Christian Wallumrød: En ny jazzalder

I forrige uke ble Lasse Thoresen og Christian Wallumrød nominert til Nordisk Råds musikkpris. Da passer det med en reprise på mitt Wallumrød-intervju om det spirende Jazz-Oslo, i anledning ECM-debuten No Birch fra 1997.

Jazz-Oslo blomstrer. Musikerne får stadig flere steder å utfolde seg på, og leker seg både med techno og samtidsmusikk.

– En masse skjer i Oslo, mener Arve Henriksen og Christian Wallumrød, to tredeler av Christian Wallumrød Trio som nylig debuterte på det tyske plateselskapet ECM med No Birch.

– De tradisjonelle jazzstedene klarer seg bra, samtidig som klubber som Jazid bringer jazz ut til et nytt publikum. Og nå har Oslo fått den nye jazzklubben Blå, som har hatt en kjempebra og lovende start, mener Wallumrød.

Tre trender
Som jazzmusikere flest har pianisten flere jern i ilden. Foruten sin egen trio spiller han i Close Erase, Jon Ebersons jazzpunkensemble og Rosseland/Wallumrød/Eick Trio. Trompetist Henriksen er også med i Veslefrekk, Supersilent og Jon Balkes Magnetic North.

– Vi er ikke arbeidsnarkomane, men har behov for å jobbe med forskjellige mennesker og musikk.

Grovt sett kan Jazz-Oslo deles i tre musikalske trender. Christian Wallumrød Trio tilhører den rolige, meditative, eksperimenterende jazzen som nærmer seg samtidsmusikken.

– Vi ønsket en innfallsvinkel i nærheten av et samtidsmusikkuttrykk, og perkusjonist Hans-Kristian Kjos Sørensen har bakgrunn fra samtidsmusikken. Store deler av No Birch er improvisert frem ut fra løse skisser, bygget opp rundt de fire fastere komposisjonene «The Birch 1-4».

Den tradisjonelle akustiske jazzen lever også under gode kår med Oslo Jazzforums konserter på Herr Nilsen, Drazztic Acoustic-kveldene på Jazid og grupper som Element og The Trio. Sistnevnte spilte nylig på fem forskjellige steder i Oslo i løpet av en uke. Til sist har vi prosjekter som Nils Petter Molværs Khmer og Bugge Wesseltoft og Jan Bangs klubbkvelder Xperimental Sessions på John Dee hvor jazzmusikere møter dj-er. Bugge Wesseltoft omtaler sine klubbkvelder som offentlige øvingsrom, hvor stjerner som D’Sound og Terje Rypdal kan utfolde seg fritt.

– Mye av jazzmusikken i Oslo er prosjektorientert, musikere møtes og sjekker ut ting på scenen. Men publikum virker da interessert, synes Henriksen.

Tre om Jazz-Oslo
Jacob Young, ansvarlig for Youngstorvet på Josefine hver torsdag.
– Jeg har aldri opplevd at så mye skjer, folk sammenligner det med de glade 70-åra. Møtene mellom jazzmusikere og dj-er er bra, men den akustiske jazzen har også kommet tilbake.

Bugge Wesseltoft, ansvarlig for Xperimental Sessions på John Dee en gang i måneden.
– Folk er drittlei vanlig popmusikk. Xperimental Sessions er et øvingslokale i full offentlighet, men responsen har vært så bra at vi fortsetter til høsten. På våre kvelder møtes gamle og nye musikere, gamle og nye instrumenter.

Ketil Gutvik, ansvarlig for Drazztic Acoustic på Jazid hver mandag.
– Nå er det nesten litt vilt med jazz sju dager i uka. Folk er klar for annen musikk, og det nyter jazzen godt av. Jazzen er også blitt sentral på steder hvor yngre folk går ut, du trenger ikke lenger å oppsøke jazzklubbene.

Her kan du høre jazz (anno 1997)
Belleville
Blue Monk
Blå
Café Felix
Collett’s Café
Cosmopolite
Diorama Café
Frokostkjeller’n på Universitetet
Herr Nilsen
Jazid
Jazz på Vardeheim
Josefine
Original Nilsen

Opprinnelig publisert i Osloposten.