Samling for reggae

Reggae og dancehall er singlemusikk, og ofte best på samleplater. Ikke minst for alle dere som er ukjente med den enorme strømmen av musikk som kommer ut fra Jamaica. Så sjekk ut samleplater som Ragga Ragga Ragga!, Reggae Gold, The Biggest Ragga Dancehall Anthems og lignende. Her er noen av mine anmeldelser fra arkivet.

(Les også om 2009s beste reggaeartister her.)

Diverse artister
The Biggest Dancehall Anthems 1979-82: The Birth of Dancehall
Greensleeves/MNW 2002
6/6

Diverse artister
Dancehall 101 vol. 3 og 4
VP Records/MNW 2002
5/6

Mens dancehall fester grepet i Oslos uteliv kommer disse samleplatene som høyst velkomne historietimer. Samtidig som Bob Marley ble internasjonal superstjerne på 1970-tallet og de store plateselskapene kastet seg over «roots reggae» og «lovers rock» ble frøene til dagens moderne reggae sådd på Jamaica. «Dancehall» tok reggae tilbake til sine diskotekrøtter, var mer minimalistisk og rytmisk og kom rett fra grasrota.

Nye navn som Barrington Levy og Yellowman kom stormende, mens etablerte sangere som John Holt og Johnny Osbourne klarte å omstille seg – og alle sang og «toastet» over slående «riddims» fra en ny generasjon produsenter – med Henry «Junjo» Lawes i spissen.

Plateselskapet Greensleeves setter nå sammen en krønike over musikkformens historie, og starter med en dobbel-cd med 40 låter fra 1979-1982. Dette er fabelaktig musikkhistorie med låter som er like fulle av liv, glede, selvsikkerhet, humor og fantasi som da de kom ut. Samleren viser de klare slektsbåndene mellom 70-tallets roots og 80-tallets digitale reggae, og det er bare å håpe krøniken fortsetter på like grundig vis.

VP Records’ Dancehall 101-serie går ikke like grundig og kronologisk til verks, men musikken er det lite å utsette på. Her får vi nyere dancehall fra 1980- og 90-tallet, fra kjente navn som Shabba Ranks, Buju Banton, Dennis Brown, Mad Cobra, Capleton, Cutty Ranks og Ini Kamoze. Platene er sikre kjøp for både dancehallnoviser og viderekomne, med en miks-cd som trivelig bonus.

Diverse artister
Tougher Than Tough: The Story of Jamaican Music
Mango/Island/Universal 1993

En fantastisk gjennomgang av Jamaicas musikkhistorie fra 1958 til 1993; fra de første spede forsøkene på tampen av 50-tallet og gjennom alle reggaemutasjonene på veien: Ska, rock steady, roots reggae, lovers rock og dancehall. Så godt som alle de viktigste artistene, slagerne og stilartene er representert over fire cd-plater, selv om samleren er gjerrig på dub.

Diverse artister
From Dubplate to Download – The Best of Greensleeves Records
Greensleeves Records/Indie Distribution 2007
6/6

Verdens beste reggaeselskap fyller 30 år.
”Moderne reggaeartister har en lei tendens til enten å ende i pinlig dansebåtaktig popreggae eller vende seg innover i hasjrøykens dubkjellere”, skrev Dagens Næringsliv nylig. Holdningen er typisk for den jevne nordmanns reggaefordommer, fostret opp som vi er på Bob Marley, innrøykte gjøglerastaer og florlette sommerhits á la Shaggy og Inner Circle.

Motgiften mot kunnskapsløsheten er denne feiringen av Greensleeves Records. Det engelske plateselskapet har i 30 år gjort en uvurderlig innsats for Jamaicas største talenter, og her er bautaer som Wayne Smiths ”Under Me Sleng Teng”, Gregory Isaacs’ ”Rumours”, Bounty Killers ”Down in the Ghetto”, Beenie Mans ”Who Am I” og Sizzlas ”Black Woman & Child”. Ja, selv Shaggy bidrar med gjennombruddet ”Oh Carolina”,  men så er han faktisk den vestindiske artisten med flest listetopper gjennom tidene.

Bobby Konders
Mad Sick Head Nah Good Mix: Greensleeves Official Mix-Tape 1
Greensleeves Records/Tuba 2004
5/6

Grunnfag i dancehall på en drøy time.
Har du fattet interesse for dancehall på grunn av artister som Sean Paul eller Beenie Man? Forvirrer artistfloraen og begrep som «riddims» deg? Da er dette platen for deg.

Dancehall er øyeblikkets musikk, og virkelig gode album er mangelvare. Dette vet Bobby Konders i New York-baserte Massive B Soundsystem, og her koker han sammen utrolige 65 (!) ferske singler fra Jamaica til en heseblesende og forrykende miks.

Dette er popmusikk i tabloidformat, der låtene skjæres ned til knappe minuttet og krydres med effekter som sirener og laserpistoler. Samtidig fatter du «riddims»-fenomenet i dancehall, for når et heftig rytmespor dukker opp på Jamaica, gjør alle vokalistene sine versjoner.

Derfor rommer platen opp til ti forskjellige versjoner av 14 forskjellige «riddims» – som med navn som Mad Ants, Diwali, Good To Go og Egyptian er blitt nesten like kjente som artistene. Fullstendig uimotståelig, og er du det minste interessert i popmusikkens utvikling, er dette pensum. For dette er lyden av fremtiden.

Bobby Konders
Greensleeves Records Official Mix Tape 2: 90’s Hardcore Ragga Dancehall Mix
Greensleeves Records/Indie Distribution 2007
5/6

Da dj-veteranen Bobby Konders slapp den første offisielle mixtapen med artister fra det engelske reggaeselskapet Greensleeves var resultatet en forrykende innføring i moderne dancehall og ”riddims”-fenomenet – der han presset inn nesten 70 spor på én cd.

På denne etterlengtede oppfølgeren begraver Konders seg i arkivene, nærmere bestemt i låter fra 1993 til 1995 – da erkerivalene Bounty Killer og Beenie Man var kongene av Jamaica. De deltar på nesten halvparten av de 41 låtene her, og i tillegg til deres totale dominans blir man slått av hvor brutal og minimalistisk denne musikken var.

Der dagens dancehall er mer melodiøs, sterkere påvirket av r&b, pop og hiphop og produksjonen mer forseggjort, er musikken her redusert til skjelettaktige rytmespor krydret med sparsomme syntheffekter, mens vokalistene kjemper knallhardt for å overgå hverandre i teknikk, tempo og karisma. Det er fullstendig kompromissløst, og selv om begrepet ”hardcore” brukes innen de fleste musikkformer i dag føles det mest hjemme her.

Det utrolige er jo at denne musikken stammer fra årene like etter at de multinasjonale plateselskapene trodde de skulle selge artister som Shabba Ranks, Buju Banton og Terror Fabulous til  massene.

Diverse artister
The Biggest Ragga Dancehall Anthems 2002
Greensleeves Records/MNW 2002
6/6

Det er flere dancehallsamleplater der ute, men få oppsummerer året bedre enn denne. Med hele 40 spor fra artister som Capleton, Lexxus, T.O.K., Bounty Killer, Buju Banton, Shabba Ranks og selvsagt Elephant Man – som bidrar på hele 10 av 40 spor – finner du ikke bedre veiviser til hva som skjer på Jamaicas dansegulv i dag. Nå glimrer riktig nok stjerner som Beenie Man og Sean Paul med sitt fravær, men dette er bare en indikator på hvordan de større selskapene igjen satser på reggae, siden begge er snappet opp av Virgin og Warner. Selv savner jeg bidrag fra Ward 21, Innocent Kru og Baby Cham, men det blir bare flisespikkeri.

Diverse artister
Reggae Gold 2003
VP Records/MNW 2003
5

Én ting er sikkert med sommeren; VP Records setter sammen en flott samler med juveler fra dancehall og roots reggae. I fjor fikk vi Sean Pauls ”Gimme the Light”, og siden er mannen blitt sjangerens store isbryter – som Shabba Ranks for ti år siden. Her dukker han opp med ”Get Busy” og på remiksen av Busta Rhymes’ ”Make it Clap”.

Ellers kan innholdet deles i tre seksjoner; artister som snuser på r&b og hip hop (Sean Paul, Wayne Wonder, T.O.K. og Shaggy), minimalistisk dancehall (Elephant Man, Bounty Killer, Beenie Man) og ny-roots (Morgan Heritage, Beres Hammond).

Mens Sizzla forener alle leire med den uimotståelig vakre og bløthjertede ”Thank You Mamma”.  Reggae gjør seg best i singleform, mens artistenes album er for viderekomne. Er du reggae-fan har du nok hørt minst halvparten her allerede, men kjøper du to reggaeplater i året er det denne og Ragga Ragga Ragga! 2003 du trenger.

Diverse artister
Reggae Gold 2002
VP Records/MNW 2002
5/6

Reggae Gold byr på et bredt utvalg moderne reggae: Den sjarmerende dumskapen til «boybandet» T.O.K., røffe dancehallhardinger som Bounty Killer, Elephant Man og Baby Cham, sukkersøt «lovers rock» fra Beres Hammond og Warrior King og flammende rastafarianere som Capleton. Høydepunktene kommer fra uventet hold: Dancehall-veteranen Shabba Ranks er i storform på «Pretty Please» og Lady Saw viser at damene kan være aller tøffest i en heller mannsdominert reggaebransje med forrykende «Baddest Girl».

Alt faller neppe i smak hos alle, men som reggaeskattekart gjør Reggae Gold jobben. En miks-cd med de samme sangene er også med, slik at du kan innbille deg hvordan stemningen i en ekte dancehall på Jamaica er.

Diverse artister
Dub Sessions
Sessions/Goldhead 2003
5/6

Fremragende dubskattekart.
Dub døpes «den originale chillout-musikken» av retroselskapet Sessions, og denne doble cd-samleren med klassisk Jamaica-dub er en flott resept mot stress i sommervarmen. Reggaeprodusenten King Tubby regnes som musikkformens far etter at han på slutten av 60-tallet remikset reggaespor, fjernet det meste av vokalen og la på ekko og andre effekter.

Formelen ble raskt populær, dubversjoner ble fast mat på b-sider av singler og allerede i 1973 kom det første dubalbumet. Siden er sjangeren blitt en viktig inspirasjonskilde og hyppig misbrukt begrep; det er som regel best å holde seg langt unna grupper med ordet «dub» i bandnavnet.

Da er denne samleren en strålende korreksjon og oppreising – med bidrag fra de opprinnelige legendene: King Tubby, Lee Perry, Keith Hudson, Augustus Pablo og Prince Jammy for å nevne noen. Bare ur-drum’n’bass-sporet «Fugitive Dub» av The Skatalites og King Tubby fra 1975 er verdt prisen alene.

Diverse artister
Nice Up The Dance: Two Worlds Clash
Soul Jazz Records/Bonnier Amigo 2003
4/6

Diverse artister
Ragga Ragga Ragga! 2003
Greensleeves Records/MNW 2003
5/6

Soul Jazz slår inn åpne dører når retroselskapet skal dokumentere samspillet mellom hiphop og reggae. Tanken bak Nice Up The Dance er god, men innholdet lever ikke opp til intensjonene, fordi viktige spor enten mangler eller er brukt på andre samleplater. Når J-Live, China Africa, Kenny Dope og Singer Blue bidrar på bekostning av Wayne Smith, KRS-One, Shabba Ranks, Mad Lion og Bounty Killer får samlingen et tilfeldig preg. Men med klassikere som «Who Say Me Done» av Cutty Ranks og «Ring The Alarm» av Tenor Saw blir det aldri dårlig.

Den årlige Ragga Ragga Ragga!-samleren er langt bedre, der den viser fram hva som skjer – og vil skje – på Jamaicas dansegulv akkurat nå. Et bedre «snapshot» av de heteste rytmene, produsentene og vokalistene i moderne dancehall finnes ikke, blant mange høydepunkt er en oppdatert krysning av Barrington Levy/Beenie Mans «Under Mi Sensi» med Dillingers «Cocaine In My Brain», Bounty Killers «Raging Storm» og «Mr. Lover» av Elephant Man.

Diverse artister
Hustle! Reggae Disco
Soul Jazz Records/Bonnier Amigo 2002
3/6

Falne helter er aldri noe vakkert syn, heller ikke når helten er et plateselskap. Gjennom 1990-tallet bygde engelske Soul Jazz Records seg opp til et av verdens beste retroplateselskap, med ypperlige arkeologiske utgravinger av fabelaktig reggae, funk, disco og annen svart musikk – med svært lærerike cd-hefter som bonus. Men nå er endetiden nær, det tyder i alle fall denne halvhjertede samleren på.

Signalene har vært synlige en stund: %-samlingene med reggae er blitt svakere, konseptene underligere og tekstheftene tynnere. Og Hustle! Reggae Disco må være den svakeste Soul Jazz-samleren noensinne.

Det betyr ikke at den er dårlig, ikke når vi får godbiter som engelske Blood Sisters’ åtte minutter lange versjon av Anita Wards «Ring My Bell» – spekket med deilige rytmer og dubeffekter. Men tiden da engelske og jamaicanske artister lagde reggae for discoklubbene kan knapt kalles viktig i musikkhistorien, og er mest som kuriosa å regne.

Dersom du ikke føler et voldsomt behov for florlette reggaediscoversjoner av «Rappers’ Delight», «Upside Down», «I’m Every Woman» og «Don’t Stop Till You Get Enough» er dette vanskelig å anbefale. Og cd-heftet er en ren skandale – til sammen fire setninger. Dette holder ikke!

Diverse artister
Reggae Hits 2001
Jamdown Records/VME 2001
4/6

Diverse artister
Dancehall Hits 2001
Jamdown Records/VME 2001
5/6

30 smakebiter fra verdens mest effektive musikknasjon.
Jamaica har bare 2,5 millioner innbyggere, men strømmen av hitsingler er nærmest uoverkommelig. Da er samleplatene fra selskaper som VP, Greensleeves og Jamdown gull verdt.

