Osloplater 14

Albumdebuten til N-Light-N får æren av å avslutte «Osloplater»-føljetongen. Deep Green er fortsatt en av de beste norske hiphopplatene – 13 år etter.

N-Light-N
Deep Green
Tee Productions/CNR Music/Arcade 1997

Hiphopsnekker Tommy Tee leverer sin andre bunnsolide hiphopplate i år, denne gang med Mandals store sønn N-Light-N bak mikrofonen.

N-Light-N ble for alvor lagt merke til da han dro noen strofer på Helén Eriksens Standards i fjor, og solodebuten Deep Green er den dyreste norske hiphopsatsingen noensinne. Stort sett innfrir plata de store forhåpningene, og er nesten for bra til å være norsk.

Rapperens elegante vokalstil, med solid engelsk og fantasifulle tekster, står bra koblet med Tommy Tees tunge rytmespor influert av hiphop fra USAs østkyst. Musikken veksler mellom det lett kommersielle og radiospiselige, via jazzinspirerte låter som «Dedication», til skumlere musikkollasjer som «Go Fishing». Sistnevnte med sine mystiske samplinger, smygende dommedagssynth og truende pianotriller er min personlige favoritt.

To ting trekker ned: N-Light-N er teknisk dyktig, men jeg savner litt raspende autoritet i selve stemmen. Gjennom en hel plate blir stemmen for snill og lys, men det hjelper med krydder fra gjesterappere. Men selv i USA er det svært få rappere som klarer å holde en hel plate gjennom, så N-Light-N trenger ikke deppe.

Mitt andre ankepunkt er den store dosen selvskryt og nedrakking av konkurrenter som går igjen. Det grenser til fantasiløshet når store deler av tekstene går med til å fortelle hvor flinke N-Light-N og Tommy Tee er, og hvor talentløse konkurrentene er. Men dette er hiphop, hvor selvskryt er en viktig del av hverdagen. «Nobody been this long awaited since Jesus» rapper for eksempel hiphoplegenden Rakim om seg selv på sin comebackplate i høst.

Bjelleklang
Kjære Landsmenn – Bjelleklangs beste
RCA/BMG 1997

En etterlengtet og vellykket samleplate med noen av 90-tallets mest vellykkede og morsomme musikalske gjøglere.

Ingen vil vel beskylde Bjelleklang for å pløye ny mark i musikk-Norge.  Men bak seg  har gutta fem plater fylt med musikkglede, humor, artige arrangementer og snodige påfunn. En samleplate er vel fortjent, og fortjener å ligge under flere juletrær i år.

Fra debuten med «Feit», på en reklamekassett for Solo i 1990, har gutta fra Lørenskog og Oslo gjendiktet kjente slagere med mye hell og uhell. «Feit» var naturligvis George Michaels «Faith», mens «In The Summertime» ble til «Hyttetur», «Ballroom Blitz» forvandlet seg til «Ball på Blitz» også videre.

På plata får man både disse og flere selvskrevne låter, med fjorårets høydepunkt «Gud, hvor du er deilig» som naturlig avrunding. I utgangspunktet minner Bjelleklang mye om den humoristiske gjendiktingen som Vazelina Bilopphøggers bedriver, men «bjellene» spiller på et bredere spekter enn Vazelinas rock’n’roll. Kjære Landsmenn er en morsom og saftig oppsummering av Bjelleklangs karriere så langt. Ikke nyskapende, men moro.

Diverse artister
Best of Duplex samlekassetter så langt vol. 1
Duplex Records/Tylden & Co 1997

Ofte er Gartnerlosjen morsommere på papiret enn på plate. Og denne samleplata kommer nok til å sette tålmodigheten til selv de mest alvorlige fans alvorlig på prøve.

Siden 1990 har gutta i Gartnerlosjen gitt ut fem kassetter i tillegg til sine mange cd- og vinylplater. Denne doble samleplata skramler sammen «gammelt skrot» (sitat pressemelding) fra kassettene, og er ærlig talt bare for hardbarka fans. Andre bør vente til gutta bestemmer seg for å gi ut en skikkelig «best of»- samling. Gjengen renner over av kreativ galskap, men kvalitetskontrollen er ikke like imponerende.

Noen godbiter finnes på plata, blant dem tidlige innspillinger med Bare Egil Band, Reidar Roses Orkester og Hurra Torpedo. Sistnevnte står for platas høydepunkt: En røff versjon av deLillos’ «Tøff i pyjamas» med melodien til «Hjernen er alene», arrangert for gitar, bass og hvitevarer.

Også ting som poesigruppa Norge og Cowboy-Per er morsomt. Men når man har slitt seg gjennom cd nr. 2, Kanon Im Kanon, en stiv halvtime med Gartnerlosjens tyskspråklige slektninger, er det ikke så morsomt lenger.

Datsun
Bangerang…(There Goes My Ass) 7»
Hit Me! Records 1997

Gluecifer
Shitty City 7»
Hit Me! Records 1997

Samleplata Best of Duplex samlekassetter rommet nærmere 30 forskjellige konstellasjoner av Gartnerlosjen. Kristopher Schau fra ‘losjen er nå frontfigur i Datsun, forkledd som rockens redningsmann Gary Backseat, iført solbriller, v-gitar og drosjeuniform. Datsun leverer tre røffe, tøffe pønklåter på vinyl, beklageligvis med noe pinglete lyd. Mye bedre enn Duplex-plata er det i alle fall, og en riktig vei å gå.

Men Datsun må pent finne seg i å bli blåst av banen av Gluecifer, og deres ferske vinylsingel. Plata kan trygt anskaffes av dem som fant fram luftgitaren da Ridin’ The Tiger kom ut tidligere i år. For dere som ikke kjenner til gruppa er det på høy tid å undersøke nærmere. Gluecifer spiller beintøff og rølpete rock’n’roll i et møkkete og nedslitt lokale der både Stooges og Kiss også holder hus.