Kunstkritikk.no: Vil stimulere kunstdebatten

I kveld relanseres Kunstkritikk.no med ny design. Da passer det bra å legge ut min sak fra før åpningen i 2003, da redaktør  Jon-Ove Steihaug hadde følgende mål: Kunstkritikk.no vil dyrke frem nye kritikerstemmer, utfordre kritikkens format, skrivemåte og innhold og stimulere til økt debatt.

I rapporten Kritikkens rom – rom for kritikk konstaterte litteraturviter Cecilie Wright Lund at bare tre prosent av kritikkstoffet i avisene var viet billedkunst. Og mens både litteratur- og musikkritikk har hatt sine metadebatter i år, lander ofte diskusjoner om kunstkritikk grovt sagt på fire temaer: Odd Nerdrum, Høstutstillingen, figurativ versus abstrakt kunst og selve klassikeren – ”det er for lite kunstkritikk i avisene”.

Det er dette magre tilbudet nettstedet Kunstkritikk.no håper å kunne bøte på når nettsiden lanseres i slutten av august.

– I vid forstand er Kunstkritikk.no et prosjekt som handler om å stimulere og utvikle norsk kunstkritikk. Det er to hovedmomenter: Det ene går på å få mer kunstkritikk og utvikle nye kritikerstemmer. Det andre momentet går på å utvikle formatet og kunstkritikken som skrivemåte og innhold. Der håper vi å kunne benytte de nye mulighetene internett gir i forhold til trykte medier, for eksempel at du kan koble bilde/illustrasjon og tekst på en annen måte, at du kan benytte levende bilder og lyd og i større grad vise frem og presentere det vi skriver om. For eksempel kan vi filme og dokumentere en installasjon og koble det sammen med tekst, sier Jon-Ove Steihaug, nyansatt ansvarlig redaktør i Kunstkritikk.no.

Kunst i vakuum
Kunstkritikk.no er initiert av Kunstseksjonen i Norsk Kritikerlag og har fått treårig prosjektstøtte fra Norsk kulturråd. Steihaug driver Kunstkritikk.no sammen med prosjektleder Ketil Nergaard, også kunstskribent i Morgenbladet, og duoen vil knytte til seg en stab med mer eller mindre faste kritikere og bidragsytere. Nettstedet vil ikke satse på nyheter fra kunstfeltet, men håper i tillegg til kunstkritikk å bli et viktig forum for kunstfaglig debatt.

– Slik situasjonen er i dag lever mange kunstnere i et vakuum. De får støtte til sine prosjekter, men møtes av svært få tilbakemeldinger og faglig kritikk. Helt siden 1970-tallet er det blitt bygd opp et stort apparat til kunstproduksjon, men i den modellen har en tatt for gitt at det finnes aviser og en borgerlig offentlighet som tar i mot og diskuterer resultatene. Dette er ikke lenger en selvfølgelighet, og derfor er det stadig viktigere at den kritiske refleksjonen kommer inn i den kulturpolitiske debatten, mener Steihaug.

Strategien blir å gjøre nettstedet så bra i løpet av tre at det norske kunstmiljøet ser at det behøver et slikt forum i tillegg til avisene. Da håper Steihaug at Kunstkritikk.no kan finansieres videre etter spleiselagsmodellen.

Redaktøren forklarer videre at nettstedet i første omgang har som mål å etablere seg som et forum for de som allerede er sterkt interessert i billedkunst. Klarer en å stimulere til økt offentlig debatt innad i miljøet vil interessen fra andre medier følge etter.

– Vi må først stimulere en sterk kunstkritisk diskusjon blant det interesserte publikum, fagfolk og kunstnerne. Har vi ikke det, får vi heller ikke interessante debatter i allmenne medier. En intensjon med Kunstkritikk.no er å drive en type debatter og polemikk som kan fanges opp av bredere medier og da tenker jeg meg fire hovedkategorier: Redaksjonelle utspill og polemikk, anmeldelser, kommentarer og essays – tekster som er mer eksperimenterende. Men alt som skal stå på nettstedet bør ha en vilje i bunnen til å drive polemikk, argumentasjon og refleksjon, lover Steihaug.

