Klubbmusikkens geografi: Hyphy, Bmore og dubstep

Du skal legge deg seint om kvelden for å holde tritt med de stadige mutasjonene i klubbmusikken. Denne artikkelen om hyphy, Bmore og dubstep sto på trykk i 2006, og passer perfekt å puste liv i nå som Bay Area-hiphop igjen lyser sterkt på trendbarometeret.

Kjenner du til hyphy? Hva er Bmore? Dubstep? Klør du deg i hodet nå, er det på tide med en visitt til noen av de geografiske krusningene i klubbmusikken. Til San Francisco, Baltimore og London.

Vi begynner i Baltimore, selverklært «greatest city in America», som musikalsk ikke har hatt annet å skryte av enn et symfoniorkester og en mikroskopisk punkscene. I år har Baltimore endelig plassert seg på det musikalske verdenskartet, takket være en energisk miks av hiphop, house og drum’n’bass.

Sjangerens største stjerne er Spank Rock, som på albumet YoYoYoYoYo forener griserap à la 2 Live Crew med musikalsk eksperimentering Aphex Twin ville ha vært stolt av. På den ypperlige samleplata Bmore Gutter Music introduserer Spank Rock sjangeren slik: «There’s some issues in Baltimore that’s about to spread like the plague. We call it Bmore gutter music.»

Bmore oppsto tidlig på 1990-tallet som en fusjon av klubbmusikk fra Miami, Chicago og London: Miami Bass, Chicago-house og drum’n’bass. Sjangerens gjennombrudd kom i takt med at byens rappere fikk være mer med på moroa, og nå står stjerner som Gwen Stefani, Lily Allen og E-40 i kø for å lage Bmore-remikser.

Rapperen E-40 og DJ Shadow er begge fra Bay Area-området i og rundt San Francisco, og begge har nå hivd seg på områdets fremadstormende hyphyscene med stor glød. Shadows tredje album, The Outsider, er et ekte sjangerkaos, og det er hyphysporene som har skapt mest oppstuss – i både negativ og positiv forstand.

Hyphy er et nyord skapt av «hype» og «fly», og på linje med Atlantas crunk («crazy» + «drunk») er dette hiphop for dansegulvet og rånebilen – preget av selvopptatthet, metallisk og minimalistisk produksjon, tung slang, tyngre festing og de tyngste rytmene. For egen del er hyphy det morsomste på The Outsider, så får andre beskylde ham for sellout for egen regning.

Der Bmore og hyphy sniffer på berømmelse, groupies og store penger, er Londons dubstepscene flere hakk mer innadvendt. Sjangeren er en av mange barn av UK garage-scenen på 1990-tallet (tenk Craig David, Artful Dodger og MJ Cole), og kan igjen karakteriseres som reggae-fetteren til grime – den engelske hiphop-sjangeren der Dizzee Rascal er stjernen.

Der grime er knyttet til rappere, handler dubstep om produsenter som trekker linjene til Jamaica-pionerer som Lee «Scratch» Perry og King Tubby, og bruker reggaearven og mørke og dvelende melodier til å distansere seg fra likesinnede instrumentalsjangre som drum’n’bass, house og breakbeat. Dette er musikk som aldri vil ta Norge med storm, men som i høst drønner ut fra høyttalerne til klubbene, radiostasjonene og platebutikkene i London-bydeler som Soho, Brixton, Shoreditch og Croydon. Dagens klubbmusikk handler fortsatt mye om geografi.

Interessert? Sjekk disse

DJ Shadow
The Outsider
Island/Universal 2006
Keak Da Sneak, Turf Talk og E-40 viser hva «hyphy» er.

Diverse artister
Bmore Gutter Music
Milkcrate Records/VME 2006
Lyden av det unge og kåte Baltimore.

Diverse artister
Dubstep Allstars: Vol. 04
Tempa 2006
Bassen som drønner tyngst i London denne høsten.

Bonus 1: Anmeldelse av Spank Rocks debutalbum.

Spank Rock
YoYoYoYoYo
Big Dada/VME
5/6

Hvis roboter kunne strippe, ville Spank Rock vært musikkvalget.
På sitt beste høres nykommeren Spank Rock, alias Naeem Juwan fra Baltimore, ut som 2 Live Crew produsert av Aphex Twin. Og hvis ikke det høres pirrende ut, kan du like gjerne slutte å lese nå.

Debutalbumet hans er en av årets mest kreative og hyggelige hiphopoverraskelser, og enkelt forklart tar Spank Rock og hans medsammensvorne opp tråden etter artister som Missy Elliott, Antipop Consortium og Dizzee Rascal. Musikken trekker sterke veksler på sjangerkaoset i 1980-tallets hiphop og nyere fenomener som Miami Bass, bounce-musikk og skakk elektronika.

Heldigvis klarer Spank Rock å styre unna kunstnerpretensjonene som tok knekken på Antipop Consortium, for selv om musikken høres ut som den er ment for strippende roboter en gang i framtiden glemmer Spank Rock aldri at rappingen bør være frekk, grisete, morsom og selvdiggende. Derfor ender YoYoYoYoYo opp som en årets mest underholdende og funky hiphopplater, og en høyst velkommen motvekt til sørstatsdominansen.

Bonus 2: Anmeldelse av DJ Shadows The Outsider.

DJ Shadow
The Outsider
Island/Universal 2006
3/6

Et pretensiøst mageplask.
Det er ikke alltid lett å debutere med en sjangerskapende klassiker, og 1996s instrumentale hiphop-mesterverk Endtroducing… henger fortsatt som en albatross rundt halsen til Josh Davis, alias DJ Shadow. Han prøver hardt på å skape en ny klassiker, men The Outsider er dessverre et pretensiøst mageplask.

Mest moro blir det når han slenger seg på hyphybølgen, San Franciscos svar på crunk (og dannet av ordene ”hype” og ”fly”), med hjelp av rappere som The Federation, Keak Da Sneak og E-40. Dette utgjør bare én del av albumet, for som på Unkle-albumene til James Lavelle vil Shadow vise at han mestrer like mange musikksjangre som han har fingre.

I tillegg til heftig hyphy får vi tilbakelente låter i blues/soul/funk-land, en hissig punkrockinstrumental, en grei kopi av The Roots’ ”The Seed 2.0” og indierock à la Coldplay og Radiohead med hjelp fra Kasabian og Chris James. Det blir som en hjemmebrent mixtape fra en kar med svært sprikende musikksmak, og personligheten til DJ Shadow står i sterk fare for å forsvinne i kaoset.

Bonus 3: Anmeldelse av samleplata Hyphy Hitz.

Diverse artister
Hyphy Hitz
TVT/Bonnier Amigo 2006

Først kom crunk fra Atlanta, og nå er hyphy fra San Franciscos Bay Area siste skudd innen dum, deilig og dansevennlig hiphop. TVT Records tar opp tråden fra sine Crunk Hits-samlinger med dette fine nybegynnerkurset, der veteraner som E-40 og avdøde Mac Dre og ferskinger som Keak Da Sneak dominerer. Ikke minst ruver E-40, som har med flere låter fra plateselskapet Sick Wid It, deriblant sin egen fetter og sønn, Turf Talk og Droop-E.

Opprinnelig publisert i Ny Tid og Bergens Tidende.

Reklamer

18 kommentar

  1. […] Def Jux, Big Dada, Warp, Stones Throw, og liker du artister som MF Doom, Prefuse 73, Four Tet, DJ Shadow og cLOUDDEAD er dette essensielt. Miksene er foreløpig bare tilgjengelige på nett og i […]

  2. […] men nå er det neste generasjon som står for godlydene: Sønnene Droop-E og Issue og Cousin Fik. (Turf Talk er også en fetter verdt å merke […]

  3. […] ideen om å lage grime på norsk. Vågsbygd Handy samarbeidet med et fotballag engelske hiphop- og dubstepprodusenter, og på tampen av 2010 kom en av årets mest originale og beste norske […]

  4. […] deg med en hiphop-produsent i magen. Og befriende langt unna den eklektiske eksperimenteringen til DJ Shadow og Prefuse […]

  5. […] Den zimbabwiske gruppa Zimbabwe Legit ga ut en legendarisk selvtitulert tolvtommer i 1992. Plata ble trykket i noen hundre eksemplarer, men blir nå solgt for flere tusen kroner når den en sjelden gang dukker opp på nettauksjoner. Den er kanskje mest kjent for å inneholde den første remiksen som er blitt gitt ut av DJ Shadow. […]

  6. […] la deg skremme av Diplo-stempel og dubstep-inspirasjon, Transformers N The Hood av duoen FKi er lyden av det unge og fremadstormende […]

  7. […] DJ Shadow eller Moby kom i nærheten av gamle bragder på sine nye album. Da er det fint å ty til nykommere […]

  8. […] blir hakket for internt og abstrakt til å matche blinkskudd som DJ Shadows Endtroducing… og […]

  9. […] ben, for det er fortsatt lett å høre inspirasjonskildene hans tre fram (Aphex, Boards of Canada, DJ Shadowfprimal, kald Detroit-techno), men Empty the Bones of You er en fabelaktig variert samling med […]

  10. […] Dette intervjuet er fra vinteren 2011, rett før Skrillex og resten av brostep-gutta kuppet hele dubstepskiten. Dubstep anno 2006 her. […]

  11. […] havnet på plateselskapet til kompisen El-P, som har trommet sammen støttespillere som DJ Shadow, RJD2, Darryl Palumbo (Glassjaw) og Jello Biafra (Dead Kennedys), sistnevnte i en minneverdig rolle […]

  12. […] obskur belgisk new wave-disco. Se på DJ Premier, han snakker om Siouxie & The Banshees nå. Og DJ Shadow har også gått vekk fra funk- og soulkildene, sier […]

  13. […] Ja, de hang opp et bilde av meg på veggen sammen med hundrevis av andre «crate diggers» som DJ Shadow og DJ Premier. Men jeg er nok ikke så veldig kjent i New York, selv om jeg i det siste har fått […]

  14. […] av Quannum-kollektivet (Blackalicious, DJ Shadow, Lyrics Born og Lifesavas) vil utvilsomt finne mye å glede seg over på solodebuten til […]

  15. […] Tom Shimura alias Lyrics Born er et friskt alternativ til deg som synes dagens hiphop er blitt for opptatt av glamour, sex, vold, dop og hitlister. Mannen har representert San Francisco i ti år, ga ut banebrytende Latyrx: The Album med Lateef the Truthspeaker i 1997 og er en viktig del av Solesides/Quannum-kollektivet (Blackalicious, DJ Shadow). […]

  16. […] disse godplatene kom ut i 1996: DJ Shadows Endtroducing …, Ghostface Killahs Ironman, Jeru the Damajas Wrath of the Math og M.O.P.s […]

  17. […] Atlanta hadde «crunk», tunge rytmer, synthstøy og slagordaktige refrenger. Oaklands «hyphy» er tyngre på bassen, ja tyngre på alt, slang, beats, festing. E-40s «Tell Me Where to Go» […]

  18. […] moro blir det når han slenger seg på hyphybølgen, San Franciscos svar på crunk (og dannet av ordene ”hype” og ”fly”), med hjelp av rappere […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: