Talib Kweli: Kvalitet i alle ledd

Quality var med i finalerunden for min liste over 00-tallets hiphopalbum, og torsdag 4. februar vender Talib Kweli tilbake til Rockefeller. Her er mine anmeldelser av mannens balansekunst mellom gata, klubben og conscious-rap.

Det viktigste først: Last ned The Re:Union, den nye og brillefine gratismixtapen til Reflection Eternal (Talib Kweli og Hi-Tek), her.

Talib Kweli
Quality
Rawkus Records/Universal 2002
5/6

Hiphop i 2002 lider under kravet om å tilfredsstille flest mulig samtidig. Det har gitt oss altfor mange sprikende, forvokste og framfor alt likelydende album – alle fylt med forsøk på popslagere, gate-«anthems» og klubbangere fra de samme produsentene.

New York-rapperen Talib Kweli forsøker på det samme og mer til, og klarer kunststykket å lage et nesten 100 prosent gjennomført album fylt med bohem-hop, popslagere, sexy soul, tøffingpreik, kjærlighetsballader («I want you, cause you make my heart skip the beat that I drum to» er en av de fineste og morsomste kjærlighetserklæringene i hiphop), metalgitarer, beatsminimalisme og syngedamer side om side.

En haug produsenter og gjesterappere er selvfølgelig involvert, men Kweli kontrollerer det hele med imponerende sikkerhet. Makkeren til Mos Def og DJ Hi-Tek i gruppene Black Star og Reflection Eternal viser seg for alvor fram som en smart, følsom og morsom rimsmed på sin solodebut – men han er samtidig også musiker til fingerspissene. Quality vekker minner om storheter som Prince og Curtis Mayfield, og det er denne helheten og sjangerforakten som gjør Quality til et av årets beste hiphopalbum – enkelte glipptak til tross.

«They say my rhymes is too heavy, I come thicker than the fog / You get it when I retire and battle my catalogue», rapper Kweli i DJ Quik-produserte «Put It In The Air». Sørg for at du får med deg denne smarte, morsomme, selvskrytende og samfunnsbevisste karen allerede nå.

Talib Kweli
The Beautiful Struggle
Rawkus/Universal 2004
5/6 (2010-kommentar: Var vel mer 4)

Mos Def
The New Danger
Geffen/Universal 2004
4/6 (2010-kommentar: Var nok en 3-er)

De eventyrlystne rapperne Talib Kweli og Mos Def viser at de er New Yorks svar på OutKast. Hadde de bare holdt sammen…

Mos Def & Talib Kweli Are Black Star (1998) var et av de beste hiphopalbumene på tampen av 90-tallet, der duoen viste seg frem som arvtagerne etter A Tribe Called Quest.

Det ble med det ene albumet sammen, men hver for seg har Talib Kweli og Mos Def vist seg som svært eventyrlystne og vågale musikere med mye på hjertet. Tilfeldighetene gjør at de slipper sine andre soloalbum samtidig, og samlet ender de faktisk som det beste og mest varierte dobbeltalbumet siden OutKasts Speakerboxxx/The Love Below.

Kwelis Quality fra 2002 var helt på høyde med, om ikke over, Black Star-albumet, og på årets oppfølger holder han stilen – selv om noen slitasjeskader melder seg. The Beautiful Struggle er, som tittelen antyder, en skildring av en rapper fanget mellom solid undergrunnsstatus og det evige ønsket om å selge flere plater. Det sneier innom et knippe flere klisjeer enn forgjengeren, men ligger uansett an til å bli et av årets bedre hiphopalbum. Det sier dessverre mer om idétørken i amerikansk hip hop enn om Talib Kweli, men dette er uansett et flott album.

Der Kweli er i overkant forsiktig, er Mos Def for overmodig på den overmodne oppfølgeren til Black On Both Sides (1999). Her holder han liv i rockebandet sitt, Black Jack Johnson, på et knippe låter, og feier innom både blues, funk og soul. Til tider blir det pinlig klart at stor variasjon ikke alltid fører til stor musikk, og flere av de jamaktige låtene burde holdt seg i studio til fordel for flere tradisjonelle hiphoplåter à la «Sunshine». Men Mos Def våger å ta sjanser der andre bremser opp, og det gjør The New Danger til et av årets mest utfordrende hiphopalbum. Selv om det er langtfra vellykket.

Talib Kweli
Right About Now: The Official Sucka Free Mix CD
Blacksmith Music/Fastlife Music/Koch Records 2005
4/6

«I’ma give it to you before the bootleggers get hold of it,» sier Talib Kweli på sitt første album på eget plateselskap.

Få kjenner omveltningene i musikkindustrien sterkere på kroppen enn rapperne, og det blir bare vanskeligere å skille mellom offisielle plater, mixtapes, piratutgivelser og gatealbum. Talib Kweli selger knapt plater i Norge, men selger ut Rockefeller i Oslo på en vanlig tirsdag. Det er mange som skaffer seg musikk uten å gå i platebutikken.

Derfor blir rappere som Kweli tvunget til å vende storselskapene ryggen, til fordel for kjappere indie-utgivelser med lavere budsjett og ambisjoner. Right About Now er utvilsomt et ”ordentlig” album, selv om vi får noen overliggere fra The Beautiful Struggle.

Her er få radiofrierer, kostbare produsenter og store gjestestjerner (Mos Def, Jean Grae, Planet Asia og MF Doom dukker opp), hvilket gir platen et energisk og spontant preg. Talib Kweli er en av de fineste arvtagerne etter ”conscious rap”-tradisjonen, men helheten her trekkes noe ned av et knippe masete og forglemmelige låter.

Talib Kweli
Eardrum
Blacksmith/Warner 2007
5/6

The Beautiful Struggle (2004) snublet i gapet mellom undergrunnen og drømmen om hitlistene, men da plateselskapet droppet Talib Kweli fant han formen med mixtapen Right About Now (2005) og Madlib-samarbeidet Liberation (2006). Nå slår talentet ut i full blomst igjen med dette 80 minutters opuset gjestet av så forskjellige folk som KRS-One, Norah Jones, UGK, Justin Timberlake, Roy Ayers og Sizzla.

Kweli er ikke like selvhøytidelig som Common, like eksperimentell som Mos Def eller like stormannsgal som Kanye West, og inntil sistnevntes Graduation dukker opp er Eardrum årets album for deg som liker hiphop med åndelighet og samfunnsansvar. Kweli er både kompleks, arrogant og intelligent, og toucher innom alt fra kosthold, religion og kjærlighet til Barack Obama, Michael ”Kramer” Richards og hiphops sjel. Musikalsk er han langt mildere enn før, og flere av sporene lener seg vellykket på klassisk soul og gospel.