1995: Da drum’n’bass het jungle

Midt på 1990-tallet dukket begrepet jungle opp i den norske musikkjungelen. Jeg intervjuet dj-ene Little Simon D og Harold Lloyd om sjangeren, som kort etter ble til drum’n’bass, for Klassekampen i 1995.

[Edit: Little Simon D døde 24. desember 2014. Hvil i fred. Hør et 1993-sett med ham på linken under.]

– Mange assosierer jungle umiddelbart med jungelen, forteller den engelske dj-en Simon Davison, alias Little Simon D, som er en av de første som spilte jungle i Norge.

Sist lørdag var han dj på det første rene junglearrangementet i Norge, Jungle Massive, på Sentrum Scene i Oslo.

– Navnet jungle kommer av betongjungelen, den urbane jungelen hvor musikken oppsto. Det stammer hovedsaklig fra gettoene i Øst-London, sier Davison, som bodde i Øst-London da jungle dukket opp mot slutten av 1991.

Trommer og bass
Jungle har sine røtter i techno og house, som i England raskt utviklet seg i flere forskjellige retninger på slutten av 1980-tallet. En del av musikken tok i bruk såkalte breakbeats, som blir mye brukt i hiphop. Breakbeats er små trommepartier hentet fra gammel soul og funk.

Jungle utviklet seg da ta dj-er begynte å spille technoplater raskere enn de var tiltenkt. Vi lar den norske dj-en Håvard Alshus, alias Harold Lloyd, forklare nærmere:

– Jungle består av hiphoprytmer spilt i tilnærmet dobbel hastighet, det vil si 150-160 bpm (beats per minute), mens bassen går i 80 bpm. Over disse grunnrytmene strøs det en rekke effekter, som man henter fra filmer, reggae, soul, jazz og så videre.

– Du kan selv velge om du vil danse til trommene eller bassen, i jungle kan du bestemme tempoet selv på dansegulvet, mener Alshus.

Hardt og raskt
I begynnelsen var det om å gjøre å spille jungle som var raskest og hardest, og Simon Davison synes selv det ikke var så heldig for jungle.

– Dj-ene spilte platene fortere, platene ble spilt inn i høyere tempoe, og dj-ene økte tempoet igjen. Det var en ganske rotete og hektisk periode, men etter hvert roet det hele seg ned, og deler av junglemusikken ble mer melodisk og avslappet, forteller Davison.

– Man har tre hovedtyper innen jungler. Du har den harde reggaeorienterte varianten, hvor man bruker vokal og lyder fra dancehall som effekter. Så har du noe som kalles hardstep, eller intelligent jungle om du vil. Dette er en mer sofistikert og velprodusert utgave av jungle, mer melodisk og rolig. Og til sist har du drum’n’bass, som er kun det: bass og trommer.

Egen livsstil
– I Norge har vi hatt jungleavdelinger på mange arrangementer, og mange taklet ikke den energiske musikken en hel kveld. Mange prøver å danse som gale etter trommerytmene, men den viktigste delen er bassen, den bærer musikken, mener Davison.

– I London spilles den harde junglemusikken i to-tre-tida på natta, mens det går over til roligere jungle seinere på natt. I Oslo finnes ikke den ekte junglefølelsen ennå, folk fester til de ramler sammen i halv fire-tida. Foreløpig er dette bare den nyeste ekstreme dansemusikken for folk flest.

– I England er jungle mye mer enn den nyeste trenden, det er en livsstil. I Øst-London kryr det av piratradiostasjoner. Når helga kommer, er FM-båndet proppfullt av illegale radiostasjoner som kun spiller jungler. Politiet er hele tida på jakt etter disse, og stenger dem. Scotland Yard har egne radarsystem for å oppspore stasjonene. En radiostasjon holdt til i toppen av en boligblokk, inngangsdøra var sementert igjen, og det var piggtråd på balkongen. Dj-ene må klatre inn i studioet fra toppen av bygningen, alt for å holde stasjonen i gang.

– I dag finnes jungleklubber i London, som mest av alt minner om gammeldagse jazz- eller bluesklubber. Folk tar en brandy og slapper av, mens de hører på musikken. Jungle er ikke bare dansemusikk, fastslår Davison.

I stadig utvikling
Davison tror jungle vil fortsette å utvikle seg.

– Etter hvert som maskinene og menneskene bak utvikler seg, så utvikler musikken seg videre. I utgangspunktet var all jungle maskinskapt, men nå trekker man inn musikere og vokalister. Inspirasjon henter fra reggae, techno, hiphop, funk og i det siste fra jazz og soul.

– Jeg tror det er mye flere muligheter for jungle enn andre danceorienterte musikkformer, avslutter Davison.

Jungle har først og fremst blitt gitt ut på vanskelig tilgjengelige tolvtommere, men i det siste har det vært en eksplosjon på samleplatemarkedet, og for den jevne platekjøper har dette vært veien å gå. De fleste samleplatene som er blitt utgitt i Norge har konsentrert seg om den hardere utgaven av jungle, noe som ikke alltid er like ideelt for stuebruk.

I 1995 har jungleartistene også dukket opp med egne album. En av veteranene innen jungler er A Guy Called Gerald fra Manchester, og hans Black Secret Technology er blant de første albumene innen sjangeren. Videre kan D*Notes Criminal Justice og ferske plater fra 4Hero og Omni Trio finnes i norske platebutikker.

Det alle i junglemiljøet venter på nå er den to timer lange debutplata til junglesuperstjernen Goldie, som er like rundt hjørnet. I Norge har gruppa Decoy gitt ut en single, Suzanna, innen sjangeren. Simon Davison skal være med å produsere deres debutplate [2010-kommentar: Det ble aldri noe mer, og må ikke forveksles med jazzalbumet Decoy, slik Rockipedia gjør].