The Roots-intervju på Headon 1995

Lørdag 9. januar gjenoppstår osloklubben Headon med fest på stedet Ingensteds, ved siden av Blå. Jeg var på ingen måte noen stamgjest, men har noen strålende konsertminner.

Blant annet ble min karriere som hiphopjournalist innledet da jeg intervjuet Leonard Hubbard i The Roots der sommeren 1995.

Mer The Roots her.

Headon var mest kjent som dj-drevet klubb, som for alvor tok grep om sjangre som funk, soul, acid jazz, reggae, hiphop, boogie og house fra åpningen i 1992 til dørene ble lukket i 2002. Jeg var av de mange som slet med å lure meg forbi den strenge dørvakta i helgene, men de gangene det var konsert var det langt enklere.

Jeg så alt fra Big Stars Alex Chilton (med BigBang som oppvarmer) til The Roots der, og ved sistnevnte hang jeg rundt på klubben i etterkant for å få et intervju med bassist Leonard Hubbard. På denne tiden ble The Roots noe motvillig plassert midt i jazzrapbølgen, men etter det jazzfarga albumet Do You Want More?!!!??! var ikke det så rart.

Sommeren 2005 var jeg halvveis i journalisthøgskolen, men uten sommerjobb (måtte faktisk ta jobb i kassa på Prix for å få endene til å møtes), og solgte  intervjuet til Klassekampen for en slikk og ingenting. Men foten var innenfor, og ble starten på min karriere som frilans hiphop- og reggaeanmelder i KK fra sommeren 1995 til høsten 1997.

Og her er altså KK-debuten min:

Philadelphiagruppa The Roots spiller hiphop, men i motsetning til de fleste rappere bruker gruppa bare instrumenter. Bassist Leonard Hubbard håper The Roots skal inspirere ungdom til å plukke opp sine foreldres gamle instrumenter.

The Roots’ musikk er preget av en viss tilnærming til jazzen, men på konserten deres i Oslo nylig var det ingen tvil om at dette er et fullblods hiphopband, drevet fram av rytmene fra trommer og bass. Leonard ”Hub” Hubbard er allikevel ikke overrasket over at bandet blir plassert i jazzrapkategorien.

– Alt blir kategorisert ut fra hva som har hendt tidligere, mener Hubbard, som er utdannet bassist.

– Vi bruker akustisk og elektrisk bass og akustiske trommer, det er fundamentet i musikken vår. Vi har litt jazz, vi har litt rap, så kaller man det jazzrap. Dette går folk ut fra helt til de kommer på en av konsertene våre, og ser at vi er et hiphopband som kan spille hva som helst.

Hiphopmusikere
The Roots har eksistert siden 1987, da vokalist Tariq Trotter (Black Thought) og trommeslager Khalib Thompson (B.R.O.the R.?, senere Questlove) traff hverandre på high school. Bandet har turnert i mange år, og spilt mye i Europa. Debutplata Organix ga de selv ut for å selge den på Moers-festivalen i Tyskland i fjor. I år kom deres første plate på et stort selskap, Do You Want More?!!!??!. Gruppa bruker ikke samplere eller trommemaskiner på plata, kun instrumenter og stemme.

– I dag finnes det knapt noe slikt som en hiphopmusiker, mens i popmusikken for 20 år siden var alle artister, fra Elton John til Sly & The Family Stone, musikere og låtskrivere, sier Hubbard.

– I de siste to årene har vi fått popartister som overhodet ikke er musikere. De kan ikke lese noter, og de kan ikke spille noe instrument. Rappere betaler produsenter for å produsere noen spor, de går i studio og rapper litt. På konsert setter man på en DAT-kassett og rapper over det.

Dette er i ferd med å forandre seg, mener Hubbard. På konserter bruker flere og flere rappere musikere på scenen. The Roots er derimot ett av svært få hiphopband som selv er er musikere, og som kun bruker instrumenter i sin musikk.

– Tidligere var instrumentopplæring en del av utdanningssystemet i USA. På offentlige skoler fikk man instrumentinnføring, jeg begynte å spille cello i fjerde klasse. Budsjettene for musikkutdanning er blitt redusert til nesten ingenting, ungdom vokser opp uten musikalsk opplæring i det hele tatt, sier Hubbard.

– På grunn av endringene i skolepolitikken driver barn og ungdom bare med dj-ing, beatboxing og rapping. Dette er fundamentet i hiphop, men jeg håper at når ungdommen får se The Roots, forstår de at deres favorittmusikk også kan spilles på instrumenter. Forhåpentligvis vil mange grave fram sine foreldres gamle instrumenter, fordi de for første gang opplever at instrumenter kan brukes til å skape musikk de selv liker.

Breakbeats og beatboxing
To begrep som er en viktig del av hiphop og The Roots’ musikk er breakbeats og beatboxing. Vi ber Hubbard gi oss en innføring i begrepene.

– I vanlig rhythm’n’blues finnes noe som heter breakdown, det er når instrumentene stopper å spille mens trommen holder takten. De andre musikerne tar en pause, ”break”, mens trommeslageren fortsetter å spille. Denne lille delen hvor trommeslageren spiller alene kalles breakbeat, og ble brukt i den tidligste hiphopmusikken. En dj hadde to plater med samme sang, og spilte den lille delen om og om igjen, og de kalte det breakbeat, fordi det bare var rytmen som ble spilt. Senere lette musikkprodusenter gjennom gamle plater og samlet forskjellige små ”break”-deler av musikken på egne breakbeatalbum. Folk kunne kjøpe disse platene, og brukte en sampler til å spille breakbeatet om igjen i en sløyfe.

The Roots’ trommeslager bruker verken sampler eller plater, men har isteden et uutømmelig minne for kjente breakbeats, og spiller dem på trommesettet sitt. Mannen er en ustoppelig taktmaskin, og han har, sammen med Hubbard, fått unge rapfans til å juble uhemmet for lange tromme- og bassoloer.

– Hva er beatboxing?

– Man bruker munnen og hulrommene i munnen som instrument. Vår beatboxer, Rahzel the Godfather of Noyze, kan få tre eller fire ting til å skje samtidig. Han lager rytmer med tunga, lyder kommer ut av nesa hans mens han nynner en melodi. Stemmen er det musikalske instrumentet.

Rahzel var dessverre opptatt med å legge lyd på en tegnefilm i Italia, så norske konsertgjengere fikk ikke oppleve det 25 år gamle beatboxfenomenet som deltar på The Roots’ plate. Deres andre rapper, Malik B, var heller ikke. ”Han turnerer ikke, han liker ikke å leve på en buss,” sier Hubbard. Planene for The Roots videre er først og fremst å bli sett.

– Vi vil at alle skal se The Roots. Gruppa er en visuell forestilling. Jeg har inntrykket av at for mange er vi det første rapbandet de ser en konsert med, og de blir overrasket over hvor godt de liker det. Selv om de ikke skjønner tekstene, eller ikke liker hiphopmusikk i det hele tatt, så liker de musikken vår, avslutter Hubbard.