Få stemmer
Han understreker at nettstedet ikke er ment som en kritikk av dagspressens kunstanmeldelser, men et supplement og alternativ som kan ta for seg mye av det som ikke får plass i andre medier. I starten satser Steihaug på oppdaterte sider hver eller annenhver uke. Lotte Sandberg, kunstkritiker i Aftenposten, ønsker nykomlingen hjertelig velkommen.

– Hovedproblemet med dagens kunstkritikk er at det er så få stemmer, og da er et tiltak med mål å øke bredden og rekrutteringen superfint. Jeg vet ikke hvorfor det er så vanskelig å få folk til å skrive om kunst, men i en dagsavis er det nesten umulig å få folk til å skrive raskt nok – folk sier gjerne de trenger tre uker. Jeg håper Kunstkritikk.no kan utvikle seg til et arnested der det kan utvikles skribenter som også kan skrive for dagspressen.

Som kunstkritiker i Aftenposten føler Sandberg at det vanskeligste er å rekke over alt og vise bredden i det nasjonale og internasjonale kunstfeltet. Også flere av de yngre kunstnerne kan ha vanskelig for å slippe til, tror Sandberg.

– Men der er jeg også litt uenig med meg selv, fordi jeg føler like ofte at det er flere av de etablerte og mer erfarne kunstnerne som faller gjennom.

Finkunstbåsen
Lars Elton, kunstanmelder i VG, ser de samme problemene.

– Bredde er et problem og yngre kunstnere er et annet. I VG har jeg én anmeldelse i uken, men jeg kunne ha skrevet fem eller seks. Det er jeg som prioriterer hva som omtales, men en anmeldelse i uken er langt fra nok til å dekke hele kunstfeltet.

”Kanskje burde kunstkritikeren komme seg ut av finkunst-båsen og også behandle den bredere visuelle kulturen”, sa Steihaug i et intervju med Billedkunst.no – og på sikt ønsker redaktøren at Kunstkritikk.no skal bevege seg langt utenfor vernissagevirkeligheten. På den foreløpige nettsiden står det at også visuell kultur i bredere forstand er et dekningsfelt; design, arkitektur, kunstfilm, reklame og populærkultur.

– Det er et viktig moment, for selv om vi skal etablere oss i kjernen av kunstfeltet skal vi ikke skrive om kunst som om det er en isolert sektor. Vi vil skrive om visuell kultur bredt sett, og ser en på hva kunstnere forholder seg til i dag er det en sterk utveksling mellom populærkulturen og kunstfeltet. Vi skal ha ståsted i kunstfeltet, men kan like godt skrive om film, reklame, design og mote.

Populærkulturen sett fra et billedkunstlig ståsted er også noe Aftenpostens Lotte Sandberg etterlyser.

– Det jeg savner mest i dag er kritikere som jobber med populærkultur, et område som har ligget som en brakkmark uten kompetente fagfolk. I utlandet er det en mye større interesse for å analysere populærkulturen innenfor design, film og mote for eksempel. Dagens populærkultur er ganske avansert, men det som skrives om den er ofte tilsvarende lite avansert, mener Sandberg.

Et annet spørsmål er hvorfor kunstkritikken er blitt så marginalisert i media. Steihaug har tidligere uttalt til Billedkunst.no at han tror avisene heller ønsker seg kjapp kommentarsynsing enn faglig begrunnet kritikk, og at litteraturen får dominere den kritiske debatten nærmest alene.

– Jeg tror kunstkritikken er kommet i mistillit fordi den er knyttet opp til en finkulturell og marginal beskjeftigelse – og kanskje ikke har klart å møte denne utfordringen offensivt. Jeg synes det er en gjennomgående skjevhet i dekningen og at en ikke har tatt inn over seg den visuelle kulturen. Den generelle dannelsen og kunnskapen om billedkunst ligger mye lavere enn det som er forventet på det litterære felt. Skal en diskutere meningen med livet, diskuterer en romaner.

Opprinnelig publisert i Morgenbladet i 2003.

Én kommentar

  1. […] innlegg Kunstkritikk.no: Vil stimulere kunstdebattenBestselgeren PondusIntervjuet av Rockheim.noElephant Man: The Energy GodOm megNorsk […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: