Gotham Nights feirer sitt 15-årsjubileum på John Dee denne helga. Denne saken skrev jeg i forbindelse med treårsjubileet. Allerede da var de Oslos lengstlevende klubbkonsept. Imponerende!
Se nøye på bildet (foto av intervjuobjektene i full gothmundur på en kirkegård, 2010-kommentar) og fortell meg hva du ser: To mørkkledde, mystiske personer med tvilsomme holdninger, som elsker å henge rundt på kirkegårder? Eller en utdannet bibliotekar og en kommende astrofysiker med litt annerledes musikk- og klessmak enn deg selv. Gothmiljøet i Oslo liker en dose dysterhet når de fester.
Gotisk
– Vi blir ofte tatt for å være satanister, og vampyrstempelet må vi også leve med når vi kler oss som vi gjør, forteller Elin Blikken Stokstad, utdannet bibliotekar.
Hun og astrofysikkstudenten Trond Hjorteland sitter i styret til Gotham Nights. Siden januar 1995 har klubben invitert til fest en gang i måneden, og samlet med seg tusen medlemmer på veien. De har feiret allehelgensnatt og Dracula, og er det lengstlevende klubbkonseptet i Utelivs-Oslo.
– Først og fremst er Gotham Nights en klubb for de som liker gotisk musikk. Vi startet dette fordi det ikke fantes noen steder i Oslo som spilte musikken vi likte, forklarer Trond.
Gotisk musikk oppsto i etterdønningene av pønken tidlig på 1980-tallet. Krysset med synth-popens flagrende gevanter og sminke og innsprøytet med en stor dose mystikk og svartsyn fikk vi depressiv, melankolsk og svevende musikk. Sisters Of Mercy, Nick Cave og The Cure er gothens mest kjente flaggskip.
Men goth er mer enn musikk, gothere låner fra flere mørke sider i livet. De henter inspirasjon fra forrige århundres skrekk-litteratur som Bram Stokers Dracula, Mary Shelleys Frankenstein og Edgar Allan Poe, mens motebildet låner fra viktoriansk stil i forrige århundre.
Teatralsk
– Goth er både moro og alvor, både staffasje og livsstil. Vi er teatralske og poserende, og flere går rundt med en «livet er håpløst»-holdning klistret på seg, forteller Elin.
– Men vi er også selvironiske. Vi liker det melankolske, det dystre og det mørke, men har også en stor porsjon svart humor, supplerer Trond.
– Dette er ikke en klubb for depressive mennesker.
Trond og Elin regner det som flaks at treårsjubileet faller på fredag den trettende. Gothkulturen liker nemlig å flørte med død, ensomhet og uhygge, men med et glimt i øyet.
– Du har både «mopey-goths» som sitter for seg selv i et hjørne og stirrer på skotuppa sine, og så har du «perky-goths» som er spretne og humørfylte, forklarer Elin.
Etter musikken er klærne viktigst i gothmiljøet. Fargevalget er greit, det går i svart. Men når det gjelder stil finnes flere retninger. Pønkgotikerne er pønkere dyppet i svartmaling, mens andre heller mer mot fetisjmote med mye lakk og lær. Fløyelsegotikerne kler seg som Dracula, med flosshatt, digre kapper og dramatisk sminke.
– Når smiler en ekte gother?
– Aldri, konstaterer Elin, før hun spruter ut i et lite latteranfall.
– I alle fall ikke på bilder.
Lynguide til goth
• Musikk
Sisters Of Mercy, Bauhaus, Fields of the Nephilim, Alien Sex Fiend, The Cure, Siouxie and the Banshees, Nick Cave, The Mission og norske The Morendoes og Theatre Of Tragedy.
• Litteratur
Bøker: Bram Stoker, Mary Shelley, Edgar Allan Poe, H.P. Lovecraft, Anne Rice, Poppy Z. Brite, Clive Barker og Storm Constantine. Tegneserier: Sandman og Death av Neil Gaiman, Hellboy av Mike Mignola og The Crow av James O’Barr.
• Film
Skrekkfilm: Fra Dr. Caligaris kabinett og Nosferatu via Hammer Horror-filmene til The Addams Family og The Crow. Pluss alle filmene til Tim Burton.
• Klær
Svarte klær, blek hud og svart hår. Fløyel og lær med sølvsmykker, flosshatter og kraftig, mørk sminke. Norske gothgutter er generelt for feige til å sminke seg, i England sminker gutta seg like hardt som jentene.
Opprinnelig publisert i Osloposten i 1998.
Ett svar på “Gotham Nights: 15 års dysterhet”
[…] På «Blood Bitch» trekker Hval også tråder til egne musikalske røtter i goth- og metalmiljøet på tampen av 1990-årene, årene hun spilte i Grimstad-bandet Shellyz Raven og snek seg inn på osloklubben Gotham Nights. […]