Osloplater 12

Klassiskutgave av «Osloplater»: Spennende musikkdykk med Anne-Lise Berntsen, strykkarakter til Strings Unlimited og London Symphony Orchestra.

Anne-Lise Berntsen/Bendik Hofseth/Helge Iberg
Ludo
Kirkelig Kulturverksted 1997

Spennende klassisk prosjekt, som bør appellere til både nybegynnere og viderekomne.

Sangerinne Anne-Lise Berntsen, saksofonist Bendik Hofseth og Helge Iberg på tangentinstrumenter disker opp med et flott koldtbord med retter av klassisk musikk fra 1400-tallet fram til vår egen tid. Ludo er blitt et morsomt, vakkert og lærerikt dykk ned i europeisk musikkhistorie.

Plata tør fri til et stort publikum med svisker hentet fra Händels «Rinaldo», Henry Purcell og den gamle visen «Det hev ei rose sprunge». Heldigvis blir disse framført på relativt vågalt vis, blant annet mikser trioen sammen forskjellige klassiske verk i samme «låt». I tillegg tar de for seg «vanskeligere» komponister som Schönberg, Brecht og Gluck.

Ludo kan forhåpentligvis nå ut til et ganske stort publikum av klassiske nybegynnere, samtidig som viderekomne også får glede av plata. Ludo undervurderer ikke sitt publikum.

Strings Unlimited
Strings Unlimited Plays The Beatles
CNR Music/Arcade 1997

Strykekvartett omskaper The Beatles til intetsigende og dvask taffelmusikk. Ingen energi, ingen popsans og ingen fantasi gir strykkarakter.

De fire jentene i Strings Unlimited kan utvilsomt spille, men framføringa av Beatles-slagere er usannsynlig kjedelig. Låtene er så kjente at noe radikalt må gjøres for at man skal få noe spennende ut av materialet. Men arrangør Pete Knudsen har dessverre ikke et eneste originalt eller spennende triks på lager. 13 Beatles-låter drøvtygges og reduseres til intetsigende heismusikk.

The Beatles kan spilles spennende av klassisk skolerte utøvere, slik pianisten Aki Takahashi viste under årets Ultima-festival.  Men Strings Unlimited går på trynet. Neste gang må kvartetten bli modigere og mindre respektfulle.

Fun fact: «Strings Unlimited plays the Beatles kom ut i 1997 og fikk en udelt positiv mottagelse av norsk presse», heter det fortsatt i gruppas presseskriv.

London Symphony Orchestra
Norske popklassikere
Columbia/Sony 1997

Bare en straff er grusom nok for den personen som har pønsket ut denne plata: Han eller hun må tvinges til å høre på den!

Å slippe London Symphony Orchestra løs på norske popslagere hørtes ikke ut som noen briljant idé i utgangspunktet, men resultatet er blitt langt verre enn fryktet. Klissete, overromantiske versjoner av «Kjærlighet», «Det vakreste som finns» og «Se ilden lyse» måtte bli grusomt.

Og det blir verre: Orkestret griper fatt i trønderrocken med D.D.E. og Åge Aleksandersen, for så å kaste sine klamme hender over The September When, The Monroes, Trine Rein og A-ha. Dette høres ut som et Grand Prix-symfoniorkester, som under oppvarminga morer seg med å finne ut hvor grusomme de virkelig klarer å spille. Plata kan ha en svak humoristisk appell hos enkelte masochister, selv får jeg frysninger.

Squid
This Is How cd-s
Forward Records/EMI 1997

Behagelig jazzfunk, som aldri tar helt av.

Denne gjengen har holdt det gående i mange år på Oslos klubbscener, men debuterer først nå med denne singelen. «This Is How» er en lett poplåt farget av jazz og funk, ikke ulikt D’Sound. Låta er en grei liten sak, krydret med elektronisk støy, funky bass, gnålete synth og fin sang. Men gruppa trenger noen skikkelige låter, for denne er heller kjedelig. Den høres mer ut som et langt refreng enn en hel sang, og tar aldri skikkelig av. (Fun fact: Denne gruppa hadde Eivind Buene, Solveig Slettahjell og rytmeseksjonen i Span i rekkene.)

3 kommentar

  1. […] Objects of Desire er faktisk ikke Buenes første album, for i 1998 ga gruppa Squid – med Buene på gitar – ut Super. Bandet opererte i et jazza funkpopland ikke så langt unna […]

  2. […] (bass) og Fredrik Wallumrød (trommer). • Medlemmene har bakgrunn fra band som Explicit Lyrics, Squid og coverbandet Funky Hot Grits. • Har gitt ut ep-en Baby’s Come Back, singelen On My Way […]

  3. […] er en del av den snart plateaktuelle improvisasjonsgruppa Spunk, Buene er gitarist i jazzpopgruppa Squid, Reinholdtsen synger i Nordic Voices, mens Hagerup er medlem i improgruppa […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: