Rasismeanklagene mot Tintin i Kongo har boblet til overflaten igjen, og VG gjorde i dag et raskt intervju med meg om saken. Jeg mener i hovedsak at et forbud er tullete, og at vi ikke kan sensurere litteraturhistorien. Men serien bør nok helst utstyres med en redaksjonell kommentar av noe slag. Det skal bli spennende å se hva Egmont gjør når albumet snart kommer i ny norsk utgave.
Men la det ikke være noen tvil: Tintin i Kongo er rasistisk, sett med dagens øyne. Ekstra ille blir det jo når vi i dag vet hvor grusomt Belgia behandlet innbyggerne i sin daværende koloni.
– Den har det klassiske europeiske rasistiske blikket på dumme buskmenn. Alle afrikanerne er tegnet like med store lepper og er ganske dumme, sier jeg til VG.
Men det er lett å glemme at de to utgavene av Tintin i Kongo ble laget i henholdsvis 1930 og 1946. Og det er ganske mye film, tegneserier, tegnefilm, litteratur, musikk og barnebøker fra den tiden som i dag framstår som rasistisk. Det spesielle med Tintin er at den står igjen som en av de store bautaene i europeiske tegneserier, mens mye lignende stoff fra samme tid har havna i glemmeboka.
– Da må man også stryke store deler av litteraturhistorien og tegneseriehistorien. Veldig mye litteratur fra 1800 og 1900-tallet vil havne i den samme klemma, så det blir et prinsipielt spørsmål hvordan man skal stille seg til historien, sier jeg til VG, og trekker bånd til Disney.
– Det finnes serier med Mikke Mus i Afrika som er ganske drøye, og «Tre små griser»-tegnefilmen som vant Oscar har [én jødekarikatur] som ikke ville sluppet gjennom i dag. De finnes fortsatt tilgjengelig, men blir utstyrt med [forklaringer], noe man kanskje også kunne gjort med Tintin i Kongo.
Les ellers hva jeg selv skriver om Tintin her. 1946-utgaven av Tintin i Kongo ble for øvrig utgitt på norsk så sent som i 2004. Les for øvrig mer om hvordan Disney har taklet de mer rasistiske Mikke Mus-seriene her. Er slik selvsensur bedre?
Øyvind Holen 
10 svar på “Bør Tintin forbys?”
[…] This post was mentioned on Twitter by Øyvind Holen, Iselin Røsjø Evensen. Iselin Røsjø Evensen said: RT @oyvindholen: [blogg] Bør Tintin forbys på grunn av rasisme? VG spør, og jeg forsøker å svare: http://bit.ly/dwKQry […]
[…] Jeg er enig at Tintin i Kongo i dag virker rasistisk, men jeg vil ikke forby det allikevel. For det første er dette en serie fra 1930 og på den tiden var samfunnet annerledes og man hadde et annet syn på Afrikanere da. Heldigvis har dette synes endret seg hos de fleste, men ikke hos alle desverre. Men skal vi dermed endre historien av den grunn? Jeg synes det er bra at folk kan lese Tintin i Kongo og ha det hyggelig med tegneserien, for jeg har også såpass stor tro på mennesker at de klarer å forstå at dette er en tegneserie fra 1930 og at ethvert oppegående menneske forstår at Afrikanere ikk er noen rare buskmenn med store lepper som tegneserieekspert? Øyvind Holen beskriver det. Holen har selv skrevet om saken i en meget god bloggpost. […]
I stedet for å forby, burde vi bruke slike ting som dette til å lære noe om vår nære historie.
Tenk på alle overvektige, mindre attraktive, funksjonshemmede, folk med anoreksi, personsforstyrrelser etc etc er vel ikke bedre om de blir trakasert? mennesker de også.
Dette tintin-albumet er selvsagt rasistisk og fordomsfullt fordi det ikke på noe vis er basert på personlige erfaringer eller opplevelser. Herge, forfatteren, er berømt for å bare ha vært utenfor Belgia 2 ganger på tross av at han har skrevet om verdensfareren som har vært i alle verdens hjørner. Det betyr at alle hans fortellinger er basert på hva folk som hadde vært der nede sine inntrykk var.
Når man ser på historien til Belgia i Kongo er det lett å se at de som var dere nede ikke hadde spesielt høye tanker om de lokale, og når disse fordommene er det eneste man har å gå på når man skal beskrive ett land er det jo ikke akkurat ett objektivt inntrykk man sitter igjen med.
Herge sa alltid i ettertid at han angret på «Tintin i Kongo», men jeg synes ikke at det skal sensureres på noe vis. Man må ta det for det det er: en fordomsfull fortelling skrevet i en tid da folk var mindre opplyste enn nå. Faktisk synes jeg det er så overdrevent fordomsfult at første gang jeg leste det lo jeg godt fordi jeg trodde det var satirisk. Det er bare når folk som nevnte kongoleser begynner å tolke det som gjeldende synspunkt nå at andre begynner å se det samme.
Veldig bra sagt. Har du lest begge versjonene av Tintin i Kongo? TIntin i Amerika har jo også noen litt vel gammeldagse skildringer av indianere.
Da jeg kjøpte Tintin i Kongo på Engels fra Amazon i fjor, kom den nettopp med et slikt forklarende forord som du nevner. Forordet var annonsert med et gult bånd rundt omslaget, som virket litt som en advarsel eller disclaimer.
jeg er enig, det er viktig å lese tintin i kongo som en tekst skrevet i den aktuelle perioden, ikke som gjeldene mening. vi kan ikke skyve under en stol at det var slik det var i vår nære forttid. det er veldig enkelt å glemme at dette ikke er så lenge siden.
en advasel fra redaktør eller en diclaimer er vel på sin plass, men å kunne gi ut matriale som dette, blir å si «slik tenkte vi før, men nå er vi – forhåpentlig – kommet lenger»
[…] Dette forsvaret av Mikke Mus ble skrevet for Dagsavisen i 2002. Det er fortsatt gyldig, selv om Egmont har gitt Floyd Gottfredson-seriene langt bedre plass i både Donald-bladet og flere bokutgivelser de siste årene. Saken fungerer også fint som en oppfølger til debatten om rasisme i Tintin. […]
[…] Vi ser på kontroversene rundt Downs Duck av Ronny Haugeland, Rockys jødestripe og Tintin i Kongo. […]