Utelivsuke, dag 5: Kar for sin klubb

Etter Youngstorget, Jazid, jenteinvasjon, Svalbard-tur og rockejakt er tiden kommet for utelivets bakmann. Denne 2001-saken om Jazid-boss André Utvik skrev jeg rett før klubben stengte dørene for godt.

FOTO: JAZID.NO

(Sjekk også sakene om Håkan Hellström og The Cumshots for mer utelivsstoff.)

Etter snart syv års drift har Jazid-boss André Utvik trappet ned til arbeidsuker på 60 timer. Slitet kan tvinge ham ut av Klubb-Oslo.

På pc-en til André Utvik ligger Jazids avskjedstale klar. Der har den ligget i to år.

– Jeg har redigert den mange ganger, hver gang det baller på seg. Vi driver jo i konstant krisetilstand. Slutten på Jazid kan komme før du aner det.

Lunefullt publikum, for mye papirarbeid
Men når det røyner på som verst, hjelper det å tenke på de positive sidene ved klubbransjen, som denne historien:

Sted: Miami Winter Music Conference – en av klubbmusikkens viktigste treffpunkter. André dras med på eksklusiv bransjefest, der modellene svømmer om kapp i bassenget og kjendisene står i kø. Østerrikske Kruder & Dorfmeister er dj-er.

– De setter på slowSupremes «Granada», fra vårt eget plateselskap. Nå kan jeg dette død om, tenkte jeg, flirer Utvik.

Men nå opplever han den tøffeste tiden i Jazids historie.

Publikum er lunefulle, papirarbeidet er i ferd med å ta overhånd, og han funderer alvorlig på om han endelig skal skrive ut avskjedsbrevet fra pc-en.

For hverdagen i Klubb-Oslo er langt unna supermodell- og kjendisverdenen André luktet på i Miami. Aftenposten ble med André på jobb en vanlig arbeidsdag.

Kl. 06.15: Jazid-sjefen våkner hjemme på Nesodden, der han bor med konen og medeier Line Clark Utvik og deres to barn.

Kl. 08.30: Dagen starter med feiing av gulvet etter rockekonserten kvelden før. To timers sjekk av e-post og arbeid med Jazid.no er neste stopp.

– Kontakter er det viktigste i denne bransjen. Jeg er en bablende nordlending og snakker med alle jeg møter. Jeg ser på Jazid og de andre osloklubbene som drivhus som aler opp det de større institusjonene ikke bryr seg om.

Kl. 09.50: Dansk Petre ringer. Kanalen skal sende direkte fra Jazid, og trenger hjelp. Like etter ringer amerikanske DJ Heather, som skal gjeste klubben. Hun trenger også hjelp.

Der røyk Andrés fritimer fredag kveld og lørdag formiddag.

– Vi har jo ikke en gang råd til å hyre inn en lydmann til 1500 kroner, så da må jeg stille opp.

Tidligere jobbet André praktisk talt døgnet rundt på Jazid. Sengen han sov i står fortsatt fremme i klubblokalet – kanskje til skrekk og advarsel? Nå prøver han å trappe ned, men det er ikke så lett.

– Jeg arbeider sikkert minst 60 timer i uken. Det er ikke så lett å holde oversikten. Men jeg klarer som regel å komme meg hjem til familien om kvelden.

Kl. 11.00: I Jazids studio i Blåkorsgården i Storgata venter Hans-Peter Lindstrøm. Duoen spilte plater i bryllupsfesten til kronprins Haakon Magnus – en kar som ofte har vært innom Jazid. I dag er det godkjenning av to nye utgivelser på Jazids plateselskap som står på programmet.

Kl. 12.30: André og Hans-Peter snoker etter plater – materialefor dj-jobbing, radiospilling og produksjon av ny musikk. Gutta sikler over tolvtommeren Rhythm Talk av Jocko fra 1979. Duoen plukker også med seg Party Boys av Foxy og Love In C Minor av Cerrone.

Kl. 13.00: Lunsj på Kjøkken og Bar i Møllergata. I disse lokalene startet André Jazid i 1995.

– Det startet med private fester på «Hytta» – et vaktmesterverksted i bakgården i Herslebs gate. Det ble for lite, så vi kjøpte oss inn i Venstres hus.

– Etter to år ble vi kastet ut. Partiet er visst ikke så liberalt allikevel.

To måneder senere åpnet Jazid i nye lokaler i Pilestredet 17. André tygger litt quiche og drikker en slurk vann.

– Klubbkulturen i dag er 50 ganger bedre enn den var i 1995 – da var det bare vi og HeadOn som holdt på. Men i dag er det inflasjon i klubber og dj-er.

Kl. 14.00: Tilbake på Jazid. André og Hans-Peter tenker program for vinteren. De skriver søknader, bestiller pianostemmer og vaskehjelp, purrer på plateselskap og forbereder radioprogram og fredagens møte med brannvesenet – somkrever ny brannvegg og bredere nødutgang.

Kl. 15.00: André står klar bak platespillerne i Radio Paris Oslos Studio 1. Hver fredag har Jazid seks timers sending, men André spiller inn sin bit på forhånd.

– Vi får faktisk mer penger fra Radio Paris Oslo enn vi har fått fra stat og kommune her i Norge. Det sier mest om den norske stat, synes jeg.

Kl. 18.00: Tilbake på Jazid: André har glemt nøklene sine inne på klubben, og det skal være lydsjekk foran kveldens konsert. Heldigvis er en ansatt allerede på plass, men både band og tekniker er fraværende.

Til slutt kommer omsider en lydtekniker:

– Vi klarer dette på egen hånd.

André er nesten ferdig med dagens arbeid, bare ett møte gjenstår. Det handler om fremtiden, sier han hemmelighetsfullt. André vil nemlig ut av Klubb-Oslo mens det ennå er liv igjen i ham. Han siterer Miloud Guiderk, ildsjelen bak Cosmopolite:

– Å drive kulturvirksomhet i Norge er som en 24 timers karusell som går kjempefort og som du aldri kan gå av.

Undersak: – Mer selvsikre
Listen over artistene som har spilt på Jazid er som et lite leksikon over klubbkulturen å regne. – Vi har gitt nordmenn selvtillit, mener André Utvik.

På bakrommet bak dj-boksen på Jazid henger bilder over de som har vært innom Jazid: Björk, Grooverider og Jimi Tenor henger side om side med Bjørn Torske, Bugge Wesseltoft og Prins Thomas.

– Klubbene har bidratt til mye moro, men det har først og fremst gitt nordmenn selvtillit, tror Utvik.

– Her har klubbmiljøet festet sammen med store navn fra utlandet, og innsett at vi nordmenn kan være like flinke.

Miljøet rundt Tellé Records, Beatservice, Eivind Olsviks HiFi Terapi – dette er like bra som hva som helst utenlandsk. Samtidig har norske musikere hentet inspirasjon fra klubbene, Nils Petter Molvær løp rett hjem og blåste nye toner i trompeten sin etter å ha hørt Grooverider på Jazid.

Tre klubbsjefer: – Sliten nå?

Claes Olsen, So What!
– Det er lange dager, ofte fra klokken 11 om formiddagen til halv fire om natten. Vi har kontortid hver dag fra 12 til 19, etterfulgt av bar- og dj-jobbing samt konsertavvikling. Jeg jobber med noe jeg liker – og selv om ikke alt bare er gøy, så er humøret bra.

Runar Eggesvik, Mono
– Forsvarlig drift krever dag- og nattjobbing, drift er frem til klokken 04.30 om natten. Samtidig er min hovedoppgave å lage et innhold på Mono – så det krever egentlig alle døgnets våkne timer. Man går ikke inn i dette kjøret hvis man vil bli gammel.

Morten Moxnes, Headon
– Arbeidsdagen min varierer fra to til 18 timer, avhengig av hva som skjer. Når du har drevet med dette i snart ti år, er det klart at ting kan bli slitsomt. Men det går opp og ned. Så lenge jeg synes det er moro, fortsetter vi, den dagen det er kjedelig, slutter jeg.

Opprinnelig publisert i Aftenposten Aften 31. oktober 2001.

Advertisements

Én kommentar

  1. […] mer om Jazids siste dager her og her. Les om Mono og Youngstorgets vekst […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: