Litteratur med stor X

Glem Karl Ove Knausgård for en stund, og bli med tilbake til amerikansk litteratur på 1990-tallet. Da Douglas Couplands Generation X dannet skole i innhold, design og presentasjon, og forlagenes markedskonsulenter endelig fikk en ny merkelapp å bruke: Generasjon X-litteratur. Kudos til meg selv for å trekke fram David Foster Wallace allerede i 1995.

”Play this novel loud” står det i en prateboble som kommer fra en intens ung mann bak rattet på en blå bil som trosse tyngdekraften på omslaget til Bruce Cravens romandebut Fast Sofa. Omslaget er et utsnitt fra et oljemaleri av tegneserieskaperen Robert Armstrong. Det velkjente ”Parental advisory – explicit lyrics”-merket, kjent fra utallige hiphopplater, er også på plass. En singelplate med gruppa The Flesh Eaters følger også med som bokas eget soundtrack. Omslaget er med andre ord krydret med mediereferanser fra tegneserier, film og musikk.

Douglas Coupland visste ikke hva han startet.

Tv og beatniks
Couplands mye medieomtalte Generation X var en viktig faktor for å beskrive en ungdomskultur som markedsførere og journalister tidligere hadde hatt vanskeligheter med å definere. Boka kom ut omtrent samtidig som Nirvanas Nevermind-plate og Richard Linklaters film Slacker. Til sammen ble disse tre en brekkstang for å sette merkelapper på en generasjon: Generasjon X, ”slackers” eller den ironiske generasjonen. Naturlig nok fulgte etterligningene fort etter. Musikken fikk sine Stone Temple Pilots, filmen fikk sine Singles og Reality Bites, og litteraturen fulgte også etter.

”Det er to hovedkilder for x-generasjonens forfattere,” skriver journalisten Douglas Rushkoff i boka The GenX Reader. ”Det er tv og beatniklitteratur; Bart Simpson og William Burroughs, Vi har arvet både den enkle uskylden fra vår sosiale skolering gjennom massemedia, samt den postmoderne og psykedeliske evnen til å gjenskape virkeligheten som om vi var på utsiden av den.”

”Stor litteratur dreier seg ofte om pariaer av ulike slag, fra Ødipus til Huckleberry Finn,” skriver Rushkoff. ”Men isteden for å seile nedover Mississippi sammen med en rømt slave, stikker Generasjon X-helten av i farens Chrysler, og krangler seg inn på nattklubb ved å bestikke dørvakta med en pornovideo. Konfliktene er de samme, men den kulturelle ikonografien er oppdatert.”

Kerouac for 90-tallet
To av de ferskere debutarbeidene fra unge amerikanske forfattere beskriver dette på en god måte. Bruce Cravens Fast Sofa og K.S. Haddocks The Patricidal Bedside Companion handler begge om unge menn som begir seg ut på en indre og ytre reise i dagens kulturelle USA. De er roadmovies i bokform.

– Bokene handler egentlig ikke om noe som helst, mener hovedfagsstudent i litteraturvitenskap, Morten Abrahamsen.

Han holder et øye med debutantene på det enorme amerikanske bokmarkedet for Morgenbladet.

Haddocks bok blir av forlaget beskrevet som film noir mellom tom permer, og handler Riley O’Donnough som møter en jente, planlegger å myrde sin far, og som alt går galt for. Cravens roman handler om unge Rick Jeffers, som ikke fikser sitt vanlige, kjedelige liv. Løsningen blir en ”flukt” i Ricks gamle Buick, med penger og tequila som bagasje.

– På samme måte som Jack Kerouacs On the Road er dette historier som ikke handler om noe spesielt. Det er et utsnitt av noen menneskers liv i løpet av en periode, sier Abrahamsen.

Romanene oppdaterer Kerouac til 1990-tallet, og er krydret med endeløse referanser til popkultur. Protagonisten i Fast Sofa sammenligner livet sitt med figurer fra tv-serien Kung Fu og tegneserien X-Men. Samtidig følger de opp Couplands roman med eksperimentering i format, layout og typografi.

