Grand Islands gjøgle-indie

De kalte det «hardsoul-bluegrass-disco». Jeg kalte det gjøgle-indie. Grand Island er her med sitt tredje album, dette er min anmeldelse av debuten.

Grand Island
Say No To Sin
Racing Junior/Sonet/Universal 2006
4/6

Americana går på indietivoli.
På papiret er Grand Island en genistrek. Brødrene Pål og Espen Gustavsen flaskes opp på amerikansk folk og blues, men forkaster sitt americanaprosjekt til fordel for «en skitten hybrid i grenselandet mellom hardsoul-bluegrass-disco, hardcore og rock’n’roll,» som det faktisk står i presseskrivet.

Vi kan like gjerne kalle dette gjøgleindie, perfekt for Pitchfork Media-disipler, indiecountryfolket og Øyafestivalen. Når det er sagt, har Grand Island helt klart noe for seg – med mer musikalsk substans og talent enn kollegaer som bruker mer tid på å liste opp gøyale referanser enn å skrive låter. På sitt beste klarer Grand Island å forene et fandenivoldsk trøkk, vågale ideer og original instrumentering med minneverdige låter, men hovedspørsmålet er om du takler Espen Gustavsens hysteriske sangstemme.

Jeg må innrømme at jeg sliter med den, og derfor blir Say No To Sin en ganske blandet fornøyelse i mine ører.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: