Christopher Nielsens generasjonssaga

I dag skal jeg på teater for første gang siden jeg så Christopher Nielsens ypperlige Verdiløse menn. Og ja, det er selvsagt samme manns Hustyrannen som står for tur. I den anledning legger jeg ut min Nielsen-sak fra 2006, skrevet i anledning langfilmen Slipp Jimmy fri.

Etter 24 år takker frikerne Odd og Geir for seg med Norges dyreste film. Slipp Jimmy fri er siste del av en bredt anlagt generasjonssaga.

Barndomsvennene Odd og Geir ble født i Gateavisa i 1982, i den to sider lange tegneserien «To trøtte typer fyrer en tjall». 24 år senere har den enkle hasjhumoren til Christopher Nielsen ikke bare vokst til den helaftens animasjonsfilmen Slipp Jimmy fri. Odd og Geir spiller også hovedrollene i en generasjonssaga om drabantbyggenerasjonen som herjet langs t-banelinjene i Oslo på 1970- og 80-tallet.

– I mine øyne er Christopher Nielsens tegneserier det mest realistiske portrettet som hittil er laget av 1970- og 80-tallets drabantbyer. Han har heldigvis ikke forsøkt å lage et tverrsnitt av drabantbybefolkningen, men har grepet fatt i et trekk ved ungdomsmiljøene i drabantbyene som er veldig gjenkjennelig, og i grunnen ikke så veldig karikert. Jeg kan ikke komme på noen som har skrevet bedre drabantbydialog. Han er uovertruffen, mener Nikolaj Frobenius, som tok tak i drabantbyen Rykkinn i romanen Teori og praksis.


Ved veis ende
Men nå er det slutt. Etter flere tegneserier, kortfilmen Narverfredag og tv-serien To trøtte typer tv-spessial setter Nielsen punktum for Odd og Geir med Slipp Jimmy fri.

– Livsløpet deres har kommet til en ende. Det kan hende jeg lager en liten tegneserie om dem senere, men de har oppbrukt sitt fortellingspotensial, mener Nielsen.

Skjønt, filmen er faktisk ikke slutten på historien om de småkriminelle blandingsmisbrukerne. Den beksvarte finalen finnes i tegneserien Uflaks, som på grunn av tidspresset rundt filmen ble utgitt i fjor – selv om den kronologisk utspiller seg etter filmen. Det passer bra, for det spesielle med sagaen om Odd og Geir er ikke bare at den har utfoldet seg parallelt i tre medier, men at den også har vokst fram over tid – fragmentarisk og sporadisk.

I debuten i Gateavisa var Odd og Geir to typer som fyrte opp en rev, men universet har siden est ut i tid og rom. Nielsen har utbrodert ungdomstida, og plasserte duoen som del av «narverne» som samlet seg ved t-banestasjonene i Oslo på 1970- og 80-tallet. Narverne fikk sitt navn fra Narvesen-kioskene de hang rundt, og «deres eneste ideologi var et generelt hat til snuten og alt som smakte av autoriteter,» som Nielsen har sagt til Dagbladet.

Ensomt i drabantbyen
Det er ikke mangel på skjønnlitterære beskrivelser av livet i norske drabantbyer, men etter at Jan Kjærstad, Tove Nilsen, Roy Jacobsen og Per Petterson hadde sagt sitt om livet på 1950- og 60-tallet skrumpet sjangeren inn. Nielsens narversaga står nærmest alene i sin skildring av ungdomstida på Stovner og Tveita etter at dugnadsånden fordunstet og ungdomskullene eksploderte – med øl, dop, kriminalitet og gjengdannelser som resultat.

– Christopher Nielsen skildrer et viktig oppvekstmiljø som på det nærmeste er fraværende i norsk litteratur for øvrig; drabantbyene på 1970-tallet, da det store tilbakeslaget rammet både det sosialdemokratiske Norge og de store ideologiene. Tomheten og den medfølgende volden, rusen og festingen som fulgte i kjølvannet på denne nedturen skildrer han med en uforlignelig innsikt og svære doser beksvart humor, mener Fredrik Wandrup, litteraturansvarlig i Dagbladet.

Etter at Nielsens Uflaks vant Sproingprisen for beste norske tegneserie tidligere i år skrev Wandrup at Christopher Nielsen for lengst ville hatt et eget kapittel i nyere, norsk litteraturhistorie – dersom forskerne fulgte med.

– Blant litteraturvitere er han vel stort sett oversett, og dermed ikke vurdert i det hele tatt. Blant folk som er opptatt av tegneserier og undergroundkultur, har han vært et stort navn helt fra starten. Jeg kjenner ingen som har lest Nielsen, og som ikke synes han er en uvanlig sterk forteller, forteller Wandrup.

Wandrup får støtte av Martin Bjørnersen, journalist i Natt&Dag og selv drabantbyunge fra Årvoll i Groruddalen.

– En av de få tingene jeg er helt ubetinget enig med Thomas Hylland Eriksen i, er at Nielsens serier kan være det viktigste som er skrevet om livet i Norge mot slutten av forrige århundre. Dessuten er han jo så og si den eneste som har tatt for seg drabantbytilværelsen i noen som helst form. Kanskje med unntak av Trond Granlund.

Bjørnersen har sett Slipp Jimmy fri, men tviler på at den blir Nielsens inngangsbillett til parnasset.

– Posisjonen hans blant «kulturfiffen» vil muligens heller bli mindre etter Slipp Jimmy fri, for jeg mistenker at den er blitt litt for «folkelig» for dem.

Hva med Nielsen selv? Blir det film eller tegneserier framover?

– Tegneserien er mitt medium, og det skal jeg konsentrere meg om framover. Tegneserien har en fantastisk styrke i at den trenger en idé, en blyant, et viskelær, en penn, et ark og en flaske tusj, og voila – så har man en tegneserie etter noen timer. Filmens største svakhet er at du må ha så mye mer enn det som er beskrevet over. Filmens styrke er musikk, lyd og levende bilder i kombinasjon, men i bunn og grunn er dette snakk om to sider av samme sak – å fortelle historier med bilder.

(2010-kommentar: Men så ble det altså teater på Nielsen.)


Fakta: Christopher Nielsen anno 2006
* Serieskaper og regissør fra Ulsrud i Oslo.
* Debuterte i Gateavisa i 1980, inspirert av punkens gjør det sjæl-holdning og amerikanske undergrunnsserier.
* Har tegnet for Nye Takter, Rock Furore, Dagbladet og Morgenbladet, og albumdebuterte i 1988 med En fettsugers bekjennelser.
* Seriene om To trøtte typer, Narverne og Hold Brillan er samlet i bøkene Homo Norvegicus (2000) og Uflaks (2005). Har også gitt ut serieromanen Jazzbasillen (1990) og «novellesamlingen» Propaganda! (2001).
* Dataanimasjonsfilmen Slipp Jimmy fri (2006) er spilt inn med både norsk og engelsk dialog, over en periode på seks år og et budsjett på 100 millioner kroner.

9 kommentar

  1. Skarr’u skrive om støkket’a?

    Har forresten hivd meg på noe nytt som dem driver å prater om, «hjemmeside» eller noe sånt kaller’em det…

    • Det klør jo selvsagt i skrivefingrene, men jeg sliter litt med å få tida til å skrive noe som både er nytt og bra her. Prestasjonsangst? Når kommer toer’n?

      Rullestolen punkterte for øvrig på forestillingen, så ensemblet måtte gå over til en manuell versjon.

  2. […] This post was mentioned on Twitter by Sonitus.org and Øyvind Holen, Kim Holm. Kim Holm said: Hør, hør… RT @oyvindholen [blogg] Christopher Nielsens generasjonssaga http://bit.ly/9HvomK […]

  3. […] har satt opp Familien Bra av serieskaperen Joakim Pirinen. (2010-kommentar: De siste årene har Christopher Nielsen kommet for fullt som dramatiker, men ennå er ingen av seriene hans blitt satt opp for scenen. Når […]

  4. […] Les for øvrig mer om Christopher Nielsens egne heftefavoritter (anno 1995) her. Og mer om Christopher Nielsen her og her. […]

  5. […] i USA og Canada, og på 90-tallet utviklet den seg også med stor kraft i Sverige. Her hjemme har Christopher Nielsen, Jens K. Styve, Waldemar Hepstein og Mette K. Hellenes utmerket seg, men ingen har gått like […]

  6. […] og mest fullendte serie, og fortsetter han utviklingen fortjener han snart sammenligningene med Christopher Nielsen som allerede har dukket […]

  7. […] om Nielsen her, her , her , her og […]

  8. […] av noen av mine favorittserieskapere, Christopher Nielsen og Jaime og Gilbert Hernandez, som i Narverne/To trøtte typer og Love and Rockets har skapt utrolig sterke verdener, samtidig som de har klart å utvikle dette […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: