Paul Oakenfold-intervju på Hultsfred 1995

Jeg fortsetter min utbretting av min første sommer som musikkjournalist. I dag: Intervju med dj-giganten Paul Oakenfold på Hultsfredfestivalen i 1995. Tidligere: The Roots på Headon, Guru på Moldejazz , The Posies og The Cardigans på Hultsfred.

Tida da dj-en bare spilte de siste slagerne på det lokale diskoteket er definitivt over. Dagens dj fyller store klubber på egen hånd, mikser andre artisters låter om til bruk på dansegulvet og gir ut plater på egen hånd. Engelskmannen Paul Oakenfold er en av veteranene og en av de største stjernene blant dagens dj-er. I 1995 startet han sitt eget plateselskap, Perfecto Records.

– Hovedgrunnen til at dj-ene er blitt suksessfulle, og i ferd med å bli morgendagens stjerner, er at de er i direkte kontakt med publikum uke etter uke, mener Oakenfold.

– I Storbritannia kommer tusenvis av mennesker til klubber bare for å oppleve dj-en. Dj-en spiller morgendagens slagere.

Fra Ibiza til ambient
Oakenfold har vært aktiv innen nesten alle aspekter innen dj-kulturen. Et tilfelle gjorde at han måtte steppe inn for en kamerat som var dj i 1981, og siden stoppet han aldri. Han tilbrakte 1987 på Ibiza som dj. Det var på Ibiza den såkalte acid house-scenen utviklet seg, en kultur Oakenfold tok med seg tilbake til Storbritannia.

– Vi var fire dj-er som dro til Ibiza, og forholdene på Ibiza var svært forskjellige fra Storbritannia. Europeerne som dro dit på ferie var mer fordomsfrie enn engelskmennene, så de lyttet til all slags musikk. Vi tok med oss den følelsen hjem til England, ideen om å spille det beste av all slags m usikk, isteden for bare rap, bare rock eller bare techno. Det var på Ibiza det hele startet egentlig.

Senere var Oakenfold en viktig figur i den britiske såkalte ”indiedance”-trenden, en musikk som kombinerte tradisjonell britisk indiepop med moderne danserytmer. Oakenfold remikset Happy Mondays’ Wrote For Luck i 1989, og produserte senere deres klassiske Pills’n’Thrills and Bellyaches.

Etter at technoscenen tok fullstendig av i et rasende tempo (bokstavelig talt), satte Oakenfold ned tempoet med en singel fra Movement 98 i 1991. Denne singelen var en forløper for såkalt ambient house, og benyttet seg av en liten bit fra Erik Saties ”Trois gymnopédies”.

– For meg hadde det kommet til et punkt hvor jeg følte at jeg ikke kunne oppnå mer. Jeg hadde spilt på alle de største og beste klubbene i verden, og følte at jeg ikke kunne komme videre.

– Jeg gikk over til å spille på festivaler og konserer. Jeg har turnert med Stone Roses, Cypress Hill og Rage Against the Machine før jeg fikk tilbud om å turnere med U2. Jeg turnerte med U2 i ett år, og spilte på stadioner med opp til 95.000 som publikum. Det er umulig å få 95.000 til å danse, så jeg konsentrerte meg om å skape god stemning mens publikum ventet på bandet.

Spille plater
For en dj er det, grovt sett, tre steg på karrierestigen: Spille plater, remikse andres plater og lage sine egne plater. Når det gjelder første steg har Oakenfold lite til overs for snobbete dj-er som bare spiller for seg selv, og nekter å ta imot plateønsker.

– Jeg liker den direkte kontakten med publikum som plateønsker gir. Hvis noen spør etter en plate som jeg har, så spiller jeg den. Men hvis noen spør om en idiotisk fem år gammel sang, sier jeg ”glem det!”.

– Dj-en er der i hovedsak for å underholde, gi noe til publikum og utdanne publikum, sier Oakenfold.

– Jeg tror mange dj-er bekymrer og konsentrerer seg for mye om den tekniske siden, så de glemmer det viktigste: musikken. Du må kunne din musikk, du må ha god kunnskap og erfaring om musikk. Du kan ikke bare spille samme type musikk eller kun det nyeste nye. En god dj spiller noen klassikere og kommer med overraskelser. Spill gjerne The Clash eller Queen i kombinasjon med house. Musikken er det viktigste, det tekniske er også viktig, men det er en klar nummer to.

Oakenfold har gitt ut en plate i Journeys By DJ-serien, som gir ut dj-sett i plateform.

– Som dj må du finne en balanse mellom undergrunnsmusikk og mer kommersiell musikk, og undergrunnen er viktig for meg. Det er der jeg kommer fra, og jeg vil svært gjerne holde kontakten med det miljøet. Derfor lager jeg dj-album, hvor jeg har 20 låter som jeg mikser sammen til et hele.

Remikse plater
Neste skritt på stigen for en dj er å remikse kjente låter fra andre artister for å få sangen til å fungere på dansegulvet. Ofte kan remiksere bare bruke små biter av originalsangen, slik at den nye versjonen av sangen knapt er gjenkjennelig.

De fleste store artister i dag benytter seg av remikser, og dyktige dj-er er sterkt etterspurt som remiksere. Historien om den noe eksentriske technomusikeren Richard James, alias Aphex Twin, beskriver hvor radikalt en remiks kan gjøres. På spørsmål om hvorfor hans remikser for forskjellige artister var så kraftig forandret at originalsangen knapt kunne kjennes igjen, svarte James at han slett ikke hadde orket å remikse originalsangen. Han hadde rett og slett gitt plateselskapet et stykke egenkomponert musikk han hadde liggende fra før av.

– Jeg må like plata, er Oakenfolds enkle forklaring på hva som får ham til å gi seg i en kast med en remiks.

– Jeg er ganske heldig, jeg får tilbud om fem-seks remikser i uka, men jeg gjør bare én i måneden. Jeg må føle at det kan fungere for et publikum i klubbene, uansett om det er U2 eller Massive Attack. Så lenge jeg liker det, og føler at jeg kan gjøre noe med det, spiller det ingen rolle hva slags musikk det er.

Norske Diva er bare en av mange artister Oakenfold har remikset.

– Når du gjør remikser for andre artister, stikker de av med suksessen og pengene. Du får bare et honorar for å gjøre jobben, så jeg har tenkt at jeg skulle prøve det for meg selv. Hvis det ikke fungerer, har jeg i alle fall prøvd, sier Oakenfold, og bringer oss over til foreløpig siste skritt på dj-ens karrierestige.

Skape plater
Oakenfold selv har nok havnet litt på etterskudd når det gjelder å skape musikk selv, og det er nok forklaringen på at han i dag ikke er så kjent som i sine glansdager. Han har laget en god del musikk for film, blant annet den britiske Shopping. I tillegg har han fem prosjekter på gang på sitt plateselskap, Perfecto.

– Det er fem grupper jeg produserer, skriver og remikser med: Grace, Perfecto All-Stars, Wild Colour, Rise og Virus. Noen få dj-er spiller instrumenter, jeg spiller keyboards og gitar, jeg bruker platespilleren som et instrument. Jeg produserer og lager plater. Det er det neste skrittet i utviklingen, dj-en ser hva som foregår, og kan bruke det i sin egen musikk, isteden for å fiffe opp andre artisters sanger.

Beresford Romeo, bedre kjent som Jazzie B, er en av de tidligste og mest suksessfulle dj-ene som begynte å skape egen musikk. Han skapte musikkollektivet Soul II Soul, som med sin Club Classics Volume I sprengte grenser i 1989. Men han knyttet til seg en rekke musikere og vokalister, og var på ingen måte en dj på egen hånd. I dag dukker dj-ene opp i stadig større antall, og klarer seg bedre alene.

Dj-duoen Chemical Brothers fra England er i ferd med å bli store stjerner. Deres framgang blir sammenlignet med technobandet The Prodigys suksess i fjor. Chemical Brothers begynte å skape sin egen musikk etter å ha jobbet som dj-er og remiksere en stund. Deres debutplate Exit Planet Dust er betegnende for mange av svakhetene som finnes i dj-skapt musikk i dag. Plata er en kommersiell suksess, men innholdsmessig er den ganske hul. Musikken er blitt godt beskrevet som remikser uten noen original sang, og det er nettopp det det er. Chemical Brothers pøser på med suggererende hiphoprytmer og masse effekter, men resultatet blir lite kreativt.

Dj-duoen Leftfield har det samme utgangspunktet som Chemical Brothers, men deres plate Leftism imponerer med større variasjon og fantasi. De har ikke satset alt på å klare hele løpet alene, men samarbeider med en rekke vokalister, alt fra Sex Pistols’ John Lydon, reggaeartisten Danny Red og den afrikanske rapperen Djum Djum. Resultatet ligger flere lysår foran Chemical Brothers.

En mann som har klart å lage en fantastisk dj-plate på egen hånd er J. Saul Kane, eller Depth Charge. På fjorårets Nine Deadly Venoms konstruerer Kane et verdensbilde skapt av en som har sett altfor mange dårlige b-filmer. Over tunge og drønnende bassganger krydrer han musikken med utdrag fra gamle kung fu-filmer, westernfilmer, brasilianske fotballkamper og skrekkfilmer. Chemical Brothers er kanskje i ferd med å bli dj-verdenens første store stjerner, men Leftfield og Depth Charge er bare to av mange kreative topper i en stadig voksende musikkflora. Paul Oakenfold er ikke i tvil.

– Det vil bare bli større, det blir verdensomspennende. Dj-ene kommer til å bli hovedattraksjonene på stadionene snart.

3 kommentar

  1. […] Moldejazz, gikk turen til Hultsfredfestivalen 95, der jeg intervjuet The Posies, The Cardigans og Paul Oakenfold. Her er […]

  2. […] The Cardigans-intervju på Hultsfred 1995 Posted on januar 20, 2010 by oyvindholen Jeg fortsetter min utbretting av min første sommer som musikkjournalist. I dag: Intervju med The Cardigans og Souls på Hultsfredfestivalen i 1995. Tidligere: The Roots på Headon, Guru på Moldejazz og The Posies på Hultsfred. I morgen: Paul Oakenfold. […]

  3. […] Stadig flere av dagens popstjerner er som Rune Lindbæk: De starter som musikknerder med tusenvis av plater, før de begynner som DJ. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: