnuttene jeg har sett er det mayhem på Waka-konserter om dagen.

20. Rick Ross: Deeper Than Rap
Stakkars Rick Ross hadde sine problemer i 2009, med angrep fra 50 Cent og avsløringer av tvilsom fortid, men han reiste seg med dette albumet. Mye takket være produsentene J.U.S.T.I.C.E. League ble dette et av 2009s mest elegante hiphopalbum, selv om Ross selv var noe mindre autoritær enn på debuten. Etter umiddelbar skuffelse, vokste denne seg større med tiden.

Boblere: Lil B, Young Buck, Big K.R.I.T., Drumma Boy, The Pack, Young Dro, Betta Half, Keak Da Sneak, Mistah F.A.B., San Quinn, Soulja Boy, Yo Gotti, Tity Boi, Big Stack$$$, Nicki Minaj, Crooked I, Kristmas, Kevin Gates, Jay Electronica, Travis Porter, B.o.B, 6 Tre G, Freeway, Mata, Jackie Chain, Young Chris, eLZhi, Yelawolf.

Også godkjente album, men de er enten for ujevne eller så har de ikke fanget interessen tilstrekkelig til at jeg faktisk har hørt særlig på dem.

Jay-Z: The Blueprint 3

Slim Thug: Boss of All Bosses

Beanie Sigel: The Broad Street Bully

Clipse: Till the Casket Drops

50 Cent: Before I Self Destruct

Eminem: Relapse

Slaughterhouse: Slaughterhouse