Purified in Blood: Tungt vannskille

Purified In Blood ble en av årets Bylarm-vinnere. Min spådom om norsk metal anno 2006 er fortsatt aktuell.

«Norsk metal som eksportvare har som regel hatt black som prefiks. Etter Bylarm-kontingenten for hardere musikk å dømme, kan det tyde på at det er et dogmeskifte i emning,» skrev Torgrim Øyre i Dagbladet om det hardeste programmet på årets Bylarm. Jeg spådde et lignende skifte i 2006, men i mellomtiden rakk Purified In Blood både å oppløses og gjenforenes. Her er Ny Tid-saken min:

Neste generasjon norske metalhoder viser ryggen til black metal til fordel for internasjonale impulser.

I over 15 år har black metal-band satt Norge på verdenskartet, mens musikerne ofte har dyrket norsk natur, kunst og historie. Nå forkaster en ny generasjon det innadvendt norske til fordel for en mer internasjonal innfallsvinkel til moderne metal – med politikk og livssyn hentet fra den venstreorienterte hardcorescenen i USA framfor Anton LaVeys satanisme.

Ute i den store verden har tyngdepunktet innen hardrocken dreid fra numetal, koblingen mellom rap og metal, til ulike krysninger av punk, hardcore og metal – kalt «metalcore», «screamo» eller «emocore», avhengig om blytunge riff, skrikende vokal eller gråtkvalte tekster dominerer. Titter du under Bob Dylan og Guns N’Roses på plakaten til sommerens Roskildefestival, finner du mange band i dette skjæringspunktet: Coheed and Cambria, Trivium, Bullet For My Valentine og norske JR Ewing og Purified In Blood.

Med sin aggressive miks av 80-tallets nihilistiske thrash metal og den mer politiserte amerikanske hardcore/punk-scenen har Purified In Blood stormet fram med heftige konserter og ep-plater. På albumdebuten Reaper of Souls tar deres sans for Slayer, Iron Maiden og Kreator over musikalsk, i form av knallhard riffing og galopperende trommer, mens tekstene fortsatt preges av gjengens tilknytning til straightedge-punken, som tar avstand fra både kjøtt og rusmidler.

De synger om antikapitalisme og dyrevern, men snerret ut slik at du må ha tekstene foran deg for å få det med deg. Purified In Blood slo Kaizers Orchestra i kamp om liveprisen på årets Alarm, og innfrir her forventningene med et heseblesende kjør som føles som et vannskille i norsk metal.

Purified In Blood viser også, sammen med Torch og Silence the Foe fra Trondheim, at dagens punkrockere har tatt med seg én ting fra black metal-scenen: Iveren i øvingslokalet. For dette er dyktige musikere. Torch er mer melodisk og tilgjengelig enn Purified In Blood på debuten Death To Perfection, som heves opp av selvsikre musikere og et kompakt lydbilde som lener seg mer mot Korn enn Slayer.

Silence the Foe tar på debuten Shaking Hallelujah noen skritt vekk fra den JR Ewing-aktige kaospunken de vant Zoom med i 2004, og spiller nå skitten rock’n’roll med tatoveringer. Men med Christian Engfelt (Cato Salsa Experience) som produsent er ikke bandet i nærheten av dampveivalslyden til Purified In Blood og Torch, og snubler dermed i et landskap der det begynner å bli trangt om plassen.

Anbefalte plater:

Purified In Blood: Reaper of Souls (Alveran Records/Tuba 2006)
Seks illsinte punkrockere med Slayer og Iron Maiden i bagasjen.

Torch: Death to Perfection (Kong Tiki Records/Playground 2006)
Proff metalcore med melodiske kvaliteter.

JR Ewing: Calling In Dead (Coalition Records/VME 2000)
Et av tidenes mest intense norske punkrockalbum.

www.heavymetal.no
Nyheter, intervjuer, anmeldelser og diskusjonsforum.