Christopher Nielsens taperkrøniker

No Comprendo Press spessial, dag 10: Skal man kåre hovedverket på No Comprendo Press er det tett løp mellom to utgivelser, begge av Christopher Nielsen. Homo Norvegicus eller Jazzbasillen, hvem er din favoritt?


(Les mer om Christopher Nielsen her, her, her og her.)

Christopher Nielsen
Homo Norvegicus
No Comprendo Press 2000
6/6

Beksvart humor og menneskelig innsikt.
Christopher Nielsens figurer er ikke spesielt bortskjemte, svært få av Nielsens historier ender lykkelig. Homo Norvegicus samler seriene med Christopher Nielsens mest populære figurer; Narverne, de to trøtte typene Odd og Geir, rockebandet Gutta fra Calcutta og trønderkjempen Hold Brillan.

Alle er tapere, men Nielsen skildrer sine figurer med kjærlighet, innsikt og beksvart humor. Helt siden Odd og Geir dukket opp i Gateavisa i 1981 har Nielsen utvidet sitt univers, for alle disse typene hører til i samme verden. På samme måte som amerikanske Jaime og Gilbert Hernandez har skildret henholdsvis latinsk ungdom i Los Angeles og småbyliv i Latin-Amerika gjennom fragmentariske episoder i Love and Rockets, har Christopher Nielsen skapt en krønike over drabantbyens tapere.

Homo Norvegicus starter med ”Narverne”, ungdommen som flokket seg rundt Narvesen-kioskene ved t-banestasjonene i Oslos drabantbyer. Her møter vi Odd og Geir, Ronny, Virus, Klepto, Perry og Flode med det store hodet. For Nielsens univers er en manneverden; jentene er i hovedsak fraværende, eller noe som skal klemmes og klines med.

I narverseriene er Odd og Geir blant de aller tøffeste gutta, og kanskje det er derfor historiene om mobbeofrene Virus og Klepto fascinerer mest. ”Sagaen om Klepto” er en av Nielsens aller sterkeste serier; der han usminka og direkte beskriver to unggutters daglige helvet. Moralske pekefingre og sentimentalitet finnes ikke i Nielsens ordbok, men historien gjør dypt inntrykk. En forfatter som Jonny Halberg får for tiden ros for sin skitne realisme, men Nielsens serier er hakket mer møkkete og brutale.

I ”To trøtte typer” møter vi igjen narverne Odd og Geir, nå blandingsmisbrukere og småkriminelle. Nielsen overbeviser med besk humor, briljant dialog og en stor fantasi – men ade som må lide er Odd og Geir. Det går sjelden bra, det nærmeste Geir kommer lykken er da han forelsker seg i Thailand – men det ender med ”to og et halvt i buret og en skikkelig seig gonoré”, for å bruke Odds ord. Jeg håper tv-suksessen til ”To trøtte typer” kan få Nielsen til å satse på et lengre skjebnedrama med Odd og Geir –jeg har fortsatt en følelse av at det verste fortsatt er i vente for de to.

Gutta fra Calcutta-stripene er mer endimensjonal humor – men morsomt – mens Hold Brillan har utvikla seg fra en enkel vits i en Gutta-serie til å bli en stadig mer kompleks og interessant person. Kanskje han til slutt møter Odd og Geir i Oslo – det kunne blitt noe det!

Homo Norvegicus er ikke helt perfekt. For det første savner jeg en av de lengste og beste historiene; den 28 sider lange ”To trøtte typer drømmer om en hvit jul” (fra Julespessial!, 1997). For det andre har Thomas Hylland Eriksen skrevet et svært lite inspirert forord. Dette gjør Homo Norvegicus til en nesten perfekt samling.

Christopher Nielsen
Jazzbasillen
SEMIC/Nordisk Forlag 1990, ny utgave No Comprendo Press 1999
6/6

Det var i de dager bebop kom til Norge. Det var da jazzerne jammet på Pingvin, mens sløypreiket gikk. Kort sagt: Det slurte i skorpa!

Jazzbasillen er Christopher Nielsen mesterlige tegneserie fra jazzmiljøet i Oslo 1951, og muligens hans ypperste verk. Den ble utgitt første gang i 1990, og finnes nå i ny utgave fra No Comprendo Press. Nielsen hadde gjort grundig forarbeid, og tegnet et svært troverdig portrett av den unge saksofonisten Christian Block. Da en plaget nabo gir lettpåvirkelige Christian en innføring i skikkelig bebop, er ikke Christian lenger fornøyd med å være den beste saksofonisten i Vålerenga skoles musikkorps. Han blir bitt av jazzbasillen!

Men en sommer med ivrig øving forvandler ikke Christian til noen Dexter Gordon, og da han leser en artikkel om Billie Holidays og Charlie Parkers heroinmisbruk slår det ham: «Skal du spille som de store, må du leve som de store.» Christian klarer i alle fall å innbille seg selv at han er en briljant jazzmusiker, men når han leier Colosseum for å arrangere en konsert med Zach Milton Quartet og seg selv skal det vise seg at Christian har bitt over mer enn selv han kan svelge.

I Jazzbasillen klaffer det meste for Nielsen. Miljø- og personbeskrivelsene er utsøkte, historien sitter som en solo av John Coltrane, dialogen er framifrå og forviklingene kommer tettere enn maskene i et fiskegarn. Godt over halvveis utvikler den balanserte beskrivelsen av Jazz-Oslo seg til en sprellevill crazykomedie med fire svarte jazzmusikere på halsbrekkende flukt i bygde-Norge.

Flere lesere syntes nok Nielsen gikk vel over støvleskaftene mot slutten, sammenlignet med den realistiske innledningen. Men de glemmer at sluttscenene også er noe av det villeste og morsomste Nielsen har skrevet. Jazzbasillen er en sann svir.

Bonus 1: Bergens Tidende-anmeldelse av Uflaks.

Christopher Nielsen
Uflaks
No Comprendo Press 2005
5/6

Christopher Nielsen på sitt mørkeste, morsomste og mest grusomme.

”Jeg trur at du bare har mye flaks utpossjonert her i livet,” sier Geir, den ene av Christopher Nielsens to trøtte typer, i tittelhistorien i Nielsens første samling med nye tegneserier siden 2001 – Brage-nominerte Uflaks. Og i denne historien opplever både Odd og Geir at deres flakskvote i livet er i ferd med å bli brukt opp.

Odd og Geir dukket opp for første gang i Gateavisa i 1982, da som ganske standard hasjhumor inspirert av amerikanske The Freak Brothers. Siden har Nielsen utvidet universet i form av både tegneserier, tv-serie og den kommende animerte langfilmen Slipp Jimmy fri, med Odd og Geir i viktige roller.

Vi følger duoen gjennom oppveksten i Oslos drabantbyer og videre til det kriminelle rusmisbrukerlivet i Oslo sentrum, helt fra 1970-tallet og fram til i dag. Samlet sett utgjør dette en unik oppvektsskildring innenfor en tid og befolkningsgruppe som har vært sørgelig neglisjert i den norske skjønnlitteraturen. Nielsens samlede To trøtte typer-saga er et verk som gjør at han nå bør nevnes i samme åndedrag som våre aller beste forfattere.

Nielsen har dukket dypt ned i rusmisbruk, kriminalitet og fornedrelse tidligere, men Uflaks er mer brutal, mørkere og nådeløs enn noe han har satt ned på papiret tidligere. Kronologisk utspiller historien seg etter Slipp Jimmy fri-filmen: Odd er tungt på kjøret, mens Geir sitter fengslet for uaktsomt drap. Både kropp og ånd er med andre ord i fritt forfall, og det hele er skremmende realistisk skildret.

Selv om Nielsen graver seg dypt ned i menneskelig ulykke, klarer han å holde på sin særegne barske humor, menneskelige varme og kjærlige omtenksomhet for sine figurer. Både vi lesere og serieskaperen selv er blitt glade i Odd og Geir, så det er ikke lett for noen av oss å følge dem gjennom akkurat denne serien.

Hadde Uflaks fylt boken alene, ville dette ha vært en umiddelbar klassiker, men de tre andre seriene blekner en smule i sammenligning. ”To trøtte typer drømmer om en hvit jul” er solid årgangs-Nielsen (den er fra 1997), mens nye ”Hold Brillan og våre nye landsmenn” og ”Narver-love” er mer standard-Nielsen. Underholdende, ja visst, men bare som oppvarming å regne foran uhyggelige Uflaks.

Bonus 2: Bild&Bubbla-anmeldelse av To trøtte typer tv-spessial.

Christopher Nielsen
To trøtte typer tv-spessial
No Comprendo Press 2001
3/5

Odd og Geir, de to småkriminelle blandingsmisbrukerne fra Oslos drabantbyer, startet sin karriere med å fyre en tjall på en benk i Gateavisa i 1981. 20 år senere står duoen igjen som serieskaper Christopher Nielsens viktigste figurer, og for tiden arbeider han med den animerte langfilmen Slipp Jimmy fri – med planlagt premiere i 2003.

Dette er en boksamling av Nielsens manus til tv-serien To trøtte typer TV-spessial, og i første omgang skrek det opportunisme lang vei. For hva i alle dager skal en med et manus av en serie du også kan kjøpe komplett på dvd? Men boken er overraskende god underholdning og setter Nielsens dialogkunst i fokus – uforstyrret av den stillestående animasjonen og overdrevne østkantslangen jeg synes preget tv-serien.

Når det er sagt, er det nok best å satse på dvd-en. Denne blir mest for den aller hardeste fansen.

Bonus 3: Osloposten-intervju fra 1999.

Christopher Nielsen trosser stripeboomen i norske tegneserier, og starter gjenutgivelse av sine beste serier i gildt albumformat.

Mens de etablerte serieforlagene ser lyset med korte og poengerte avisstriper, går miniforlaget No Comprendo Press og serieskaper Christopher Nielsen motsatt vei. En nyutgivelse av albumklassikeren Jazzbasillen er allerede ute, og i løpet av året planlegges en samling av Nielsens To trøtte typer-serie.

– Etter den ser jeg for meg en samling av flere småserier, men jeg vil ikke samle alt. Avisseriene om rockejournalisten Kenneth Carson er blant de seriene jeg er misfornøyd med og ikke ønsker å samle, forteller Nielsen.

Rekord
Og ikke nok med det: Nielsen jobber fortsatt med sitt forsøk på å komme inn i Guinness rekordbok.

Microkosmos heter det jeg tror blir verdens lengste tegneserie, hvor hele serien utgis komplett i én utgave. 250 sider er ferdigtegnet- og tusjet, jeg har grovtegnet 435 sider og regner med den vil ende på rundt 600 sider.

Microkosmos er en framtidsvisjon hvor lilleputtstaten Monaco satser tungt mot verdensherredømme, med Christian Block fra Jazzbasillen i hovedrollen.

– Christian er en fin karakterskuespiller som kan brukes i de fleste sammenhenger.

Ut februar er Nielsen deltager på en utstilling av nordiske tegneserier i Museum of Modern Art i Rijeka, Kroatia. Men Nielsen er mest frustrert over den type oppmerksomhet serier får i media. Som regel er det langt lettere å få oppmerksomhet rundt museumsutstillinger, jubileer og fenomener enn når man har gitt ut et helt nytt verk.

– Egentlig er jeg i mediestreik fordi norske aviser ikke tar tegneserier seriøst. Med enkelte unntak er det ingen som anmelder serier, og jeg er lei av å stille opp i alle slags artikler: enten det handler om narvere eller skofetisjisme.

Nielsens hjertebarn for tiden er heftet Weltschmerz, som har kommet med sju numre.

– Jeg har mange ideer som hverken passer inn i et album eller en avisserie. I et hefte kan man få plass til det meste, både lange og korte historier, samtidig som det kommer ut relativt ofte. Men det selger dessverre ganske dårlig, innrømmer Nielsen.

PS! Christopher Nielsen arbeider også med regi på en kommende NRK-tegnefilmserie med sine egne figurer Narverne.

Christopher Nielsen –  seriografi (anno 1999):
Fedme
Rummpfftillftooo
#1-3
Gateavisa sommerekstra 1985
En fettsugers bekjennelser
Jazzbasillen
Fümms Bö
Blitz Tours (svensk utgave)
Weltschmerz #1-7
To trøtte typer spessial
To trøtte typer narver spessial
To trøtte typer jule spessial

8 kommentar

  1. […] er det de sterke figurene som brenner seg fast i folks bevissthet: Socker-Conny, Rocky, Arne And, To trøtte typer, Pondus og […]

  2. […] Arild Wærness, ”general” for Raptusfestivalen. – Jazzbasillen av Christopher Nielsen. Norges dyktigste serieskaper, muligens genial på sin måte. Jazzbasillen […]

  3. […] Jokke & Valentinerne-omslagene til Jokkes bror, Christopher Nielsen, pluss hans serieroman Jazzbasillen. Robert Crumb har også mange bra musikkreferanser, synes Tor Ærlig, som får Jokke-støtte fra […]

  4. […] beste norske serie 1. Jazzbasillen av Christopher Nielsen. 2. De knyttede never av Steffen Kverneland. 3. Sagaen om Klepto av […]

  5. […] om Nielsen her, her , her , her og […]

  6. […] salgstall for samlingene med Christopher Nielsen. Sistnevnte har også hatt suksess med tv-serien To trøtte typer og arbeider for tiden med en animert langfilm med budsjett på titalls millioner […]

  7. […] i boks. Det kommer til å bli en litt dårligere og langt billigere variant av Christopher Nielsens Slipp Jimmy fri. Den har jeg sett i en råversjon, og den er helt fantastisk. Det må være tidenes beste norske […]

  8. […] Til tider blir riktig nok eksperimenteringstrangen så påtrengende at en minnes om serieskaperen Christopher Nielsens lettere parodiske avantgardistband som alltid stiller spørsmålet ”bra, men er’e […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: