Mine R. Kelly-anmeldelser

Her er mine anmeldelser av det forrykte r&b-geniet R. Kelly. Les mer om mannen her.

R. Kelly
The R. in R&B – Greatest Hits Collection: Volume 1

Zomba/Jive/BMG 2003
6/6

Fabelaktig oppsummering.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle gi toppkarakter til en plate med panfløyter og Celine Dion, men så eier da ikke R. Kelly noe begrep om Janteloven. Han er et ustoppelig oppkomme av svulstige ballader og sexfiksert r&b; revet mellom dansegulvets fristelser lørdag natt og gospelens frelse i kirken søndagen etter. I så måte er han hiphopgenerasjonens egen Al Green.

2003 har vært travelt. Kelly forsvarer seg mot grove sexanklager, kasserte albumet Loveland, ga ut flotte Chocolate Factory og skrev nesten hele Body Kiss for The Isley Brothers.

Denne samleplaten er kronen på verket, og spenner fra new jack swing anno 1992 frem til årets fulltreffer «Thoia Thoing». Flere av de sterkeste låtene er ikke med på albumene hans, som «Gotham City», «The World’s Greatest», «Fiesta (remix)» og «I Believe I Can Fly», men de fleste nordmenn har uansett ikke en R. Kelly-plate i samlingen sin. Det bør du rette på nå!

R. Kelly & Jay-Z
The Best of Both Worlds
Roc-A-Fella/Def Jam/Jive 2002
4/6

Forhåndsannonsert mesterverk er skuffende konservativt.

Dette skulle bli mestermøtet som revolusjonerte både hiphop og r&b. En hel duettplate med R. Kelly og Jay-Z er en gnistrende god idé, men da er det lov å bli skuffet når de to superstjernene først og fremst viser at de ikke tør å ta sjanser.

Mye av skylden faller på den i overkant konservative og trygge produksjonen til R. Kelly og Trackmasters, som bare blir kjedelig sammenlignet med Jay-Zs fabelaktigeThe Blueprint fra i fjor.

Det er nok av potensielle slagere her, men ikke så mye mer. R. Kelly kommer farlig nær sannheten i «Shorty» når han synger «so hot you gonna need a cold glass of lemonade». Flere av sporene får nok bra liv på dansegulvet, men samarbeidet når aldri kokepunktet. Revolusjonen er herved utsatt!

R. Kelly
Chocolate Factory
Jive/Virgin 2003

I skyggen av svært alvorlige sexanklager har R. Kelly laget en av sine beste plater, en rik og varm soulplate inspirert av klassiske artister som The Isley Brothers, Al Green og Marvin Gaye.

The Isley Brothers featuring Ronald Isley aka Mr. Biggs
Body Kiss
DreamWorks/Universal 2003
5/6

Isley Brothers + R. Kelly = sant.

Med Eternal og Body Kiss viser gruppen som startet på 1950-tallet at de ikke bare hører hjemme i dagens r&b-scene, de kjemper også om ledertrøyen.

Og denne gang skal æren fordeles mellom falsettstemmen til soulbestefar Ronald Isley og skandaleomsuste R. Kelly. Han skrev én låt på Eternal, men her har Kelly skrevet, produsert og arrangert 11 av 12 sanger. Selv om to spor stammer fra Kellys Loveland-prosjekt, gir hans fingerspissfølelse, melodiske teft og dramatiske sans Body Kiss en innsmigrende og sexy helhet.

Gamle fans vil kanskje rynke på nesen av Ronald Isley oppdatert for hiphopgenerasjonen med gjester som Lil’ Kim og Snoop Dogg, der spesielt hans fremtoning som mannssjåvinisten Mr. Biggs ligger farlig nær parodien. Men du skal være bra forstokket for ikke å anerkjenne tidløsheten og linjene til 70-tallets Isley Brothers. Albumet suste rett til topps i USA, noe Isley Brothers ikke har opplevd på 28 år.

R. Kelly
Happy People/U Saved Me
Zomba/Jive/SonyBMG 2004

Happy People/U Saved Me viser med all kraft at Kelly ikke er noen knekt mann. Del én handler rett og slett bare om å ha det bra, i dette tilfellet på dansegulvet – og plata er rett og slett et soundtrack for ”steppin’”, navnet på en dans født i Chicago.

Kelly beveger seg mot klassisk soul, og Stevie Wonder er bare en av kjempene som spøker i bakgrunnen. U Saved Me er som rein gospel, noe som kan låte klissete i norske ører, men som er et åpent, direkte og ærlig vitnesbyrd fra en mann i trøbbel. Det er i alle fall stor musikk i mine ører, men Kelly-nybegynnere bør kanskje begynne med The R. in R&B-samleren.

R. Kelly & Jay-Z
Unfinished Business
Def Jam/Roc-A-Fella/Rock Land/Jive/BMG 2004
2/6

Lyden av to store talenter som nuller hverandre ut.

«Dette er like enkelt som å kaste en ku til pirayaene i Amazonas», sa Lyor Cohen i plateselskapet Def Jam da The Best of Both Worlds ble lansert på en stjernespekket konferanse på Waldorf Astoria i New York i 2002. Du kunne nesten se dollartegnene i øynene hans, men samarbeidet mellom r&b-kongen R. Kelly og rapgiganten Jay-Z ble ingen suksess.

Nå prøver duoen seg igjen, uten å ha lært noe som helst av første forsøk. Unfinished Business er en fullstendig fantasiløs reprise av The Best of Both Worlds, som igjen var singlesuksessen «Fiesta (remix)» strukket ut over et helt album.

Duoen har utvilsomt fått det for seg at første forsøk floppet på grunn av sexskandalen som rammet Kelly samtidig, og har ikke innsett at albumet var kjedelig. Hver for seg er disse gutta dynamitt, men når de samarbeider, drar de hverandre ned til et minste felles multiplum – med et album spekket med friksjonsfrie og tanketomme klubb-hits som resultat.

Produsentduoen Trackmasters står også denne gang for 90 prosent av musikken, noe som bare forsterker inntrykket av «same shit, same wrapping». Det er trist å si det, men Kelly og Jay-Z har begge levert sitt kjedeligste album.

R. Kelly
TP.3 Reloaded
Zomba/Jive/SonyBMG 2005
3/6

Tenk om Michael Jackson hadde vært som R. Kelly, og møtt utfordringene i rettssalen med en voldsom kreativ oppblomstring.

Kelly har vært i trøbbel med loven siden 2002, men har samtidig gitt oss strålende album som Chocolate Factory og Happy People/U Saved Me. Årets album kommer ut like før Kelly igjen skal i retten, siktet for barnepornografi.

Dessverre er den ikke på høyden med de to forløperne. Kelly er i snuskemodus, med låter om sex, sjekking og uteliv, og han renner over av tekstblødmer som «I’ll be your remote, touch me, turn me on». Musikalsk fungerer flere av balladene, mens brorparten av klubblåtene går på autopilot.

Albumet reddes fra skuldertrekket av den over 16 minutter lange utroskapssymfonien «Trapped In The Closet Chapter 1-5» (en filmatisering følger med på dvd, og Kelly lover å følge opp med kapittel 6-10). Denne minner oss om hvilken storslått og stormannsgal soulvisjonær R. Kelly kan være, men TP.3 Reloaded ender som en plate for dem som allerede er overbevist.

R. Kelly
Double Up
SonyBMG 2007
4/6

Vil ta over hitlistene, dansegulvet, mobiltelefonen og kjæresten din.

Spørsmålet er ikke om Robert Kelly har mistet kontakten med virkeligheten, men når det skjedde. Var det da han utropte seg til «the world’s greatest», da han fikk en pikant sexskandale i fanget, da turneen med Jay-Z trynet eller da han filmatiserte utroskapssymfonien «Trapped in the Closet»?

Han har uansett forlatt denne planeten for lengst, men selv om bedriftene hans er ujevne og forvirrende er mannen fortsatt underholdende – om enn i litt mindre doser enn disse 76 minuttene med dansbar griseprat.

Kelly kjenner ikke begrensningens kunst, men den største svakheten med Double Up, om vi ser bort fra de komisk-pinlige tekstene, er at han har gitt opp tanken om et helhetlig album. Isteden spyr han ut alt han har av hiphopinspirerte klubblåter og snuskete sexballader, for å kuppe damene, hitlistene, dansegulvet og ringetonemarkedet på en gang.

Opprinnelig publisert i Aftenposten Aften, Morgenbladet, Ny Tid og Bergens Tidende.

Advertisements

Én kommentar

  1. […] Songz selv lider av et betydelig R. Kelly-kompleks, men klarer likevel å holde på personligheten med et album fylt med tekster for ”the […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: