Päronsoda: Pionerer innen norsk tøddelelektronika

Som Päronsoda og Phileas Fog var Espen Enger og Marius Våreid kanskje de mest interessante og samtidig mest oversette artistene på C+C Records. Her er intervju og anmeldelser med den første tøddelelektronikaduoen, som laget en en av 1998s beste norske plater. Uten å ta i et instrument.

Espen Enger og Marius Våreid viser virkelig samplerens potensiale på A Nightclub In Tunisia. Plata er satt sammen av lyder og musikkstrofer hentet fra hiphop, jazz, latinamerikansk musikk og andre godsaker fra guttas platesamlinger. Hvem som «egentlig» spiller på plata er et stort mysterium og detektivarbeid.

– Sampleren er et instrument og verktøy. Men du skaper musikk ved hjelp av andres og egne lyder, forklarer Espen Enger.

Jazzheder
Musikken høster også anerkjennelse fra jazzmiljøet. Veteranskribent Randi Hultin, beskrevet av Sonny Rollins som den norske kunstens engel, skriver at Päronsodas musikk gir henne mye glede i teksten på omslaget.

– Mange sammenligner oss med jazz, derfor ønsket vi respons fra en som har skikkelig peiling på jazz, opplyser Marius Våreid.

Päronsoda startet å snekre musikk tidlig på 1990-tallet, og debuterte i fjor som Phileas Fog med en sløy samling hiphopinstrumentaler. Nå er tempoet satt opp og navnet endret.

– Men nå jobber vi med drum’n’bass, så vi må vel skifte navn til neste plateutgivelse også. Dessuten er det planer om en hiphopplate for PolyGram.

Men en samplebasert plate byr på nye problemer. A Nightclub In Tunisia ble forsinket fordi den britiske gruppa Up, Bustle & Out lurte fælt på hvorfor Enger og Våreid hadde brukt musikken deres.

– Vi betalte en liten sum for en sample vi brukte på Phileas Fog-plata, så det endte lykkelig. Nå skal to av gruppa være DJ-er for oss på sommerens lille norgesturné.

Søksmål
Up, Bustle & Out og A Tribe Called Quest er opphavsmenn for de eneste av samplene på plata som er navngitt. Hadde Päronsoda vært amerikanske kunne de kjapt fått flere søksmål på nakken.

– I USA finnes egne sampleklareringsfirmaer. I dag ville en klassiker som Beastie Boys’ Paul’s Boutique vært helt umulig å gjennomføre med sine tydelige tyvlån, tror Enger.

Samplingens gullalder fikk en brå stopp da 60-tallsgruppa The Turtles saksøkte De La Soul for å ha brukt en sample uten tillatelse på deres 3 Feet High And Rising fra 1989. De La Soul var visstnok nødt til å skrote oppfølgerplata, og siden måtte alle samplinger klareres eller kamufleres.

– Det er litt synd at man må passe seg for slike regler, men jeg har forståelse for opphavsretten til artister som samples. Men vi låner gjerne musikk fra obskure gamle drittplater vi kjøper for fem kroner uten å spørre, sier Enger.

– Må man være musikknerd med enorm platesamling for å holde på med dette?

– Jeg drømmer ofte at jeg er ute for å kjøpe gamle plater, ler Våreid.

Päronsoda
What, What?!
C+C Records 1998
5/6

Duoen Päronsoda overbeviser med sin debutsingel, en fresk og fengende variant av «big beat» à la Chemical Brothers, men mer intelligent.

Espen Enger og Marius Våreid ga i fjor ut den glimrende og tilbakelente cd-en The Lost Adventures Of Princess Summer Fall Winter Spring under navnet Phileas Fog. I år må gutta ha hivd i seg noen vitaminer, for Päronsoda har kjappere tempo og tøffere rytmer.

«What, What?!» tar utgangspunkt i en sample av Q-Tip fra hiphoplegendene A Tribe Called Quest. Personlig begynner jeg å bli lei smartinger som skor seg på å sample hiphopens store vokaltalenter (Chemical Brothers, The Prodigy osv.), men Päronsoda kommer fra det med æren godt i behold.

Låta er ikke like anmasende som «big beat» på sitt verste, den er langt smartere og mer jazza. I tillegg får vi «I Ain’t Jivin'» hvor en blå saksofon gynger over trege rytmer. Tar vi med  gruppas drum’n’bass-låt på samleplata Igloo, ser det ut til at vi kan glede oss til albumet A Nightclub In Tunisia.

Päronsoda:
F.R.E.S.H.
C+C Records 1998
5/6

Den avslappa technoduoen Päronsoda gir ny lyd fra seg etter mesterlige A Nightclub In Tunisia, som nå har passert 2000 solgte eksemplarer i Norge.

Tittellåta på denne cd-singelen er sval, fresk og groovy, med gyngende bass og lekre blåsere, og finnes også i en mer rytmetung og mindre jazzpreget miks. Men det er den helt nye «Less Is More» som stjeler showet, med et elegant og avslappet pianoriff à la Erik Satie, som leker seg over stadig skiftende rytmer, orgeltoner og perkusjon. En fin appetittvekker for Thesoulsaladfattape som kommer tidlig på nyåret (2010-kommentar: Den kom i 2002, og da het den ganske enkelt 2).

Sistemann på laget, «Scratch & Sniff», er også ny, men ikke like spennende. Päronsoda knabber vokal fra en uidentifisert reggaesliter, men klarer ikke å tilføre så mye mer enn slitsom bass og småartige effekter.

Opprinnelig publisert i Osloposten.

Bonus: Intervju fra Aftenposten Aften i 2001.

Etter Röyksopps suksess står vi foran en omfangsrik norsk elektronikavinter. Men på tross av rart navn med tødler tror ikke Päronsoda på noen Röyksopp-effekt.

Feilstavelser som Perrongsoda og Pear Soda er fortsatt et problem for duoen Päronsoda, men nå har Röyksopp vel bevist at kombinasjonen rart navn og melodiøs elektronika slår an?

– Vi var først ute med rart navn med tødler, men har dessverre ikke en hitsingel med like stor kraft som Röyksopps «Eple». Det er fortsatt det viktigste for å selge stort, mener Espen Enger – som sammen med Marius Våreid utgjør Päronsoda fra Roverud på Kongsvinger.

Innleder året
Mandag 21. januar innleder duoen det som kan bli en rik norsk elektronikavinter med sitt tredje album 2. Titler som «Worldwide» og «Old School Dance Floor ’88» røper noe av innholdet: Her svinger det fra tung 80-tallselektronikk til afrobrasilianske rytmer. Med unntak av bidrag fra Roger Ludvigsen (perkusjon) er hver minste lille tone på albumet samplet, men det er kortere og mindre gjenkjennelige snutter enn tidligere.

– Siden forrige plate har vi vært innom utrolig mange musikalske perioder; jeg har laget mye drum’n’bass mens Marius har drevet mye med tunge beats og strykere.

Etter en debut under navnet Phileas Fog, gjorde Päronsoda seg sterkt bemerket med A Nightclub In Tunisia i 1998 – en samplefest med sterke overtoner av jazz, hiphop og latin. Det endte med Spellemannpris i kategorien «dance».

Snudd på hodet
Når duoen nå vender tilbake i 2002 er Musikk-Norge snudd på hodet av en vital elektronisk scene. Spellemannprisen har i år for første gang en egen elektronikakategori, der hele 20 album ble innmeldt og Röyksopp, Bjørn Torske og Xploding Plastix er nominert. Og Röyksopp har for lengst passert 60.000 solgte med Melody A.M., og er den i særklasse mest solgte norske elektronikaplaten noensinne.

– Röyksopp har sin egen stil, men vi føler ikke noe slektskap med så mange av de norske artistene vi ofte grupperes sammen med. Det viktigste for oss nå er å få platen ut til dj-er og plateselskap som betyr noe. Se på norske slowSupreme, han plukkes opp av de riktige folkene og har deltatt på over 20 internasjonale samleplater. Det ser jeg på som en større suksess enn Röyksopp, men han har nesten ikke fått noe oppmerksomhet her hjemme, sier Våreid.

2 skal ut på vinyl nettopp av denne grunn, men der slowSupreme er gitt ut av Jazid og drar nytte av klubbens enorme kontaktnett er Päronsoda tilknyttet Christer Falcks C+C Records.

– Ingen «Robinson»-effekt altså?

– Nei, det er dårlig med det, sukker duoen.

Undersak: Tror på Röyksopp-effekt
Mens Päronsoda er skeptisk til en Röyksopp-effekt, er det nok av andre norske elektronika-artister som ser mer optimistisk på 2002.

– 2001 var et stort år for oss med storsalg av Tellé Samleplate og Bjørn Torskes Trøbbel, men jeg tror 2002 blir enda bedre. Vi skal gi ut masse elektronika, og fjoråret var bare det første trappetrinnet av tusen, sier Mikal Telle i Tellé Records, mannen som slapp både Röyksopp og Kings of Convenience til på plate første gang.

I mars slipper Tellé 8-12 singler, og selskapet skal også gjenutgi Bjørn Torskes debutalbum Nedi myra og få ut Trøbbel i utlandet.

– Röyksopp baner vei for interessen i utlandet, og vi har nettopp fått en lisensavtale for Frankrike og skal sende av gårde 100 Sternklang-singler til Japan. Jeg har tro på at Sternklang kan selge en god del når albumet kommer i mars, sier Andreas Gilhuus i dBut Records.

– Röyksopp har åpnet flere folks ører for norsk elektronika både i utlandet og her hjemme. Det skjer veldig mye positivt i Norge for tiden, men nøyaktig hva Röyksopp-suksessen har å si for elektronika som min egen, vet jeg ikke, sier Jon Platou Selvig alias dBut-artisten Moon Orchestra, som albumdebuterer i mars.

– Det er nok litt tilfeldig at det kommer så mye norsk elektronika akkurat nå; dette er prosjekter som tar tid og gis ikke ut som følge av Röyksopp. Men Röyksopp viser at det går an å selge elektronika, og folk er mer åpne etter at de er blitt utsatt for elektronisk musikk på by’n i lengre tid, tror Ulf Nygaard, som melder overgang fra norsk med Folk&Røvere til engelsk i Flunk med en EP i februar.

Elektronikavinteren 2002
Januar
* Päronsoda: 2 (C+C Records)
* John Storm n da Kid: John Storm n da Kid (Playground)
* Slowpho: Hi-Fi Sounds From Young Norwegians (Beatservice)
* Monolight: Free Music (Rune Grammofon)
* Alexander Rishaug: Panorama (Smalltown Supersound)
* Safariari: Zebra Knights (Trust Me Records)
Februar
* Kim Hiorthøy: Melke (Smalltown Supersound)
* Information: Biomekano (Rune Grammofon)
* Martin Horntveth: Fast Motion EP (Smalltown Supersound)
Mars
* Flunk (Beatservice)
* Sternklang (dBut)
* Moon Orchestra (dBut)