Tintin i alle kanaler

Mens vi gruer oss til Steven Spielberg og Peter Jacksons kommende Tintin-film i 2011, er Egmont i ferd med å gjenutgi alle de klassiske albumene i ny og påkostet praktutgave. Det er bare seks år siden forrige påkostede praktutgave, så stakkars deg om du bare mangler et par album i samlinga eller bare har lyst til å teste ut Tintin på tenåringen i familien.

Denne teksten skrev jeg i forbindelse med 75-årsjubileet i 2004, og den er fortsatt dessverre like aktuell. Bare bytt ut Tintin-boksen med 12-bindsverket Tintins samlede opplevelser (selv om vi slipper de nedkrympede sidene fra boksen).

I mengden av Tintin-relaterte utgivelser i anledning 75-årsdagen er det en gedigen mangel: De klassiske historiene er ikke tilgjengelig i albumformat på norsk, bare en overpriset boks.

10. januar 1929 dro en ung reporter til Sovjetunionen, og europeisk kulturhistorie ble aldri den samme. Belgieren Georges ”Hergé” Remi skapte Tintin for avisen Le XXe Siècle (det 20. århundret), og selv om Tintin i Sovjetunionen var en ujevn start på Tintins eventyr verden rundt, ble den unge journalisteventyreren raskt en global suksesshistorie og skoledanner for europeiske serieskapere.

Tintin-albumene har grovt regnet solgt fire millioner kopier i året, og er blitt oversatt til over 50 språk. Hergé var notorisk nøyaktig og grundig i sin strek og research, og der hans amerikanske bror i ånden, Carl Barks, tegnet og skrev en lang rekke eventyr med Disneys ender, fullførte Hergé bare 23 Tintin-album før sin død i 1983. Flere av albumene ble riktig nok tegnet og fortalt på ny, fordi Hergé ville perfeksjonere og oppdatere sine historier.

I dag er Tintin en egen kulturindustri på linje med Walt Disney, Bob Dylan og Elvis Presley. I anledning 75-årsjubileet har Egmont Serieforlaget gitt ut en luksuriøs boks med alle albumene, men det er en kulturskandale at forlaget ikke har kostet på seg å lansere albumene enkeltvis i tillegg. For nå har norske Tintin-fans med ufullstendige samlinger to valg: Kjøpe den kostbare boksen eller gå til danske eller engelske oversettelser.

Her er uansett en oversikt over det beste Tintin-stoffet som er tilgjengelig i dag.

Hergé
Tintin i Sovjetunionen
Egmont Serieforlaget 2004

Det aller første Tintin-eventyret, og det eneste av de tidlige svart/hvitt-seriene Hergé ikke ga ut i ny versjon. Årsaken er enkel, Tintin i Sovjetunionen er det klart dårligste i serien. Det er usammenhengende, sleivete tegnet og sterkt preget av 1920-tallets anti-sovjetiske propaganda i Europa. Men det er uansett på sin plass med en norsk oversettelse på grunn av albumets historiske betydning. La oss derfor håpe dette bare er starten på en nyutgivelse av alle albumene.

Hergé
Tintin 1929-2004
Egmont Serieforlaget 2004

En flott boks à åtte bøker på til sammen over 1500 sider med alle de 23 fullførte Tintin-albumene i kronologisk rekkefølge – for første gang på norsk. Opplaget er begrenset til 2000, fargene er oppgradert og det følger med korte kommentarer til hvert album. Riktig lekkert, men med en så stiv pris som 1700 kroner er man nødt til å stille noen spørsmål: Hvorfor har man valgt å krympe albumsidene til 15,5 x 22,5 cm? Hvorfor er ikke Tintin et l’Alph art med – i det minste på engelsk eller dansk? Og hvorfor gjør man ikke albumene tilgjengelig enkeltvis?

Hergé
Tintin og alfabetkunsten
Carlsen 2004

Hergés ufullendte svanesang er ikke oversatt til norsk, men finnes på dansk. Albumet kom aldri lenger enn skisser av de første 42 sidene, og Hergé fikk aldri skrevet ned hvordan historien slutter. I sitt testamente la han da også ned forbud mot at serien skulle fortsette. Denne boken samler Hergés skisser, samt et forklarende teksthefte på dansk.

Michael Farr
Tintin: The Complete Companion
John Murray 2002

Det ultimate referanseverket om Tintin og hans verden, ført i pennen av journalisten og Tintin-eksperten Michael Farr. Han går dypt og grundig til verks, og viser til Hergés inspirasjonskilder, referansefotografier og kilder, og setter seriene i en historisk sammenheng. Etter denne, leser du Tintin med helt nye øyne.

Boucquet/Fromental/Stanislas
The Adventures of Hergé, på engelsk i Drawn & Quarterly nr. 4
Drawn & Quarterly 2001

Innsiktsfull, grundig og overraskende biografi om Hergé – i tegneserieform. Forfatterne går grundig til verks, og tar for seg Hergés forhold til speiderbevegelsen, hans avisarbeid, hans kontroversielle valg om å fortsette å jobbe for avisen under naziokkupasjonen og problemene det førte til i fredstid. Stanislas forteller historien i en klassisk, ren Hergé-strek, slik at biografien nesten står frem som det 25. Tintin-albumet.

Benôit Peeters
Tintin og hans skaber
Carlsen 1989

Standardverket om Tintin og Hergé. Ingen biografi, men en illustrert gjennomgang og innføring i Hergés liv og livsverk.

Jean-Marc og Randy Lofficier
Pocket Essentials: Tintin
Pocket Essentials 2002

Lofficier-brødrene er blant USAs største eksperter på fransk-belgiske serier, og her følger de Tintin fra fødselen – krydret med analyser, historiske sammenhenger, sideblikk til seriekunsten generelt, trivia og sidesprang inn i tegnefilmene og mengden av spinoffprodukter.

Hergé og Stéphane Bernasconi
The Adventures of Tintin DVD
Egmont/Nordisk Film

Tintin er blitt tegnefilm flere ganger, både på 1940-, 50-, 60- og 70-tallet. Det beste forsøket regnes å være dette fra 1991 og utover – da franske Ellipse og kanadiske Nelvana begynte sitt samarbeid. Det er blitt 21 filmer, som nå er samlet på syv dvd-utgaver med både dansk, norsk, svensk og finsk tale.

Bonus 1: Anmeldelse av Tintin og alfabetkunsten.

Hergé
Tintin og alfabetkunsten
Egmont Serieforlaget 2004
4/6

Hergés siste Tintin-album ble aldri fullført, men denne skisseutgaven er et respektfullt farvel med Europas største tegneseriehelt.

Georges ”Hergé” Remi (1907-1983) var en av gigantene innen tegneseriekunsten, og hans eventyrlige Tintin-album har satt uslettelige inntrykk på flere generasjoner verden rundt siden den utrettelige journalisten dukket opp i 1929. I anledning Tintins 75-årsjubileum ble alle albumene tidligere i år gitt ut i en lekker boks, og her kommer prikken over i’en – den første norske utgaven av Hergés ufullendte symfoni: Tintin et l’Alph-art, som han jobbet med frem til sin død.

Det er i høyeste grad en uferdig historie, for Hergé hadde bare tegnet ferdige skisser til de tre første sidene i albumet. Han etterlot seg i tillegg grove layout- og historieskisser til de 39 påfølgende sidene, men rakk aldri å skrive ned slutten. Historien ender brått da Tintin føres ut av en bevæpnet skurk på fjerde rute av side 42 – for å bli drept og forvandlet til en statue.

”Gled dem, tenk på at liket Deres kommer på museum”, sier seriens skurk. I virkeligheten planla nok Hergé å redde sin helt i siste liten, men selv om fristelsen nok har vært stor har etterkommerne respektert Hergés ønske om å ikke la andre fullføre albumet – selv om hans mange assistenter utvilsomt kunne ha gjort en god jobb.

Tintin og alfabetkunsten gir et fint innblikk i skapelsesprosessen bak Hergés forseggjorte album, men er et dokument for den dedikerte leser som allerede har alle de andre albumene. Ønsker du et enda bedre innblikk i hvordan Hergé jobbet, anbefales den ypperlige Tintin: The Complete Companion av Michael Farr.

Bonus 2: Anmeldelse av The Adventures of Hergé.

Chris Oliveros (red.)
Drawn & Quarterly volume 4
Drawn & Quarterly 2001

Perle for Tintin-fans.
Den kanadiske tegneserieantologien Drawn & Quarterly fortsetter sitt liv som luksuriøs årlig ”coffee table”-bok, og i årets utgave er det en helt spesiell godbit til glede for Tintin-fans.

For stammen her er den 56 sider tykke The Adventures of Hergé – en særs grundig og gjennomført biografi om Tintins far; serieskaperen Georges ”Hergé” Rémi. Seriens tegner, Stanislas, bruker en kantete, elegant og fargesprakende strek i tradisjonen etter Hergés skoledannende ”rene linje” – og dette er nesten som å oppdage et ukjent Tintin-album.

Forfatterne Bocquet og Fromenthal kvier seg ikke for å gå inn i de mer kontroversielle sidene rundt Hergé, som hans forhold til kvinner og alkohol og anklagene fra venstresiden om at Tintins pappa var både reaksjonær og fascistisk. Den norske seriebiografien Jeg, Arne Næss står tilbake som en lettvekter sammenlignet med dette.

Bladet for øvrig presenterer flere nye spennende europeiske serienavn, men når den bruker mye plass på den amerikanske avisserien Gasolin Alley og gamle krigspropagandaplakater får helheten et preg av å være for spesielt interesserte. Men lekkert er det.