Kategorier
Musikk

En liten hyllest til Evan Dando

Med It’s A Shame About Ray og Come On Feel The Lemonheads ble Evan Dando grungegenerasjonens supersmukkas og svar på Gram Parsons i samme person. De to albumene er essensielle, men solodebuten var ikke like spennende.

Evan Dando
Baby I’m Bored
Clearspot/Breath Of Salt Walter Records/Tuba
4/6

Det er synd med Evan. Smukkasen i The Lemonheads sto med It’s a Shame About Ray og Come on Feel the Lemonheads fram som grungegenerasjonens Gram Parsons og hadde alt. Helt til han klarte å søle bort karrieren ved hjelp av store mengder dop, fyll og skandaler. Mannen forsvant i siste halvdel av 90-tallet, og selv om han i 2000 dukket opp igjen med diverse bandprosjekter, konserter og en liveplate hadde vi vel egentlig gitt opp håpet om en ny plate.

Sammenlignet med høydepunktene fra det tidlige 90-tall er Baby I’m Bored en skuffelse, men med Dandos forhistorie er det gledelig nok å høre at mannen fortsatt lever og har stemmen i behold.

Albumet er preget av samme mørkt melankolske countrygrunge som gjorde at vi falt for Lemonheads, bare hakket mer lavmælt og beskjedent. Selv om helhetsinntrykket er noe slitent, er det i alle fall nok å glede seg over for gamle Dando-venner her. Velkommen tilbake!

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.




Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

Ett svar på “En liten hyllest til Evan Dando”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..