– Er dette bøker for folk som egentlig ikke leser bøker?

– Ja, til en viss grad, mener Abrahamsen.

– De ser ikke ut som vanlige bøker, de kan se ut som magasiner. De er mer lettleste og har en mer eksperimenterende layout. De virker nok mer tilgjengelige. Samtidig er det liten tvil om at de forsøker å kjøpe seg inn på det samme markedet som Generation X. Bøkene handler om unge, hvite menn som hiver seg i bilen på jakt etter noe. Begge kan virke utstudert hippe, og sex, drugs og rock’n’roll er viktige ingredienser. Bøkene virker ikke som realistiske beskrivelser av ungdom i USA, heller som idealer for sine lesere.

– Det er tydelig at forfatterne har bestemt seg for å skrive en kultbok. Det handler om personer som frigjør seg fra sitt daglige åk for å kunne gjøre hva de vil. Og i bøkene er det å kjøre rundt i bil, ta masse dop og møte jenter. Det er vel mer fristende å være dødskul, sier Abrahamsen, som synes The Patricidal Bedside Companion fungerer som en helt grei bok, mens Fast Sofa er mindre interessant.

– Den ”hipper” seg helt ut, og er skrevet i tredje person, noe som ikke fungerer i en roman som sentrerer seg rundt en enkelt person, slik som den gjør.
Begge romanene er fort lest og fort glemt, men de er en indikator på at Couplands roman har latt en rekke nye forfattere slippe til med fortellinger om sin egen generasjon.

Lovende takter
Andre utgivelser viser også nye takter. Forfatter Darius James beskriver bedre enn noen andre hvordan dagens mediehverdag påvirker litteraturen. Sikker i multimediebruk bruke James’ roman Negrophobia en kombinasjon av mange forskjellige uttrykksformer.

Historien om den blonde sexbomben Bubbles Brazil, som havner i en alternativ virkelighet der svarte har tatt over USA, er skrevet vekselsvis som filmmanus, teaterstykke, dikt og prosa. Romanen benytter seg av kameravinkler, fortellerstemmer og lydeffekter. James’ paranoide bruk av rasistiske skremselsbilder er like sterkt inspirert av William Burroughs, som Haddock og Craven er inspirert av Kerouac.

Tross den idiotiske tittelen Voices of the Xiled, så er Michael Wexler og John Hulmes antologi med unge amerikanske forfattere interessant. Antologien startet med at redaktørene satte inn en annonse i Chicago Reader, som oppfordret unge skribenter til å sende inn noveller som beskrev den verden de kjenner. Redaktørene fikk tusenvis av bidrag, og de 20 beste ble presentert i antologien. Den inneholder litt av hvert, og lite av den tomme virkelighetsflukten som vi finner i Fast Sofa.

Dette er ungdom som både beskriver hvordan livet deres er, hvordan det burde være og hvordan det ikke bør være. En personlig favoritt er David Foster Wallaces ”Girl With Curious Hair”, som handler om Sick Puppy og hans punkervenner som går på Keith Jarrett-konsert og tar LSD. Sick Puppy er, i motsetning til sine venner, ingen punker, men en ung og glatt republikaner, fullstendig blottet for moral og sosial intelligens, som møter sine nye venner da de skaper kaos på et hageselskap for Unge republikanere.

Voices of the Xiled og Negrophobia viser at det kan komme mye spennende litteratur fra en ny generasjon amerikanske forfattere, Generasjon X eller ei.

Opprinnelig publisert i Klassekampen i 1995.

2 kommentar

  1. […] (Les om forfatterne som trampet rundt i fotsporene til Douglas Coupland her.) […]

  2. […] Douglas Rushkoffs Testament er et lekent og lett blasfemisk blikk på Boken som er grunnlag for våre «vestlige verdier». […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: