Osloplater 13

Julejazz, smurfer, guitarspellers og barytonesangere i samme spalte. «Osloplater» fornektet seg ikke.

Bugge Wesseltoft
It’s Snowing On My Piano

Act/Amigo 1997

Årets mest avslappende juleplate, perfekt for en stille og rolig julekveld.

Bugge Wesseltoft har med sin andre soloplate valgt en ganske annen stil enn på den freske debuten New Conception Of Jazz. Her improviserer en ensom, pianospillende Bugge rundt kjente julemelodier og egne komposisjoner. Plata er stemningsfull, avslappet og en anelse trist.

Denne setter du på når julemaset tar overhånd. Lytt til den forsiktige versjonen av «Deilig er jorden» eller «Stille nacht» og glem alle tanker om skrikerunger, vasking, mat, gaver, slektninger og julepynt. Bugge Wesseltoft har ikke glemt at jula også er roen og ettertankens høytid, og ikke bare fest og moro.

Plata nytes best etter at ungene har kollapset over julepresangene, onkel snorker i akevittrus, ribbefettet er skylt vekk fra tallerkene og stearinlysene brenner ned. Kort sagt: It’s Snowing On My Piano er den beste medisinen mot julestress jeg kan anbefale.

Arne Hansen & the guitarspellers
Reindeer can fly!
Perfect Pop Records/Voices of Wonder 1997

Kultbandet fra Moss vender tilbake med en plate for alle som vil rocke rundt juletreet. Arne Hansens skranglete musikk fortjener å overleve ut i det nye året.

Av en eller annen grunn har Arne Hansen & the guitarspellers valgt å spille inn en juleplate etter debuten Greatest Hits vol. 1 og oppfølgeren Dr. Hansen goes pop. 15 låter er spilt inn, og det er langt mellom de klassiske julesviskene. I stedet får vi hjemmesnekra moderne julelåter, som veksler mellom undring («Reindeer can fly!») og forargelse («Santa is a fake», «No fish on Christmas Eve») over jula. Musikken er skranglete, rølpete og småsur pop i samme tradisjon som The Tables og Astroburger, dog ikke riktig så umiddelbart fengende.

I lengden blir det en overdose juletekster, men plata er en fiffig og uhøytidelig vitaminpille for alle som trenger litt frisk luft i romjula. Vil du hoppe litt opp og ned til julesanger finner du ikke bedre plate i år, og den fortjener flere runder på platespilleren under årets julefester.

Smurfene
Jul i Smurfeland
CNR Music/Arcade 1997

Smurfenes jul vil nok høres på flere julefester enn Arne Hansen, men sjarmfaktoren til de små, blå krypene er brukt opp for lenge siden.

Jul i Smurfeland viderefører formelen fra de to tidligere smurfeplatene med å «smurfe» om kjente låter med nye tekster og heliumvokal. Denne gangen går amerikanske julesanger som «Rocking Around The Christmas Tree», «Winter Wonderland» og «We Wish You A Merry Christmas» gjennom kverna.

Plata er faktisk bedre enn sine grusomme forgjengere, først og fremst fordi man har hørt disse julelåtene i så mange rare versjoner tidligere at man tåler mer. Men fortsatt er Smurfene like morsomme som ni måneder gamle julekaker. La oss få Geir Børresen tilbake!

Per Vollestad
Solefall
Grappa Musikkforlag 1997

Barytonsangeren Per Vollestads Solefall er ikke en juleplate, men minner oss like fullt på at jula er en religiøs høytid. Perlene fra kirkemusikken er det beste argumentet for å gå i kirken jeg har hørt på lenge.

Med Schubert-plata Die Schöne Müllerin tidligere i år vakte Vollestad fortjent oppsikt, og dette er faktisk hans syvende soloalbum. Han beskriver det selv som sitt mest personlige, og tar opp tradisjonen med kirkesang fra sin beste- og oldefar.

Klokkeklare versjoner av «Ave Maria», «Panis Angelicus» og «I ensomme Stunde» synges akkompagnert av Bjørn Andor Drage (orgel), Simon Emes (obo), Maria Beattie (harpe) og strykerensemblet Cikada. Spesielt skaper sistnevnte en nesten uvirkelig gnistrende stemning på enkelte numre. Personlig synes jeg Vollestad står seg best med minimal instrumentering i rygg, tittellåta blir for eksempel for overlesset etter min smak. Men Solefall er en plate man nesten kan bli religiøs av.

Kaia Huuse
Nikke nikke
cd-s
Grappa Musikkforlag 1997

My Sensational Panda/Sweetness
Go! Santa!/Christmas In Oslo 7»
Ludoland 1997

Tre nye julesanger fra like mange band: En fra Jan Eggums nye disippel Kaia Huuse, og en felles single fra to oppegående osloband.

«Svigerfar, den grisen, hilser kvinnfolk med et klyp / Heit i børsa på et nyp, og fy den feite fisen» synger 23 år gamle Kaia Huuse om familiejuleselskapet. Hun debuterer i januar og skriver en småmorsom og frisk låt, som svekkes av en fullstendig ufarlig musikalsk innpakning fra Jan Eggum. «Nikke nikke» ender opp med å høre ut som en sketsj fra «Midt i smørøyet».

Da er det langt mer sus over oslobanda My Sensational Panda og Sweetness som sammen gir ut en julevinylsingel i 200 eksemplarer på rosa vinyl. «Go! Santa!» er en ramlende heialåt til ære for julenissen, mens «Christmas In Oslo» er en trist juleballade fra bandet som også har Whams «Last Christmas» på repertoaret. Låtene ligner faktisk litt.

2 kommentar

  1. […] Cargo, består Datsun av Lex Nitro (fra Astroburger), Pete Evil (fra Hellride) og Ringo Fire (fra Sweetness). Datsun øver for tiden inn ekstragitarist Ali Davidson, slik at Kristopher får konsentrert seg […]

  2. […] en svært viktig katalysator for norsk klubbmusikk på 90-tallet; et sted Nils Petter Molvær og Bugge Wesseltoft fikk nye impulser og den norske klubbundergrunnen boltret seg side om side med internasjonale […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: