Osloplater 8

Iskald techno på samleplate og knusktørr rock fra Grünt People er ukas høydepunkter på platefronten.

Diverse artister
Arctic Circles: A Selection Of Sub Zero Soundscapes
Beatservice Records/Voices Of Wonder 1997

Tidligere var Tromsø technohovedstaden, men nå er Oslo i ferd med å ta over. Samtidig som tromsøværingene gjør osloborgere av seg, spretter lokale prosjekt som Sternklang og Palace Of Pleasure opp her i by’n.

Disse to, sammen med artister som Biosphere, Mental Overdrive, Illumination  og sju andre er med på denne flotte norske technosamleren. Har du denne og dButs Det norske hus i samlingen, har du et rikt og utfyllende bilde av Techno-Norge anno 1997.

Norsk techno blir markedsført i utlandet som kald og arktisk, med Biospheres flytende ambient i spissen. Denne samleren er tydelig myntet på utlandet, med en konsentrasjon om kald, skummel og minimalistisk techno, langt unna dansegulvet. Litt snevert kanskje, men det skaper en helhetlig plate.

Techno-Norge rommer mer enn dette, men Arctic Circles er en svært spennende og fascinerende plate som tar deg med til uante lydunivers. En god del av artistene tyr til eksperimentering og sonisk støy for effekt, og dette er fjernt fra raveorientert technomusikk. Svært mange godbiter, min personlige favoritt er Informations «Nightwheel»: surklende, skummel og suggererende lydterror. Spill den høyt og skrem naboene dine!

Suspicious Grooves
.Wav EP
World Records 1997

Disse seks gutta er blitt faste travere på konsertfronten i Oslo de siste åra, og tar nå skrittet videre med en plate med fem låter. Særlig nyskapende er ikke Suspicious Grooves, musikken er en blanding av lett funk, pop og acid jazz. Finest fungerer gruppa faktisk i de rolige låtene. «I Will Be There» er for eksempel en ålreit liten popballade, som setter seg i skallen.

Men når gutta blir funky er de ikke like sjarmerende. Funkriffene er for bleke, lydbildet for rent, rytmene for statiske  og det river ikke skikkelig i dansefoten. Suspicious Grooves mangler intensiteten, og er ikke svette og skitne nok til å konkurrere med skikkelig funk.

Nordmenn har aldri vært særlig funky på plate, og denne plata retter ikke opp så mye av det inntrykket. Plata legger seg heller inn i rekken av ok, men ikke så veldig spennende, pop/acid jazz-grupper som D’Sound og Pimp Image.

Seigmen
The First Wave EP
1:70/Sony 1997

Det har vært stille rundt Seigmen siden suksessen med Metropolis. Siden den gang har gruppa gjort noen mislykkede forsøk på å bli lagt merke til i Storbritannia, og dette er første forsmak fra oppfølgeren Radiowaves.

Seigmen har fått mye pepper for å forlate sine norske tekster, og jeg savner også denne delen av gruppa nå. Seigmen er fullt på høyde med flere lignende utenlandske band musikalsk, men nå har de mistet særpreget sitt.

Det dystre og melodramatiske lydbildet er der fortsatt, og sitter som en kule i «P-Machinery, som dundrer og smeller i øregangene. Men jeg savner altså de norske tekstene, som gjorde Seigmen til noe helt spesielt. Er utlandet så viktig da, folkens, eller vil dere ikke at vi skal synge med? Kanskje gikk Penthouse Playboys’ vri på «Metropolis» for tungt inn på Seigmen?

Fant  ikke noe bedre enn dette. Men vi tåler jo en reprise?

Flava To Da Bone
How Deep Can We Go cd-s
Warner 1997

En helt fin og grei dum poplåt på denne ferskeste singelplata fra Flava-trioen. Låta legger seg i samme gate som den enklere og glattere siden av moderne amerikansk r&b, og produsent David Eriksen trekker fram et passe sugende komp, perfekt for lyse sommerdiscoer.

Forsiktig scratching og en rekordkort rap fungerer bra som krydder, og skremmer bare P4. Radiokanalen ville ikke spille låta før rapdelen var kuttet bort. Denne versjonen er også med, i tillegg til låta «Right On Time». Litt mer ekstrasnadder hadde dog gjort seg.

Grünt People
Ezy 7»
Siri Rekkårdz 1997

Ukas andre virkelige godbit er denne vinylsingelen fra gruppa Grünt People. Knusktørr og fengende rock, litt i stil med artister som Nick Cave, britiske Tindersticks og Jack, om enn ikke så dystert. Spesielt «Ezy» er en snerten sak, framført av en halvveis snakkende og syngende vokalist, mens bandet beveger seg innom jazz og det tidligere nevnte rockelandskapet. Gruppa leverer to elegante og spennende låter, og fungerer svært bra sammen på en slentrende måte. Grünt People kan være noe å se opp for!