Sistnevnte gjemmer sine skatter bak glorete og smakløse omslag, men innholdet gir et utmerket grunnkurs i øyas musikalske dagsorden. Dancehall Hits byr på tøffinger som Lexxus, Elephant Man og Ward 21, i grenselandet mellom digital reggae og hiphop, uten at samlingen føles essensiell.

Denne gangen stikker de mer reggaetro rastafarianerne av med gullmedaljen. Uvante ører vil stusse over at flere synger over det samme kompet, men når innholdet spenner fra sukkersøte sangere som Glen Washington til militante rastaer som Capleton, er det liten grunn til å klage.

Diverse artister
Red Star Sounds Presents Def Jamaica
Def Jam/Universal 2003
4/6

Ujevn, men underholdende hiphop/dancehall-fusjon.
Dancehall fra Jamaica er større enn noensinne, og gallionsfiguren Sean Paul har klart å dra med seg hele musikkformen i større grad enn Shabba Ranks, Chaka Demus & Pliers og Shaggy tidligere. Nå forenes dancehallstjernene med amerikanske rappere som Redman, Jay-Z, Cam’ron og DMX i den tredje utgivelsen i «Red Star Sounds»-serien – som tidligere har presentert ny soul og hiphop.

Moderne dancehall er ikke langt unna hiphop i utgangspunktet, og artister som Sean Paul, Beenie Man, Foxy Brown og The Neptunes krysser stadig grensene. Def Jamaica får et noe påtvunget og ujevnt helhetsinntrykk – som ved tidligere genrespleising som filmmusikken til Judgment Night (hiphop/metal) og Spawn (techno/metal) – men reddes av flere flotte enkeltlåter.

Bare hør «Murda» med Scarface og T.O.K, «Girl Callin’» med Ghostface Killah og Elephant Man eller CNN, Lexxus og Wayne Wonders «Anything Goes».

Diverse artister
Mento Madness: Motta’s Jamaican Mento 1951-56
V2/Bonnier Amigo 2004
4/6

Før reggae var mento konge av Jamaica.
Få er kanskje klar over at Jamaica hadde en platehistorie før artister som Derrick Morgan og Laurel Aitken begynte å gi ut sin ur-reggae på tampen av 1950-tallet. Derfor kommer denne platen satt sammen av reggaeeksperten Steve Barrow som en hyggelig overraskelse.

Mento var den jamaicanske fetteren til calypso, enkel folknspirert dansemusikk som ble voldsomt populær i Kingstons barer og nattklubber på 50-tallet. Platen gir oss låter fra studioet til Stanley Motta, og linjene frem til i dag er tydelige på åpningen «Mandeville Rd.» – som dancehall-kvartetten T.O.K. baserte fjorårets «Galang Gal» på.

Men du bør være godt over gjennomsnittet interessert i reggae eller karibisk musikk, for den uskyldige musikken her er klart et produkt av sin tid – og er i hovedsak mest av historisk interesse.

Diverse artister
Joe Gibbs Productions
Soul Jazz/Bonnier Amigo 2003

Produsentduoen Joe Gibbs og Errol Thompson fra Jamaica var en viktig inspirasjonskilde for punkband som The Clash og Sex Pistols på grunn av sine eksentriske lydeffekter og rytmiske driv. Denne samleren byr på høydepunkter innen roots reggae, dub, toasting og tidlig dancehall.

Diverse artister
Reggae Love Songs – 50 Jamaican Lovers Classics!
Trojan/VME 2003

50 romantiske blinkskudd fra reggaehistoriens rike historie, som uten tvil er den beste platen som for tiden tv-annonseres. Ta med Trojan-samleren Young Gifted and Black fra i fjor, og du har klassisk reggae til å vare sommeren ut.

Diverse artister
The Biggest Ragga Dancehall Anthems 2006
Greensleeves/Indie Distribution 2006

Du skal ha stinn lommebok og gode kontakter for å holde følge med dancehall fra Jamaica, men for oss sinker er de årlige oppsummeringene til VP Records og Greensleeves verdt sin vekt i gull. Her er 40 hits, fra sultne jyplinger som Busy Signal og Mavado, etablerte stjerner som Sizzla, Beenie Man og Bounty Killer og oldinger som Ninjaman og Yellowman. 40 låter blir nok i strengeste laget for de fleste, men bedre veiviser skal du lete lenger etter.

Anmeldelsene har opprinnelig stått på trykk i Dagsavisen, Aftenposten, Morgenbladet, Ny Tid og Bergens Tidende.