D’Sounds mange ansikter

Simone Larsen er ute av Det store korslaget, men D’Sound er tilbake med sitt sjette studioalbum, Starts and Ends. I den anledning: En aldri så liten coverkavalkade og en reprise på mitt intervju fra 1998.

Flere plateomslag nederst på sida.

På konsert har D’Sound mange ansikter. Nærmere bestemt fem.

Lenge før de fikk platekontrakt og ble radiogjengangere slapp D’Sound til på scenen på klubben Headon. Gruppa henter fortsatt mye inspirasjon fra Klubb-Oslo.

– Vi begynte som et funky kjellerband, og har alltid hentet mye inspirasjon fra rytmene på klubbene, forteller bassist Jonny Sjo.

Pop
Det finnes nemlig langt flere utgaver av D’Sound enn de du kjenner fra radio og plate. Trioen har spilt en rekke søkende klubbkonserter i Oslo; på drum’n’bass-klubben Reinforcement, på Jan Bang og Bugge Wesseltofts elektroniske improvisasjonskvelder Xperimental Sessions og sammen med housemester Olle Abstract på Hyperstate.

– Nå som vi har gitt ut ny plate satser vi å presentere sangene våre i et mer tradisjonelt turnékonsept, men med tiden vil nok andre konsepter igjen dukke opp. Vi kan love overraskelser i løpet av året.

Men først og fremst er D’Sound et popband; fire minutter med melodi er hovedmålet for sangene.

– Vi satser ikke på å være nyskapende. Vi liker pop, alle mennesker har et behov for gode melodier, mener vokalist Simone.

– På plate bruker vi elementene fra house og drum’n’bass som krydder. Selv om 200 mennesker kan ta helt av når vi spiller rein drum’n’bass på Reinforcement er det ikke like sikkert det egner seg på plate, mener trommeslager Kim Ofstad.

Gruppa utelukker heller ikke at deres mer eksperimentelle sider kan slippes løs på plate i fremtiden, men i høst er det altså Beauty Is A Blessing som gjelder.

– Vi spiller pop, men samtidig gjør vi mye annet. Vi har mange sider, det både overrasker og skaper forvirring, tror Ofstad.

Fem utgaver D’Sound:

1: Konsertversjon
Hovedvekt på sangene fra platene Spice Of Life og Beauty Is A Blessing. Men det er langt fra plankekjøring: – Plateversjonen er bare begynnelsen på livet til en låt, de forandrer seg på konserter og det er det som gjør det gøy å spille live, mener Simone.

2: Akustisk versjon
«Unplugged» viseform med kassegitar, kassebass, sang og Kim som bruker lårene som perkusjon.

3: Drum’n’bass-versjon
Upretensiøst improvisasjonskonsept i samarbeid med DJ Little Simon D.

4: Houseversjon
I samarbeid med DJ Olle Abstract.

5: Remiks-versjon
I samarbeid med Jan Bang og Bugge Wesseltoft. Fullstendig improvisert med elementer fra drum’n’bass, reggae, soul og garage. Remikses direkte på scenen av Bang.

Bonus: Bløt sak fra VG sommeren 1996. Vi tok bilde av D’Sound plaskende rundt i vannkanten, derav overdosen av våte referanser.

Skyller vekk Fugees

Norske D’Sound har tatt over eteren. Denne uka er deres «Real Love» den mest spilte låta på norske radiostasjoner.

– Helt skjønt! plasker Simone og Jonny Sjo i D’Sound.

Trommeslager Kim Ofstad kunne ikke delta i feiringen av at «Real Love» stjeler førsteplassen fra «Killing Me Softly» på radiolista Radio Topp 30.

– Vi hadde aldri trodd at en jazza poplåt som vår skulle ta over på listene, gurgler Jonny fra Molde.

D’Sound har holdt på i to år. Musikken er jazzete popmusikk, ikke ulikt Bo Kaspers Orkester og Brand New Heavies. Simone kjenner du kanskje som programleder i tv-programmet «U-natt». Hun ga også ut plata Warm and Beautiful på egen hånd, men den vil hun vi skal glemme.

– Hastverksarbeid, spruter Simone fra Volda.

Nå er det «Real Love» og høstens kommende CD som gjelder. D’Sound skal også holde konsert på Headon, sammen med James Taylor Quartet, under Oslo Rock Festival i august.

9 kommentar

  1. […] dj-er. Bugge Wesseltoft omtaler sine klubbkvelder som offentlige øvingsrom, hvor stjerner som D’Sound og Terje Rypdal kan utfolde seg […]

  2. […] med denne singelen. “This Is How” er en lett poplåt farget av jazz og funk, ikke ulikt D’Sound. Låta er en grei liten sak, krydret med elektronisk støy, funky bass, gnålete synth og fin sang. […]

  3. […] – med Buene på gitar – ut Super. Bandet opererte i et jazza funkpopland ikke så langt unna D’Sound, og selv om albumet ikke ble noen salgssuksess har bandets medlemmer satt spor etter seg. Vokalist […]

  4. […] Selv kjente jeg ikke til så mye norsk musikk før jeg ble plateartist selv. Jeg kjøpte D’Sound og jazzartister som Bugge Wesseltoft, Sidsel Endresen og Jan Garbarek. Jeg hadde ikke hørt om noe […]

  5. […] glede, snarere gir store deler av musikken et heller resignert og verdenstrøtt inntrykk. D’Sound går på autopilot gjennom den slappe “Disco Ironic”, mens Poor Rich Ones sniker seg […]

  6. […] tror kanskje det var etter at jeg produserte Sofian-albumet sammen med Kim Ofstad og Jonny Sjo fra D’Sound at vi begynte å snakke om samarbeid igjen. Men det var ikke før i begynnelsen av 2007 vi hadde par […]

  7. […] generasjon Hva slags forhold har dagens musikere til Club 7? D’Sound og Bertine Zetlitz opptrer under årets Club […]

  8. […] Bra trommis: Red Snapper var første gang jeg så en trommis av kjøtt og blod spille drum’n’bass, og Richard Thair ble derfor en trommishelt i andre halvdel av 90-tallet på linje med ?uestlove i The Roots og Kim Ofstad i D’Sound. […]

  9. […] åtte – 8 – album innkjøpt for perioden 1. september 2001 til 28. februar 2002: Brent, D’Sound, Knut Reiersrud, Krøyt, Mari Boine, Sister Sonny, Sondre Lerche og […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: