Tiårets 10 beste #8: T.I. – Prinsen fra sør

Ringvirkningene etter T.I.s Trap Muzik er fortsatt synlige. Ikke bare etablerte Atlanta-rapperen seg som en seriøs utfordrer til tittelen Kongen av sør, sjangeren trap-rap dominerer fortsatt hiphop sju år etter. Det gir Trap Muzik en plass blant 00-tallets beste «urbane» album.

Nå fikk jeg aldri anmeldt Trap Muzik, så her er isteden anmeldelsene mine av Urban Legend, King. og avleggeren Pimp $quad Click. Alle vippet nær en 5-er, men endte opp på karakter 4, men i ettertid er det klart at jeg var hakket for streng. Det er fortsatt ujevne album, men i etterpåklokskapens lys er det ingen tvil om T.I. sto for en hel annen albumfilosofi enn på 1990-tallet. En filosofi der enkeltlåtene var større og viktigere enn helheten, og som kanskje derfor bleknet litt sammenlignet med helstøpte verk som Kanye Wests The College Dropout, Jay-Zs The Blueprint og Cannibal Oxs The Cold Vein.

Helheten er ikke så viktig, men etter som sørstatsrappen bare ble større og større, var det langt viktigere å proppe platene fulle av alt det publikum ønsket seg. Denne kjedekollisjonen av radiofrierier, tøffe gatelåter, fyllstoff og gjestestjerner er fortsatt standard – bare at nå spys det ut lignende mixtapes annenhver måned istedenfor annethvert år.

Ludacris
The Red Light District
Def Jam South/Universal 2004
4/6

T.I.
Urban Legend
Grand Hustle/Atlantic/Warner 2004
4/6

* Hard kamp om tronen i USAs sørstater. Vi trenger en omkamp.

«Four albums in the can, and I’m still in the game», rapper Christopher «Ludacris» Bridges. Bare fire år er gått siden Atlanta-rapperen stormet frem i front for hiphopeksplosjonen fra sørstatene, men han er allerede i forsvarsposisjon. Det er hardt å holde seg på toppen i rapbransjen, og Ludacris har mye å bevise og dårlig tid til å gjøre det.

Vi har knapt rukket å fordøye fjorårets Chicken-N-Beer, og dessverre lider The Red Light District også av hastverk. Luda går kraftig ut fra start og serverer flere beintøffe låter, men sliter med kondisen og ideene over langdistansen. Det er solid vare, men ikke på høyden med hans to første album.

Sørstatene er dagens hiphopmarkedsleder, og tittelen «King of the south» er blitt like viktig som «King of New York». Clifford «T.I.» Harris er i konflikt med både Ludacris og Lil’ Flip, og på sitt tredje album kaster han igjen hansken i form av åpningssporet «Tha King». Han er ikke like morsom som Ludacris, men flere hakk røffere, tøffere og adrenalinpumpende – selv om albumet er for ujevnt og forutsigbart til å bli en klassiker.

Det er for tidlig å si hvem som selger best i USA, men kunstnerisk sett trenger vi en omkamp for å kåre en endelig vinner. Men er det ikke OutKast som er de virkelige kongene av sørstatene?

P$C
25 To Life
Grand Hustle/Atlantic/Warner 2005
4/6

Underholdende gangstere fra sør.

Eminem har D12, Nelly har St. Lunatics, Ludacris har Disturbing Tha Peace og 50 Cent har G-Unit. Pimp Squad Click (P$C) er kompisene til T.I. fra Atlanta, og selverklært konge av sørstatene. Selv om det bare er T.I. som har noe personlighet av disse fem rapperne, er dette blitt en fin dose gangstarap.

”This ain’t hip hop, nigga, this is drive-by music,” sier gjesterapper Young Jeezy, og denne gjengen tråkker i fotsporene til sørstatshelter som Geto Boys, UGK og 8Ball & MJG – utvannet med flere låter som frir til radiostasjonene og damene. P$C er fem breiale gangstere med damer, pistoler, dyre biler og kokain som sine fire elementer.

Tekst og teknikk er heller endimensjonalt, men det er noe med musikken og stemningen som gjør at dette albumet har limt seg fast i cd-spilleren. De i hovedsak ukjente produsentene byr på flere effektive låter med herlig synthbruk og overraskende effekter, og dette er et overraskende underholdende album – for fans av sørstatsgangstere vel å merke.

T.I.
King.
Grand Hustle/Atlantic/Warner 2006
4/6

Solid gangstarap, men ikke helt konge.

Det er hard kamp mellom rapperne i USAs sørstater, for hvem er egentlig «the king of the south»? Ludacris, Lil’ Flip, Juvenile, Lil Wayne eller veteraner som Scarface, OutKast og UGK?

T.I. kuppet tronen med låten «Kingofdasouth» i 2003, så forventningene er skyhøye foran mannens fjerde album som ubeskjedent nok heter King. Samtidig byr Atlanta-rapperen 50 Cent på konkurranse på kino med hovedrollen i den ferske filmen ATL.

King. er solid og selvsikker gangstarap, spekket med harde gatelåter, kompromissløse klubbhits og melankolsk gangstasoul. Med hjelp fra produsenter som Just Blaze, Mannie Fresh og Swizz Beatz skuffer T.I. ikke som hitmaker, men etter gode album som Trap Muzik og Urban Legend håpet jeg han var moden for å ta noen sjanser i form av et mer vågalt album.

King. tråkker på trygge stier, og selv om dette er en solid dirty south-skive der knallåtene står i kø, er T.I. ennå ingen mester av albumformatet. King. klarer ikke helt å matche Tha Carter II av Lil Wayne.